Ordliste

nn Personar   »   ad ЦIыфхэр

1 [ein]

Personar

Personar

1 [зы]

1 [zy]

ЦIыфхэр

CIyfhjer

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Adyghe Spel Meir
eg с- с_ с- -- сэ 0
C--f-jer C_______ C-y-h-e- -------- CIyfhjer
eg og du сэ--- о-рэ с____ о___ с-р-э о-р- ---------- сэррэ оррэ 0
CI---j-r C_______ C-y-h-e- -------- CIyfhjer
vi to т- т---о т_ т____ т- т-т-о -------- тэ титIо 0
s-e s__ s-e --- sje
han а--(х-ул---г-) а_ (__________ а- (-ъ-л-ф-г-) -------------- ар (хъулъфыгъ) 0
s-e s__ s-e --- sje
han og ho а-р- (х--лъф-г---а--- (---л----ъ) а___ (__________ а___ (__________ а-р- (-ъ-л-ф-г-) а-р- (-з-л-ф-г-) --------------------------------- аррэ (хъулъфыгъ) аррэ (бзылъфыгъ) 0
s-e s__ s-e --- sje
dei to ахэр т--ри а___ т____ а-э- т-у-и ---------- ахэр тIури 0
s--r-j- or-je s______ o____ s-e-r-e o-r-e ------------- sjerrje orrje
mannen х---ъ-ы-ъ х________ х-у-ъ-ы-ъ --------- хъулъфыгъ 0
s----je o--je s______ o____ s-e-r-e o-r-e ------------- sjerrje orrje
kvinna б---ъф--ъ б________ б-ы-ъ-ы-ъ --------- бзылъфыгъ 0
s--r-je -rr-e s______ o____ s-e-r-e o-r-e ------------- sjerrje orrje
barnet са--й с____ с-б-й ----- сабый 0
tj- t---o t__ t____ t-e t-t-o --------- tje titIo
ein familie унаг-о у_____ у-а-ъ- ------ унагъо 0
tj- ti-Io t__ t____ t-e t-t-o --------- tje titIo
familien min с-ун-г-о с_______ с-у-а-ъ- -------- сиунагъо 0
t-e-titIo t__ t____ t-e t-t-o --------- tje titIo
Familien min er her. Сиу--------щ -ыI. С_______ м__ щ___ С-у-а-ъ- м-щ щ-I- ----------------- Сиунагъо мыщ щыI. 0
ar--hulf--) a_ (_______ a- (-u-f-g- ----------- ar (hulfyg)
Eg er her. Сэ мыщ-с---I. С_ м__ с_____ С- м-щ с-щ-I- ------------- Сэ мыщ сыщыI. 0
ar (-u--y-) a_ (_______ a- (-u-f-g- ----------- ar (hulfyg)
Du er her. О-м---у-ы-. О м__ у____ О м-щ у-ы-. ----------- О мыщ ущыI. 0
ar --u--yg) a_ (_______ a- (-u-f-g- ----------- ar (hulfyg)
Han er her, og ho er her. Ар-(---л-фыгъ) --щ-----ык---ар--бз-------- мыщ щ--. А_ (__________ м__ щ__ ы___ а_ (__________ м__ щ___ А- (-ъ-л-ф-г-) м-щ щ-I ы-I- а- (-з-л-ф-г-) м-щ щ-I- --------------------------------------------------- Ар (хъулъфыгъ) мыщ щыI ыкIи ар (бзылъфыгъ) мыщ щыI. 0
a-r-----u-fy---a--j- (b-y---g) a____ (_______ a____ (________ a-r-e (-u-f-g- a-r-e (-z-l-y-) ------------------------------ arrje (hulfyg) arrje (bzylfyg)
Vi er her Т- -ыщ--ы--I. Т_ м__ т_____ Т- м-щ т-щ-I- ------------- Тэ мыщ тыщыI. 0
a-rj--(hulf--) ---je (bzy-f--) a____ (_______ a____ (________ a-r-e (-u-f-g- a-r-e (-z-l-y-) ------------------------------ arrje (hulfyg) arrje (bzylfyg)
De er her. Ш-о м-- ш-у---. Ш__ м__ ш______ Ш-о м-щ ш-у-ы-. --------------- Шъо мыщ шъущыI. 0
arrje--hu-fy-- arr---(b----yg) a____ (_______ a____ (________ a-r-e (-u-f-g- a-r-e (-z-l-y-) ------------------------------ arrje (hulfyg) arrje (bzylfyg)
Dei er her alle saman. А----зэкIэ м-щ --I--. А___ з____ м__ щ_____ А-э- з-к-э м-щ щ-I-х- --------------------- Ахэр зэкIэ мыщ щыIэх. 0
ahj-- tIu-i a____ t____ a-j-r t-u-i ----------- ahjer tIuri

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Adyghe (1-100) MP3 Adyghe (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!