Ordliste

nn Lese og skrive   »   mk Читање и пишување

6 [seks]

Lese og skrive

Lese og skrive

6 [шест]

6 [shyest]

Читање и пишување

Chitaњye i pishoovaњye

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Eg les. Ј-с чи---. Ј__ ч_____ Ј-с ч-т-м- ---------- Јас читам. 0
Ј-- -h---m. Ј__ c______ Ј-s c-i-a-. ----------- Јas chitam.
Eg les ein bokstav. Јас--ит-м---на б-кв-. Ј__ ч____ е___ б_____ Ј-с ч-т-м е-н- б-к-а- --------------------- Јас читам една буква. 0
Ј-s c---am--e--a-b--k--. Ј__ c_____ y____ b______ Ј-s c-i-a- y-d-a b-o-v-. ------------------------ Јas chitam yedna bookva.
Eg les eit ord. Ј-с -ит-- е-------р. Ј__ ч____ е___ з____ Ј-с ч-т-м е-е- з-о-. -------------------- Јас читам еден збор. 0
Ј-- ---ta- ye-ye- ---r. Ј__ c_____ y_____ z____ Ј-s c-i-a- y-d-e- z-o-. ----------------------- Јas chitam yedyen zbor.
Eg les ei setning. Ј----итам едн- реч-н---. Ј__ ч____ е___ р________ Ј-с ч-т-м е-н- р-ч-н-ц-. ------------------------ Јас читам една реченица. 0
Ј-s-c--t---yed-a-r-e--yenit--. Ј__ c_____ y____ r____________ Ј-s c-i-a- y-d-a r-e-h-e-i-z-. ------------------------------ Јas chitam yedna ryechyenitza.
Eg les eit brev. Јас-ч-т-----н---и--о. Ј__ ч____ е___ п_____ Ј-с ч-т-м е-н- п-с-о- --------------------- Јас читам едно писмо. 0
Јa- c-ita---e--- pismo. Ј__ c_____ y____ p_____ Ј-s c-i-a- y-d-o p-s-o- ----------------------- Јas chitam yedno pismo.
Eg les ei bok. Ја--ч-та--една-к-иг-. Ј__ ч____ е___ к_____ Ј-с ч-т-м е-н- к-и-а- --------------------- Јас читам една книга. 0
Ј-- ---tam-yed-- -ni--a. Ј__ c_____ y____ k______ Ј-s c-i-a- y-d-a k-i-u-. ------------------------ Јas chitam yedna knigua.
Eg les. Ја- ч--а-. Ј__ ч_____ Ј-с ч-т-м- ---------- Јас читам. 0
Ј---ch-ta-. Ј__ c______ Ј-s c-i-a-. ----------- Јas chitam.
Du les. Ти -и--ш. Т_ ч_____ Т- ч-т-ш- --------- Ти читаш. 0
Ti -hi---h. T_ c_______ T- c-i-a-h- ----------- Ti chitash.
Han les. Т-- ч-т-. Т__ ч____ Т-ј ч-т-. --------- Тој чита. 0
To----i-a. T__ c_____ T-ј c-i-a- ---------- Toј chita.
Eg skriv. Ј---пишува-. Ј__ п_______ Ј-с п-ш-в-м- ------------ Јас пишувам. 0
Ј---pisho-v-m. Ј__ p_________ Ј-s p-s-o-v-m- -------------- Јas pishoovam.
Eg skriv ein bokstav. Ј-------в-м--д-------а. Ј__ п______ е___ б_____ Ј-с п-ш-в-м е-н- б-к-а- ----------------------- Јас пишувам една буква. 0
Ј-s--is-----m-y-d-a-bo-kva. Ј__ p________ y____ b______ Ј-s p-s-o-v-m y-d-a b-o-v-. --------------------------- Јas pishoovam yedna bookva.
Eg skriv eit ord. Јас пи-ув-- ед-н-зб-р. Ј__ п______ е___ з____ Ј-с п-ш-в-м е-е- з-о-. ---------------------- Јас пишувам еден збор. 0
Јa- -----o-am -----n-z---. Ј__ p________ y_____ z____ Ј-s p-s-o-v-m y-d-e- z-o-. -------------------------- Јas pishoovam yedyen zbor.
Eg skriv ei setning. Ј--------а---д-а-рече---а. Ј__ п______ е___ р________ Ј-с п-ш-в-м е-н- р-ч-н-ц-. -------------------------- Јас пишувам една реченица. 0
Ј-s pishoo-am--e--a ---chye-----. Ј__ p________ y____ r____________ Ј-s p-s-o-v-m y-d-a r-e-h-e-i-z-. --------------------------------- Јas pishoovam yedna ryechyenitza.
Eg skriv eit brev. Ј-- пи-ува- --но --смо. Ј__ п______ е___ п_____ Ј-с п-ш-в-м е-н- п-с-о- ----------------------- Јас пишувам едно писмо. 0
Јa------o---- yedno-pi--o. Ј__ p________ y____ p_____ Ј-s p-s-o-v-m y-d-o p-s-o- -------------------------- Јas pishoovam yedno pismo.
Eg skriv ei bok. Ј----и-у-а---д-- кн--а. Ј__ п______ е___ к_____ Ј-с п-ш-в-м е-н- к-и-а- ----------------------- Јас пишувам една книга. 0
Јa---ish--v-m---dna---i-ua. Ј__ p________ y____ k______ Ј-s p-s-o-v-m y-d-a k-i-u-. --------------------------- Јas pishoovam yedna knigua.
Eg skriv. Ја- п--у---. Ј__ п_______ Ј-с п-ш-в-м- ------------ Јас пишувам. 0
Ј---pis-o-vam. Ј__ p_________ Ј-s p-s-o-v-m- -------------- Јas pishoovam.
Du skriv. Т---иш-в--. Т_ п_______ Т- п-ш-в-ш- ----------- Ти пишуваш. 0
T----sh----s-. T_ p__________ T- p-s-o-v-s-. -------------- Ti pishoovash.
Han skriv. То--пиш-в-. Т__ п______ Т-ј п-ш-в-. ----------- Тој пишува. 0
T-- pishoov-. T__ p________ T-ј p-s-o-v-. ------------- Toј pishoova.

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!