Ordliste

nn Eigedomspronomen 2   »   ro Pronume posesive 2

67 [sekstisju]

Eigedomspronomen 2

Eigedomspronomen 2

67 [şaizeci şi şapte]

Pronume posesive 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
brillene o-----rii o________ o-h-l-r-i --------- ochelarii 0
Han har gløymt brillene sine. Ş--- ----t-oche-ar--. Ş___ u____ o_________ Ş--- u-t-t o-h-l-r-i- --------------------- Şi-a uitat ochelarii. 0
Kvar har han brillene sine, då? Unde-ş--a p-s -che--rii? U___ ş___ p__ o_________ U-d- ş--- p-s o-h-l-r-i- ------------------------ Unde şi-a pus ochelarii? 0
klokka ce-sul c_____ c-a-u- ------ ceasul 0
Klokka hans er øydelagt. Ceas-l--ui e-te stric-t. C_____ l__ e___ s_______ C-a-u- l-i e-t- s-r-c-t- ------------------------ Ceasul lui este stricat. 0
Klokka heng på veggen. Ceasu- at-rnă-p----r-t-. C_____ a_____ p_ p______ C-a-u- a-â-n- p- p-r-t-. ------------------------ Ceasul atârnă pe perete. 0
passet p--apor-ul p_________ p-ş-p-r-u- ---------- paşaportul 0
Han har mista passet sitt. Ş--a-pierdu- pa---o--ul. Ş___ p______ p__________ Ş--- p-e-d-t p-ş-p-r-u-. ------------------------ Şi-a pierdut paşaportul. 0
Kvar har han passet sitt, då? Un---şi-a-p-- paşa--r--l? U___ ş___ p__ p__________ U-d- ş--- p-s p-ş-p-r-u-? ------------------------- Unde şi-a pus paşaportul? 0
dei - deira ei-- al---r e_ – a_ l__ e- – a- l-r ----------- ei – al lor 0
Borna kan ikkje finne foreldra sine. C---ii nu--ş- po- -ăsi-păr----i. C_____ n_ î__ p__ g___ p________ C-p-i- n- î-i p-t g-s- p-r-n-i-. -------------------------------- Copiii nu îşi pot găsi părinţii. 0
Men der er foreldra deira! Dar --tă,-v-n--ări--i- ---! D__ i____ v__ p_______ l___ D-r i-t-, v-n p-r-n-i- l-r- --------------------------- Dar iată, vin părinţii lor! 0
du - din du------a-tră – -l du-ne-voa-t-ă d____________ – a_ d____________ d-m-e-v-a-t-ă – a- d-m-e-v-a-t-ă -------------------------------- dumneavoastră – al dumneavoastră 0
Korleis var turen din, herr Møller? Cu--- fo-t-ex---si--du-ne-voa-t---domnule-M-ller? C__ a f___ e_______ d____________ d______ M______ C-m a f-s- e-c-r-i- d-m-e-v-a-t-ă d-m-u-e M-l-e-? ------------------------------------------------- Cum a fost excursia dumneavoastră domnule Müller? 0
Kvar er kona di? Unde es-- --ţi--d--n-----s-r---o-nu-e -ü-ler? U___ e___ s____ d____________ d______ M______ U-d- e-t- s-ţ-a d-m-e-v-a-t-ă d-m-u-e M-l-e-? --------------------------------------------- Unde este soţia dumneavoastră domnule Müller? 0
du - din dum-e----s--- – - du--e-voa--ră d____________ – a d____________ d-m-e-v-a-t-ă – a d-m-e-v-a-t-ă ------------------------------- dumneavoastră – a dumneavoastră 0
Korleis var turen din, fru Smidt? Cu- - f-st exc-r-ia -u----vo-s-----oa--- -ch---t? C__ a f___ e_______ d____________ d_____ S_______ C-m a f-s- e-c-r-i- d-m-e-v-a-t-ă d-a-n- S-h-i-t- ------------------------------------------------- Cum a fost excursia dumneavoastră doamnă Schmidt? 0
Kvar er mannen din, fru Smidt? U--- -s-e--oţul d-mneavoa-t-- ---m-------id-? U___ e___ s____ d____________ d_____ S_______ U-d- e-t- s-ţ-l d-m-e-v-a-t-ă d-a-n- S-h-i-t- --------------------------------------------- Unde este soţul dumneavoastră doamnă Schmidt? 0

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!