Ordliste

nn Kroppsdelar   »   ro Părţile corpului omenesc

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [cincizeci şi opt]

Părţile corpului omenesc

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. D-s--ez un o-. D______ u_ o__ D-s-n-z u- o-. -------------- Desenez un om. 0
Fyrst hovudet. Ma---n--- -a-ul. M__ î____ c_____ M-i î-t-i c-p-l- ---------------- Mai întâi capul. 0
Mannen har på seg ein hatt. Om---po--t- o-pă-ă---. O___ p_____ o p_______ O-u- p-a-t- o p-l-r-e- ---------------------- Omul poartă o pălărie. 0
Du ser ikkje håret. P---l-n---e --de. P____ n_ s_ v____ P-r-l n- s- v-d-. ----------------- Părul nu se vede. 0
Du ser ikkje øyro heller. Şi-n-ci urec--le-nu s- -ă-. Ş_ n___ u_______ n_ s_ v___ Ş- n-c- u-e-h-l- n- s- v-d- --------------------------- Şi nici urechile nu se văd. 0
Du ser ikkje ryggen heller. Nic- --a-el- -u-se -e-e. N___ s______ n_ s_ v____ N-c- s-a-e-e n- s- v-d-. ------------------------ Nici spatele nu se vede. 0
Eg teiknar augo og munnen. D-s-nez-o-h-- şi -u-a. D______ o____ ş_ g____ D-s-n-z o-h-i ş- g-r-. ---------------------- Desenez ochii şi gura. 0
Mannen dansar og ler. Om-- ---sea-ă-şi râde. O___ d_______ ş_ r____ O-u- d-n-e-z- ş- r-d-. ---------------------- Omul dansează şi râde. 0
Mannen har lang nase. O--- -re u--n---l-n-. O___ a__ u_ n__ l____ O-u- a-e u- n-s l-n-. --------------------- Omul are un nas lung. 0
Han har ein stokk i handa. Ţi-- un--a--o--î--mâ---. Ţ___ u_ b_____ î_ m_____ Ţ-n- u- b-s-o- î- m-i-i- ------------------------ Ţine un baston în mâini. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. P-------i -- --l-r î- ---ul--â---ui. P_____ ş_ u_ f____ î_ j____ g_______ P-a-t- ş- u- f-l-r î- j-r-l g-t-l-i- ------------------------------------ Poartă şi un fular în jurul gâtului. 0
Det er vinter, og det er kaldt. E--- --r---ş----t--f--g. E___ i____ ş_ e___ f____ E-t- i-r-ă ş- e-t- f-i-. ------------------------ Este iarnă şi este frig. 0
Armane er kraftige. Br---le-su-t--utern-ce. B______ s___ p_________ B-a-e-e s-n- p-t-r-i-e- ----------------------- Braţele sunt puternice. 0
Beina er òg kraftige. Ş---i-io--e--------p--er--ce. Ş_ p_________ s___ p_________ Ş- p-c-o-r-l- s-n- p-t-r-i-e- ----------------------------- Şi picioarele sunt puternice. 0
Mannen er av snø. Om-l-e----di- z--a-ă. O___ e___ d__ z______ O-u- e-t- d-n z-p-d-. --------------------- Omul este din zăpadă. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. N- poart- ---ta-o-i -----lt--. N_ p_____ p________ ş_ p______ N- p-a-t- p-n-a-o-i ş- p-l-o-. ------------------------------ Nu poartă pantaloni şi palton. 0
Men mannen frys ikkje. Da--om--ui nu-i---te-f---. D__ o_____ n___ e___ f____ D-r o-u-u- n--- e-t- f-i-. -------------------------- Dar omului nu-i este frig. 0
Det er ein snømann. Este un-om -- zăp-d-. E___ u_ o_ d_ z______ E-t- u- o- d- z-p-d-. --------------------- Este un om de zăpadă. 0

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...