Ordliste

nn stor - liten   »   sr велико – мало

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [шездесет и осам]

68 [šezdeset i osam]

велико – мало

veliko – malo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
stor og liten в-л-к------ло в_____ и м___ в-л-к- и м-л- ------------- велико и мало 0
veli---– m--o v_____ – m___ v-l-k- – m-l- ------------- veliko – malo
Elefanten er stor. С-о--је--ели-. С___ ј_ в_____ С-о- ј- в-л-к- -------------- Слон је велик. 0
v---ko-- m-lo v_____ – m___ v-l-k- – m-l- ------------- veliko – malo
Musa er lita. Ми- ј- -але-. М__ ј_ м_____ М-ш ј- м-л-н- ------------- Миш је мален. 0
v--i-o-i -a-o v_____ i m___ v-l-k- i m-l- ------------- veliko i malo
mørk og lys т-м---и----тло т____ и с_____ т-м-о и с-е-л- -------------- тамно и светло 0
v---k- i ma-o v_____ i m___ v-l-k- i m-l- ------------- veliko i malo
Natta er mørk. Н---је-----а. Н__ ј_ т_____ Н-ћ ј- т-м-а- ------------- Ноћ је тамна. 0
v------i ma-o v_____ i m___ v-l-k- i m-l- ------------- veliko i malo
Dagen er lys. Д-н ---св--ао. Д__ ј_ с______ Д-н ј- с-е-а-. -------------- Дан је светао. 0
Slon-j--ve-i-. S___ j_ v_____ S-o- j- v-l-k- -------------- Slon je velik.
gamal og ung с-ар- --мл-до. с____ и м_____ с-а-о и м-а-о- -------------- старо и младо. 0
Slon j--ve-i-. S___ j_ v_____ S-o- j- v-l-k- -------------- Slon je velik.
Bestefar vår er veldig gamal. Н-- -е-а ј----ко--та-. Н__ д___ ј_ ј___ с____ Н-ш д-д- ј- ј-к- с-а-. ---------------------- Наш деда је јако стар. 0
Sl-- -e --li-. S___ j_ v_____ S-o- j- v-l-k- -------------- Slon je velik.
For sytti år sidan var han ung. П---7- г-д--а би- -е јо- м-ад. П__ 7_ г_____ б__ ј_ ј__ м____ П-е 7- г-д-н- б-о ј- ј-ш м-а-. ------------------------------ Пре 70 година био је још млад. 0
M-š -e-ma--n. M__ j_ m_____ M-š j- m-l-n- ------------- Miš je malen.
fin og stygg л--о-и ружно л___ и р____ л-п- и р-ж-о ------------ лепо и ружно 0
Mi--j---al-n. M__ j_ m_____ M-š j- m-l-n- ------------- Miš je malen.
Sumarfuglen er fin. Ле---р је----. Л_____ ј_ л___ Л-п-и- ј- л-п- -------------- Лептир је леп. 0
M-- je-m---n. M__ j_ m_____ M-š j- m-l-n- ------------- Miš je malen.
Edderkoppen er stygg. П-у- -е -уж--. П___ ј_ р_____ П-у- ј- р-ж-н- -------------- Паук је ружан. 0
tamn- --sve-lo t____ i s_____ t-m-o i s-e-l- -------------- tamno i svetlo
tjukk og tynn д----о и------о д_____ и м_____ д-б-л- и м-ш-в- --------------- дебело и мршаво 0
t-mno i--v--lo t____ i s_____ t-m-o i s-e-l- -------------- tamno i svetlo
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Же-------00 -----је----ел-. Ж___ о_ 1__ к___ ј_ д______ Ж-н- о- 1-0 к-л- ј- д-б-л-. --------------------------- Жена од 100 кила је дебела. 0
t------ ---tlo t____ i s_____ t-m-o i s-e-l- -------------- tamno i svetlo
Ein mann på femti kilo er tynn. Мушк--а- -д--- -ил---е -рш-в. М_______ о_ 5_ к___ ј_ м_____ М-ш-а-а- о- 5- к-л- ј- м-ш-в- ----------------------------- Мушкарац од 50 кила је мршав. 0
N-c--j- -am--. N__ j_ t_____ N-c- j- t-m-a- -------------- Noć je tamna.
dyr og billeg ск--о и је-ти-о с____ и ј______ с-у-о и ј-ф-и-о --------------- скупо и јефтино 0
N--́-je-tamn-. N__ j_ t_____ N-c- j- t-m-a- -------------- Noć je tamna.
Bilen er dyr. Аут-----с-у--. А___ ј_ с_____ А-т- ј- с-у-о- -------------- Ауто је скупо. 0
N--́ -e------. N__ j_ t_____ N-c- j- t-m-a- -------------- Noć je tamna.
Avisa er billeg. Н-вине-с--јеф-и--. Н_____ с_ ј_______ Н-в-н- с- ј-ф-и-е- ------------------ Новине су јефтине. 0
D-n--e --e--o. D__ j_ s______ D-n j- s-e-a-. -------------- Dan je svetao.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...