Ordliste

nn Kroppsdelar   »   am የሰውነት ክፍሎች

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [ሃምሣ ስምንት]

58 [ሃምሣ ስምንት]

የሰውነት ክፍሎች

yesewineti ākalochi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Eg teiknar ein mann. እ- ሰው እየሳልኩ--ነ-። እ_ ሰ_ እ_____ ነ__ እ- ሰ- እ-ሳ-ኩ- ነ-። ---------------- እኔ ሰው እየሳልኩኝ ነው። 0
y--e-in--- ākal--hi y_________ ā_______ y-s-w-n-t- ā-a-o-h- ------------------- yesewineti ākalochi
Fyrst hovudet. መጀመሪያ-ጭ-ቅ-ት መ____ ጭ____ መ-መ-ያ ጭ-ቅ-ት ----------- መጀመሪያ ጭንቅላት 0
yesew-neti-ā-alo-hi y_________ ā_______ y-s-w-n-t- ā-a-o-h- ------------------- yesewineti ākalochi
Mannen har på seg ein hatt. ሰውየው-ኮፍ- አ-ርጋል። ሰ___ ኮ__ አ_____ ሰ-የ- ኮ-ያ አ-ር-ል- --------------- ሰውየው ኮፍያ አድርጋል። 0
inē -e-- i--s-l-k--y---ewi. i__ s___ i___________ n____ i-ē s-w- i-e-a-i-u-y- n-w-. --------------------------- inē sewi iyesalikunyi newi.
Du ser ikkje håret. ፀ-ሩ---ታ-ም። ፀ__ አ_____ ፀ-ሩ አ-ታ-ም- ---------- ፀጉሩ አይታይም። 0
inē s----iye------ny- ne--. i__ s___ i___________ n____ i-ē s-w- i-e-a-i-u-y- n-w-. --------------------------- inē sewi iyesalikunyi newi.
Du ser ikkje øyro heller. ጆ-ውም-አ-ታይ-። ጆ___ አ_____ ጆ-ው- አ-ታ-ም- ----------- ጆሮውም አይታይም። 0
inē --wi-i-e--l--u--i-n-w-. i__ s___ i___________ n____ i-ē s-w- i-e-a-i-u-y- n-w-. --------------------------- inē sewi iyesalikunyi newi.
Du ser ikkje ryggen heller. ጆ-ባውም--ይታ-ም። ጆ____ አ_____ ጆ-ባ-ም አ-ታ-ም- ------------ ጆርባውም አይታይም። 0
m-jem--ī-a-ch’-----il--i m_________ c____________ m-j-m-r-y- c-’-n-k-i-a-i ------------------------ mejemerīya ch’inik’ilati
Eg teiknar augo og munnen. አይ-ቹን--- --ን እ-ሳ--ኝ ነው። አ____ እ_ አ__ እ_____ ነ__ አ-ኖ-ን እ- አ-ን እ-ሳ-ኩ- ነ-። ----------------------- አይኖቹን እና አፉን እየሳልኩኝ ነው። 0
m-je---ī-a-ch--n---ila-i m_________ c____________ m-j-m-r-y- c-’-n-k-i-a-i ------------------------ mejemerīya ch’inik’ilati
Mannen dansar og ler. ሰው-ው---ደ--ና--የ-----። ሰ___ እ_____ እ___ ነ__ ሰ-የ- እ-ደ-ሰ- እ-ሳ- ነ-። -------------------- ሰውየው እየደነሰና እየሳቀ ነው። 0
m---m----a ---i-i--i-a-i m_________ c____________ m-j-m-r-y- c-’-n-k-i-a-i ------------------------ mejemerīya ch’inik’ilati
Mannen har lang nase. ሰው---ረ-ም አ-ንጫ --ው። ሰ___ ረ__ አ___ አ___ ሰ-የ- ረ-ም አ-ን- አ-ው- ------------------ ሰውየው ረጅም አፍንጫ አለው። 0
s-wi-e-i --fiy- -diri---i. s_______ k_____ ā_________ s-w-y-w- k-f-y- ā-i-i-a-i- -------------------------- sewiyewi kofiya ādirigali.
Han har ein stokk i handa. እ--በእ-- ቆ-ቆሮ--ዟ-። እ_ በ___ ቆ___ ይ___ እ- በ-ጆ- ቆ-ቆ- ይ-ል- ----------------- እሱ በእጆቹ ቆርቆሮ ይዟል። 0
sewi--wi--ofi-- ād-ri-a--. s_______ k_____ ā_________ s-w-y-w- k-f-y- ā-i-i-a-i- -------------------------- sewiyewi kofiya ādirigali.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. አ-ገ- -- ሻር--አ--ጋ-። አ___ ላ_ ሻ__ አ_____ አ-ገ- ላ- ሻ-ብ አ-ር-ል- ------------------ አንገቱ ላይ ሻርብ አድርጋል። 0
sewi-e-i --fiya ā----ga-i. s_______ k_____ ā_________ s-w-y-w- k-f-y- ā-i-i-a-i- -------------------------- sewiyewi kofiya ādirigali.
Det er vinter, og det er kaldt. ክረ-ትና----- ነ-። ክ____ ቀ___ ነ__ ክ-ም-ና ቀ-ቃ- ነ-። -------------- ክረምትና ቀዝቃዛ ነው። 0
t͟--eguru āy---y--i. t͟_______ ā_________ t-s-e-u-u ā-i-a-i-i- -------------------- t͟s’eguru āyitayimi.
Armane er kraftige. እ-- ጠ--- --ው። እ__ ጠ___ ና___ እ-ቹ ጠ-ካ- ና-ው- ------------- እጆቹ ጠንካራ ናቸው። 0
t͟------- ā----y-mi. t͟_______ ā_________ t-s-e-u-u ā-i-a-i-i- -------------------- t͟s’eguru āyitayimi.
Beina er òg kraftige. እግ-ቹ- ጠን----ቸ-። እ____ ጠ___ ና___ እ-ሮ-ም ጠ-ካ- ና-ው- --------------- እግሮቹም ጠንካራ ናቸው። 0
t͟--e--r- āy---y-mi. t͟_______ ā_________ t-s-e-u-u ā-i-a-i-i- -------------------- t͟s’eguru āyitayimi.
Mannen er av snø. ሰ-የ- ከ--ዶ ---ራ-ነው። ሰ___ ከ___ የ___ ነ__ ሰ-የ- ከ-ረ- የ-ሰ- ነ-። ------------------ ሰውየው ከበረዶ የተሰራ ነው። 0
j-ro--m- āyit-yimi. j_______ ā_________ j-r-w-m- ā-i-a-i-i- ------------------- jorowimi āyitayimi.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. ሰ-የ--ሱ-ም---ም --በሰም። ሰ___ ሱ__ ኮ__ አ_____ ሰ-የ- ሱ-ም ኮ-ም አ-በ-ም- ------------------- ሰውየው ሱሪም ኮትም አለበሰም። 0
joro-imi -yi-ayi-i. j_______ ā_________ j-r-w-m- ā-i-a-i-i- ------------------- jorowimi āyitayimi.
Men mannen frys ikkje. ግ- -ው-ው አ-በረ-ውም። ግ_ ሰ___ አ_______ ግ- ሰ-የ- አ-በ-ደ-ም- ---------------- ግን ሰውየው አልበረደውም። 0
jorowi-i-ā-i--yi--. j_______ ā_________ j-r-w-m- ā-i-a-i-i- ------------------- jorowimi āyitayimi.
Det er ein snømann. እ---በረዶ--ው-ነው። እ_ የ___ ሰ_ ነ__ እ- የ-ረ- ሰ- ነ-። -------------- እሱ የበረዶ ሰው ነው። 0
jorib-wi-- ---t-y--i. j_________ ā_________ j-r-b-w-m- ā-i-a-i-i- --------------------- joribawimi āyitayimi.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...