Ordliste

nn Eigedomspronomen 2   »   zh 物主代词2

67 [sekstisju]

Eigedomspronomen 2

Eigedomspronomen 2

67[六十七]

67 [Liùshíqī]

物主代词2

wù zhǔ dàicí 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
brillene 眼- 眼_ 眼- -- 眼镜 0
wù--hǔ -àic--2 w_ z__ d____ 2 w- z-ǔ d-i-í 2 -------------- wù zhǔ dàicí 2
Han har gløymt brillene sine. 他----的--镜 ----。 他 把 他_ 眼_ 忘 了 。 他 把 他- 眼- 忘 了 。 --------------- 他 把 他的 眼镜 忘 了 。 0
wù-zh--dàicí-2 w_ z__ d____ 2 w- z-ǔ d-i-í 2 -------------- wù zhǔ dàicí 2
Kvar har han brillene sine, då? 他的 -- 到底 在 哪-? 他_ 眼_ 到_ 在 哪 ? 他- 眼- 到- 在 哪 ? -------------- 他的 眼镜 到底 在 哪 ? 0
yǎ-j-ng y______ y-n-ì-g ------- yǎnjìng
klokka 钟-表 钟__ 钟-表 --- 钟,表 0
yǎ---ng y______ y-n-ì-g ------- yǎnjìng
Klokka hans er øydelagt. 他的---- - 。 他_ 表 坏 了 。 他- 表 坏 了 。 ---------- 他的 表 坏 了 。 0
yǎ-jìng y______ y-n-ì-g ------- yǎnjìng
Klokka heng på veggen. 钟--在 - - 。 钟 挂_ 墙 上 。 钟 挂- 墙 上 。 ---------- 钟 挂在 墙 上 。 0
tā bǎ -ā -- ----ìng---ng--. t_ b_ t_ d_ y______ w______ t- b- t- d- y-n-ì-g w-n-l-. --------------------------- tā bǎ tā de yǎnjìng wàngle.
passet 护- 护_ 护- -- 护照 0
tā-bǎ-t- d- ---jìng wàn-l-. t_ b_ t_ d_ y______ w______ t- b- t- d- y-n-ì-g w-n-l-. --------------------------- tā bǎ tā de yǎnjìng wàngle.
Han har mista passet sitt. 他-- 他的 -- 丢-- 。 他 把 他_ 护_ 丢 了 。 他 把 他- 护- 丢 了 。 --------------- 他 把 他的 护照 丢 了 。 0
tā ---tā--- -ǎnjì-g -à--l-. t_ b_ t_ d_ y______ w______ t- b- t- d- y-n-ì-g w-n-l-. --------------------------- tā bǎ tā de yǎnjìng wàngle.
Kvar har han passet sitt, då? 他--护- 到底-在--- ? 他_ 护_ 到_ 在 哪_ ? 他- 护- 到- 在 哪- ? --------------- 他的 护照 到底 在 哪里 ? 0
Tā--e y-----g d---ǐ---i-n-? T_ d_ y______ d____ z__ n__ T- d- y-n-ì-g d-o-ǐ z-i n-? --------------------------- Tā de yǎnjìng dàodǐ zài nǎ?
dei - deira 她-她的 她___ 她-她- ---- 她–她的 0
Tā de --nj--g d-od--z-i -ǎ? T_ d_ y______ d____ z__ n__ T- d- y-n-ì-g d-o-ǐ z-i n-? --------------------------- Tā de yǎnjìng dàodǐ zài nǎ?
Borna kan ikkje finne foreldra sine. 孩-们 不--找到-他们--父母 孩__ 不_ 找_ 他__ 父_ 孩-们 不- 找- 他-的 父- ---------------- 孩子们 不能 找到 他们的 父母 0
Tā -e y-njì-- -ào-ǐ -à- nǎ? T_ d_ y______ d____ z__ n__ T- d- y-n-ì-g d-o-ǐ z-i n-? --------------------------- Tā de yǎnjìng dàodǐ zài nǎ?
Men der er foreldra deira! 但- ----父母 来了 ! 但_ 他__ 父_ 来_ ! 但- 他-的 父- 来- ! -------------- 但是 他们的 父母 来了 ! 0
Z-ōng,--iǎo Z_____ b___ Z-ō-g- b-ǎ- ----------- Zhōng, biǎo
du - din 您--的 您___ 您-您- ---- 您–您的 0
Z-ō-g---i-o Z_____ b___ Z-ō-g- b-ǎ- ----------- Zhōng, biǎo
Korleis var turen din, herr Møller? 米-先生- 您- 旅行---样-? 米____ 您_ 旅_ 怎__ ? 米-先-, 您- 旅- 怎-样 ? ----------------- 米勒先生, 您的 旅行 怎么样 ? 0
Zhōn-,----o Z_____ b___ Z-ō-g- b-ǎ- ----------- Zhōng, biǎo
Kvar er kona di? 米勒-生, 您---- ---里-? 米____ 您_ 太_ 在 哪_ ? 米-先-, 您- 太- 在 哪- ? ------------------ 米勒先生, 您的 太太 在 哪里 ? 0
t- -e b--o huà-l-. t_ d_ b___ h______ t- d- b-ǎ- h-à-l-. ------------------ tā de biǎo huàile.
du - din 您–-的 您___ 您-您- ---- 您–您的 0
tā-de b-ǎo-h--ile. t_ d_ b___ h______ t- d- b-ǎ- h-à-l-. ------------------ tā de biǎo huàile.
Korleis var turen din, fru Smidt? 施----- ---旅----- ? 施_____ 您_ 旅_ 怎__ ? 施-特-士- 您- 旅- 怎-样 ? ------------------ 施密特女士, 您的 旅行 怎么样 ? 0
tā de -i-- h--il-. t_ d_ b___ h______ t- d- b-ǎ- h-à-l-. ------------------ tā de biǎo huàile.
Kvar er mannen din, fru Smidt? 施-特----您---- 在-哪- ? 施_____ 您_ 先_ 在 哪_ ? 施-特-士- 您- 先- 在 哪- ? ------------------- 施密特女士, 您的 先生 在 哪里 ? 0
Zh-n- -u----- qi-ng-sh-n-. Z____ g__ z__ q____ s_____ Z-ō-g g-à z-i q-á-g s-à-g- -------------------------- Zhōng guà zài qiáng shàng.

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!