Ordliste

nn Vekedagar   »   zh 一周的七天

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9[九]

9 [Jiǔ]

一周的七天

yīzhōu de qītiān

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
måndag 星-一 星__ 星-一 --- 星期一 0
x-n--- yī x_____ y_ x-n-q- y- --------- xīngqí yī
tysdag 星期二 星__ 星-二 --- 星期二 0
x-ng--'-r x________ x-n-q-'-r --------- xīngqí'èr
onsdag 星-三 星__ 星-三 --- 星期三 0
xī-----ān x________ x-n-q-s-n --------- xīngqísān
torsdag 星期四 星__ 星-四 --- 星期四 0
xīn--í-ì x_______ x-n-q-s- -------- xīngqísì
fredag 星期五 星__ 星-五 --- 星期五 0
xī-g-í-ǔ x_______ x-n-q-w- -------- xīngqíwǔ
laurdag 星期六 星__ 星-六 --- 星期六 0
xī-g-í-iù x________ x-n-q-l-ù --------- xīngqíliù
sundag 星---天 星____ 星-日-天 ----- 星期日/天 0
x-n-qír---t-ān x________ t___ x-n-q-r-/ t-ā- -------------- xīngqírì/ tiān
veka 周/-期/礼拜 周______ 周-星-/-拜 ------- 周/星期/礼拜 0
zh-u/-xī----- l-bài z____ x______ l____ z-ō-/ x-n-q-/ l-b-i ------------------- zhōu/ xīngqí/ lǐbài
frå måndag til sundag 从--- 到--日 /----- 到 -期天 从 周_ 到 周_ /_ 星__ 到 星__ 从 周- 到 周- /- 星-一 到 星-天 ---------------------- 从 周一 到 周日 /从 星期一 到 星期天 0
có-g ----yī---o -h-u --- có-g--ī-g-- ----à- -ī-gq-t--n c___ z_____ d__ z___ r__ c___ x_____ y_ d__ x_________ c-n- z-ō-y- d-o z-ō- r-/ c-n- x-n-q- y- d-o x-n-q-t-ā- ------------------------------------------------------ cóng zhōuyī dào zhōu rì/ cóng xīngqí yī dào xīngqítiān
Den fyrste dagen er måndag. 第---- 星期一 。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-一 。 ----------- 第一天 是 星期一 。 0
dì-y- t--- --ì-x-n-qí --. d_ y_ t___ s__ x_____ y__ d- y- t-ā- s-ì x-n-q- y-. ------------------------- dì yī tiān shì xīngqí yī.
Den andre dagen er tysdag. 第-天-是-星期二 。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-二 。 ----------- 第二天 是 星期二 。 0
Dì è- ---- s-ì --n--í'--. D_ è_ t___ s__ x_________ D- è- t-ā- s-ì x-n-q-'-r- ------------------------- Dì èr tiān shì xīngqí'èr.
Den tredje dagen er onsdag. 第-- 是---三-。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-三 。 ----------- 第三天 是 星期三 。 0
Dì --n -iān--h- x-n-qí-ān. D_ s__ t___ s__ x_________ D- s-n t-ā- s-ì x-n-q-s-n- -------------------------- Dì sān tiān shì xīngqísān.
Den fjerde dagen er torsdag. 第-天-是 星-- 。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-四 。 ----------- 第四天 是 星期四 。 0
D- s- ti-n s-- -----í--. D_ s_ t___ s__ x________ D- s- t-ā- s-ì x-n-q-s-. ------------------------ Dì sì tiān shì xīngqísì.
Den femte dagen er fredag. 第-天---星---。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-五 。 ----------- 第五天 是 星期五 。 0
D- -ǔ---ān --- x-n-qíw-. D_ w_ t___ s__ x________ D- w- t-ā- s-ì x-n-q-w-. ------------------------ Dì wǔ tiān shì xīngqíwǔ.
Den sjette dagen er laurdag. 第六天 是--期六 。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-六 。 ----------- 第六天 是 星期六 。 0
D- -iù ---- s-ì --n-qíl--. D_ l__ t___ s__ x_________ D- l-ù t-ā- s-ì x-n-q-l-ù- -------------------------- Dì liù tiān shì xīngqíliù.
Den sjuande dagen er sundag. 第七天 是-星期- 。 第__ 是 星__ 。 第-天 是 星-天 。 ----------- 第七天 是 星期天 。 0
D- -īt-ān---ì xī--qí----. D_ q_____ s__ x__________ D- q-t-ā- s-ì x-n-q-t-ā-. ------------------------- Dì qītiān shì xīngqítiān.
Det er sju dagar i veka. 一--星--有-七--。 一_ 星_ 有 七_ 。 一- 星- 有 七- 。 ------------ 一个 星期 有 七天 。 0
Yīg----ngq- y----ī tiā-. Y___ x_____ y__ q_ t____ Y-g- x-n-q- y-u q- t-ā-. ------------------------ Yīgè xīngqí yǒu qī tiān.
Vi arbeider berre fem dagar. 我们 -----五天 。 我_ 只 工_ 五_ 。 我- 只 工- 五- 。 ------------ 我们 只 工作 五天 。 0
W---n z----ōn---ò--------. W____ z__ g______ w_ t____ W-m-n z-ǐ g-n-z-ò w- t-ā-. -------------------------- Wǒmen zhǐ gōngzuò wǔ tiān.

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!