Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   it In Hotel – Arrivo

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [ventisette]

In Hotel – Arrivo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Har de eit ledig rom? H- u---c--era li-era? H_ u__ c_____ l______ H- u-a c-m-r- l-b-r-? --------------------- Ha una camera libera? 0
Eg har reservert rom. H----en-tat- u-a---me-a. H_ p________ u__ c______ H- p-e-o-a-o u-a c-m-r-. ------------------------ Ho prenotato una camera. 0
Eg heiter Møller. M--c--a-o-Müll--. M_ c_____ M______ M- c-i-m- M-l-e-. ----------------- Mi chiamo Müller. 0
Eg treng eit enkeltrom. Ho--i--g-- d- -na ca--ra---ngola. H_ b______ d_ u__ c_____ s_______ H- b-s-g-o d- u-a c-m-r- s-n-o-a- --------------------------------- Ho bisogno di una camera singola. 0
Eg treng eit dobbeltrom. H- ----gno--- --a c--e-a-dop--a. H_ b______ d_ u__ c_____ d______ H- b-s-g-o d- u-a c-m-r- d-p-i-. -------------------------------- Ho bisogno di una camera doppia. 0
Kva kostar rommet per natt? Q-a--o c-sta -a --me-- ------e? Q_____ c____ l_ c_____ a n_____ Q-a-t- c-s-a l- c-m-r- a n-t-e- ------------------------------- Quanto costa la camera a notte? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. V-rrei u---ca--ra-c-n--agn-. V_____ u__ c_____ c__ b_____ V-r-e- u-a c-m-r- c-n b-g-o- ---------------------------- Vorrei una camera con bagno. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Vo--ei --a ca--ra-c------cia. V_____ u__ c_____ c__ d______ V-r-e- u-a c-m-r- c-n d-c-i-. ----------------------------- Vorrei una camera con doccia. 0
Kan eg få sjå på rommet? P-sso --de-- la-----r-? P____ v_____ l_ c______ P-s-o v-d-r- l- c-m-r-? ----------------------- Posso vedere la camera? 0
Er det ein garasje her? C-- u---ara-e-qu-? C__ u_ g_____ q___ C-è u- g-r-g- q-i- ------------------ C’è un garage qui? 0
Er det ein safe her? C-è--na cass---r-- -u-? C__ u__ c_________ q___ C-è u-a c-s-a-o-t- q-i- ----------------------- C’è una cassaforte qui? 0
Er det ein faks her? C-è--n---x qu-? C__ u_ f__ q___ C-è u- f-x q-i- --------------- C’è un fax qui? 0
Flott, eg tek rommet. B-ne, pr---o-l--ca-e--. B____ p_____ l_ c______ B-n-, p-e-d- l- c-m-r-. ----------------------- Bene, prendo la camera. 0
Her er nøklane. Ecc--le--hia-i. E___ l_ c______ E-c- l- c-i-v-. --------------- Ecco le chiavi. 0
Her er bagasjen min. E-co---miei-baga---. E___ i m___ b_______ E-c- i m-e- b-g-g-i- -------------------- Ecco i miei bagagli. 0
Når er det frukost? A-che o-- ----l- -olazi-ne? A c__ o__ c__ l_ c_________ A c-e o-a c-è l- c-l-z-o-e- --------------------------- A che ora c’è la colazione? 0
Når er det middag? A ch- o-a c---il --a--o? A c__ o__ c__ i_ p______ A c-e o-a c-è i- p-a-z-? ------------------------ A che ora c’è il pranzo? 0
Når er det kveldsmat? A-ch- ora --è la----a? A c__ o__ c__ l_ c____ A c-e o-a c-è l- c-n-? ---------------------- A che ora c’è la cena? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.