Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   zh 在宾馆–到达

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27[二十七]

27 [Èrshíqī]

在宾馆–到达

zài bīnguǎn – dàodá

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Har de eit ledig rom? 您 有 一- --- - ? 您 有 一_ 空__ 吗 ? 您 有 一- 空-间 吗 ? -------------- 您 有 一个 空房间 吗 ? 0
zài -īn-uǎn-- dào-á z__ b______ – d____ z-i b-n-u-n – d-o-á ------------------- zài bīnguǎn – dàodá
Eg har reservert rom. 我 --- 一个 -- 。 我 定 了 一_ 房_ 。 我 定 了 一- 房- 。 ------------- 我 定 了 一个 房间 。 0
z-- --ngu-n --d---á z__ b______ – d____ z-i b-n-u-n – d-o-á ------------------- zài bīnguǎn – dàodá
Eg heiter Møller. 我的 -- --米勒-。 我_ 名_ 是 米_ 。 我- 名- 是 米- 。 ------------ 我的 名字 是 米勒 。 0
n-n yǒu yīgè k--g--á--jiā- -a? n__ y__ y___ k___ f_______ m__ n-n y-u y-g- k-n- f-n-j-ā- m-? ------------------------------ nín yǒu yīgè kōng fángjiān ma?
Eg treng eit enkeltrom. 我 需---个 单人- 。 我 需_ 一_ 单__ 。 我 需- 一- 单-间 。 ------------- 我 需要 一个 单人间 。 0
n-n -ǒ---īgè-kō-- f-ng--ā- --? n__ y__ y___ k___ f_______ m__ n-n y-u y-g- k-n- f-n-j-ā- m-? ------------------------------ nín yǒu yīgè kōng fángjiān ma?
Eg treng eit dobbeltrom. 我 -要-一个 双-间-。 我 需_ 一_ 双__ 。 我 需- 一- 双-间 。 ------------- 我 需要 一个 双人间 。 0
n---yǒu y-gè -ōn- ---g-i---m-? n__ y__ y___ k___ f_______ m__ n-n y-u y-g- k-n- f-n-j-ā- m-? ------------------------------ nín yǒu yīgè kōng fángjiān ma?
Kva kostar rommet per natt? 这- 房间--晚-- -少- ? 这_ 房_ 每_ 要 多__ ? 这- 房- 每- 要 多-钱 ? ---------------- 这个 房间 每晚 要 多少钱 ? 0
W- --n--e-yīg---án-ji--. W_ d_____ y___ f________ W- d-n-l- y-g- f-n-j-ā-. ------------------------ Wǒ dìngle yīgè fángjiān.
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. 我-需要 -个 --盆--房间-。 我 需_ 一_ 带___ 房_ 。 我 需- 一- 带-盆- 房- 。 ----------------- 我 需要 一个 带浴盆的 房间 。 0
Wǒ d-n--e yī-----n-jiā-. W_ d_____ y___ f________ W- d-n-l- y-g- f-n-j-ā-. ------------------------ Wǒ dìngle yīgè fángjiān.
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. 我 -要----带淋-的 -间 。 我 需_ 一_ 带___ 房_ 。 我 需- 一- 带-浴- 房- 。 ----------------- 我 需要 一个 带淋浴的 房间 。 0
Wǒ-d-n-l---ī-è ---gj-ā-. W_ d_____ y___ f________ W- d-n-l- y-g- f-n-j-ā-. ------------------------ Wǒ dìngle yīgè fángjiān.
Kan eg få sjå på rommet? 我-能 -一下-房间 吗 ? 我 能 看__ 房_ 吗 ? 我 能 看-下 房- 吗 ? -------------- 我 能 看一下 房间 吗 ? 0
Wǒ -e-m-ngzì-sh- mǐ lēi. W_ d_ m_____ s__ m_ l___ W- d- m-n-z- s-ì m- l-i- ------------------------ Wǒ de míngzì shì mǐ lēi.
Er det ein garasje her? 这- --车- --? 这_ 有 车_ 吗 ? 这- 有 车- 吗 ? ----------- 这里 有 车库 吗 ? 0
Wǒ-de--íng-ì-s---mǐ --i. W_ d_ m_____ s__ m_ l___ W- d- m-n-z- s-ì m- l-i- ------------------------ Wǒ de míngzì shì mǐ lēi.
Er det ein safe her? 这里-有 保险--吗-? 这_ 有 保__ 吗 ? 这- 有 保-柜 吗 ? ------------ 这里 有 保险柜 吗 ? 0
Wǒ-de---ngzì--hì-mǐ--ēi. W_ d_ m_____ s__ m_ l___ W- d- m-n-z- s-ì m- l-i- ------------------------ Wǒ de míngzì shì mǐ lēi.
Er det ein faks her? 这里 --传真 --? 这_ 有 传_ 吗 ? 这- 有 传- 吗 ? ----------- 这里 有 传真 吗 ? 0
W----yà---ī-- -ā- -é-ji-n. W_ x____ y___ d__ r_______ W- x-y-o y-g- d-n r-n-i-n- -------------------------- Wǒ xūyào yīgè dān rénjiān.
Flott, eg tek rommet. 好--- -要 这个 房间 。 好_ 我 就_ 这_ 房_ 。 好- 我 就- 这- 房- 。 --------------- 好, 我 就要 这个 房间 。 0
Wǒ-x-yào-y--è-d-n ré-ji-n. W_ x____ y___ d__ r_______ W- x-y-o y-g- d-n r-n-i-n- -------------------------- Wǒ xūyào yīgè dān rénjiān.
Her er nøklane. 这---间-钥--。 这_ 房_ 钥_ 。 这- 房- 钥- 。 ---------- 这是 房间 钥匙 。 0
W--x-y-- ---- -ā- ---j---. W_ x____ y___ d__ r_______ W- x-y-o y-g- d-n r-n-i-n- -------------------------- Wǒ xūyào yīgè dān rénjiān.
Her er bagasjen min. 这是-我的-行李 。 这_ 我_ 行_ 。 这- 我- 行- 。 ---------- 这是 我的 行李 。 0
W- -ūy-o yīg--sh-ā-- r-n----. W_ x____ y___ s_____ r_______ W- x-y-o y-g- s-u-n- r-n-i-n- ----------------------------- Wǒ xūyào yīgè shuāng rénjiān.
Når er det frukost? 早餐 几点 ---? 早_ 几_ 开_ ? 早- 几- 开- ? ---------- 早餐 几点 开始 ? 0
W---ū--o-y-gè--h-ān---énj--n. W_ x____ y___ s_____ r_______ W- x-y-o y-g- s-u-n- r-n-i-n- ----------------------------- Wǒ xūyào yīgè shuāng rénjiān.
Når er det middag? 午- -- 开--? 午_ 几_ 开_ ? 午- 几- 开- ? ---------- 午饭 几点 开始 ? 0
Wǒ ---ào -ī-è -h--ng-rén--ā-. W_ x____ y___ s_____ r_______ W- x-y-o y-g- s-u-n- r-n-i-n- ----------------------------- Wǒ xūyào yīgè shuāng rénjiān.
Når er det kveldsmat? 晚饭 ---开--? 晚_ 几_ 开_ ? 晚- 几- 开- ? ---------- 晚饭 几点 开始 ? 0
Z--g- -áng-iān-m----ǎ- -----u-s-ǎo-q---? Z____ f_______ m__ w__ y__ d______ q____ Z-è-e f-n-j-ā- m-i w-n y-o d-ō-h-o q-á-? ---------------------------------------- Zhège fángjiān měi wǎn yào duōshǎo qián?

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.