Ordliste

nn stor - liten   »   am ትልቅ ትንሽ

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [ስልሳ ስምንት]

68 [ስልሳ ስምንት]

ትልቅ ትንሽ

tilik’i – tinishi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
stor og liten ትል---ና ት-ሽ ት__ እ_ ት__ ት-ቅ እ- ት-ሽ ---------- ትልቅ እና ትንሽ 0
t-l--’--– -----hi t______ – t______ t-l-k-i – t-n-s-i ----------------- tilik’i – tinishi
Elefanten er stor. ዝሆን ትል---ው ዝ__ ት__ ነ_ ዝ-ን ት-ቅ ነ- ---------- ዝሆን ትልቅ ነው 0
ti---’i ---i--shi t______ – t______ t-l-k-i – t-n-s-i ----------------- tilik’i – tinishi
Musa er lita. አይጥ ት-- -ት አ__ ት__ ና_ አ-ጥ ት-ሽ ና- ---------- አይጥ ትንሽ ናት 0
t-l-k-i--na---n-s-i t______ i__ t______ t-l-k-i i-a t-n-s-i ------------------- tilik’i ina tinishi
mørk og lys ጨ-------ር-ን ጨ__ እ_ ብ___ ጨ-ማ እ- ብ-ሃ- ----------- ጨለማ እና ብርሃን 0
t-lik’i -na-ti---hi t______ i__ t______ t-l-k-i i-a t-n-s-i ------------------- tilik’i ina tinishi
Natta er mørk. ለ-ት-ጨ-ማ-ነ-። ለ__ ጨ__ ነ__ ለ-ት ጨ-ማ ነ-። ----------- ለሊት ጨለማ ነው። 0
t-li--i -n- --n---i t______ i__ t______ t-l-k-i i-a t-n-s-i ------------------- tilik’i ina tinishi
Dagen er lys. ቀን -ርሃ--ነው። ቀ_ ብ___ ነ__ ቀ- ብ-ሃ- ነ-። ----------- ቀን ብርሃን ነው። 0
zih-ni --l-k’i--ewi z_____ t______ n___ z-h-n- t-l-k-i n-w- ------------------- zihoni tilik’i newi
gamal og ung ሽ--ሌ--ና---ት ሽ___ እ_ ወ__ ሽ-ግ- እ- ወ-ት ----------- ሽማግሌ እና ወጣት 0
zi--n- ti--k’i ne-i z_____ t______ n___ z-h-n- t-l-k-i n-w- ------------------- zihoni tilik’i newi
Bestefar vår er veldig gamal. የእኛ ወንድ አ---በጣ- -ማ-- --። የ__ ወ__ አ__ በ__ ሽ___ ነ__ የ-ኛ ወ-ድ አ-ት በ-ም ሽ-ግ- ነ-። ------------------------ የእኛ ወንድ አያት በጣም ሽማግሌ ነው። 0
z-h-ni---l--’i newi z_____ t______ n___ z-h-n- t-l-k-i n-w- ------------------- zihoni tilik’i newi
For sytti år sidan var han ung. ከ -0 አመት--ፊት እሱ --- ---። ከ 7_ አ__ በ__ እ_ ወ__ ነ___ ከ 7- አ-ት በ-ት እ- ወ-ት ነ-ረ- ------------------------ ከ 70 አመት በፊት እሱ ወጣት ነበረ። 0
ā-it’i--in--h- -a-i ā_____ t______ n___ ā-i-’- t-n-s-i n-t- ------------------- āyit’i tinishi nati
fin og stygg ውብ--ና አ---ሚ ው_ እ_ አ____ ው- እ- አ-ቀ-ሚ ----------- ውብ እና አስቀያሚ 0
āyi-’i-ti---h- -a-i ā_____ t______ n___ ā-i-’- t-n-s-i n-t- ------------------- āyit’i tinishi nati
Sumarfuglen er fin. ቢ--ሮ-ቆን- ነ-። ቢ___ ቆ__ ነ__ ቢ-ቢ- ቆ-ጆ ነ-። ------------ ቢራቢሮ ቆንጆ ነው። 0
āyi--i------hi-n--i ā_____ t______ n___ ā-i-’- t-n-s-i n-t- ------------------- āyit’i tinishi nati
Edderkoppen er stygg. ሸረሪ--አስቀ-ሚ-ናት። ሸ___ አ____ ና__ ሸ-ሪ- አ-ቀ-ሚ ና-። -------------- ሸረሪት አስቀያሚ ናት። 0
ch’----- -n- -i-i-ani c_______ i__ b_______ c-’-l-m- i-a b-r-h-n- --------------------- ch’elema ina birihani
tjukk og tynn ወ-ራ- -ና-ቀጭን ወ___ እ_ ቀ__ ወ-ራ- እ- ቀ-ን ----------- ወፍራም እና ቀጭን 0
ch--lem- ----b------i c_______ i__ b_______ c-’-l-m- i-a b-r-h-n- --------------------- ch’elema ina birihani
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. መ--ኪ--የም-መ---ሴት --ራ- ናት። መ_ ኪ_ የ_____ ሴ_ ወ___ ና__ መ- ኪ- የ-ት-ዝ- ሴ- ወ-ራ- ና-። ------------------------ መቶ ኪሎ የምትመዝን ሴት ወፍራም ናት። 0
ch---em- -n--bir---ni c_______ i__ b_______ c-’-l-m- i-a b-r-h-n- --------------------- ch’elema ina birihani
Ein mann på femti kilo er tynn. ሃ---ኪሎ-የ-መ-ን-ወ-ድ ቀጫጫ -ው። ሃ__ ኪ_ የ____ ወ__ ቀ__ ነ__ ሃ-ሳ ኪ- የ-መ-ን ወ-ድ ቀ-ጫ ነ-። ------------------------ ሃምሳ ኪሎ የሚመዝን ወንድ ቀጫጫ ነው። 0
l-līt--c--e-em- -ewi. l_____ c_______ n____ l-l-t- c-’-l-m- n-w-. --------------------- lelīti ch’elema newi.
dyr og billeg ው---ና---ካሽ ው_ እ_ እ___ ው- እ- እ-ካ- ---------- ውድ እና እርካሽ 0
l--ī-- -h’---m- ---i. l_____ c_______ n____ l-l-t- c-’-l-m- n-w-. --------------------- lelīti ch’elema newi.
Bilen er dyr. መኪ-- ውድ -ው። መ___ ው_ ነ__ መ-ና- ው- ነ-። ----------- መኪናው ውድ ነው። 0
l-līt--ch-e-ema --wi. l_____ c_______ n____ l-l-t- c-’-l-m- n-w-. --------------------- lelīti ch’elema newi.
Avisa er billeg. ጋዜ-ው እርካ- ነ--። ጋ___ እ___ ነ_ ። ጋ-ጣ- እ-ካ- ነ- ። -------------- ጋዜጣው እርካሽ ነው ። 0
k’----b--i-ani --w-. k____ b_______ n____ k-e-i b-r-h-n- n-w-. -------------------- k’eni birihani newi.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Amharic (1-100) MP3 Amharic (1-100)
Ingen video funne!

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...