Ordliste

nn stor - liten   »   ka დიდი – პატარა

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [სამოცდარვა]

68 [samotsdarva]

დიდი – პატარა

didi – p'at'ara

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
stor og liten დი-ი და პ---რა დ___ დ_ პ_____ დ-დ- დ- პ-ტ-რ- -------------- დიდი და პატარა 0
d--i--a --a--ara d___ d_ p_______ d-d- d- p-a-'-r- ---------------- didi da p'at'ara
Elefanten er stor. ს-ილო დიდი-. ს____ დ_____ ს-ი-ო დ-დ-ა- ------------ სპილო დიდია. 0
s--i-o-d-dia. s_____ d_____ s-'-l- d-d-a- ------------- sp'ilo didia.
Musa er lita. თა--- ---არაა. თ____ პ_______ თ-გ-ი პ-ტ-რ-ა- -------------- თაგვი პატარაა. 0
tagvi-----'-r-a. t____ p_________ t-g-i p-a-'-r-a- ---------------- tagvi p'at'araa.
mørk og lys ბნელ--და-ნ--ე-ი ბ____ დ_ ნ_____ ბ-ე-ი დ- ნ-თ-ლ- --------------- ბნელი და ნათელი 0
b--l- ----ate-i b____ d_ n_____ b-e-i d- n-t-l- --------------- bneli da nateli
Natta er mørk. ღამე---ელია. ღ___ ბ______ ღ-მ- ბ-ე-ი-. ------------ ღამე ბნელია. 0
bne-i ---nate-i b____ d_ n_____ b-e-i d- n-t-l- --------------- bneli da nateli
Dagen er lys. დ-----თ-ლია. დ__ ნ_______ დ-ე ნ-თ-ლ-ა- ------------ დღე ნათელია. 0
bn-l--da -ate-i b____ d_ n_____ b-e-i d- n-t-l- --------------- bneli da nateli
gamal og ung მ--უ-ი-დ--ა--ლგ--რ--. მ_____ დ_ ა__________ მ-ხ-ც- დ- ა-ა-გ-ზ-დ-. --------------------- მოხუცი და ახალგაზრდა. 0
g-ame-bn-lia. g____ b______ g-a-e b-e-i-. ------------- ghame bnelia.
Bestefar vår er veldig gamal. ჩ-ენ- ბაბ-ა--ოხუცია. ჩ____ ბ____ მ_______ ჩ-ე-ი ბ-ბ-ა მ-ხ-ც-ა- -------------------- ჩვენი ბაბუა მოხუცია. 0
g-----bn--i-. g____ b______ g-a-e b-e-i-. ------------- ghame bnelia.
For sytti år sidan var han ung. სამ-ც---------- წინ-ის-ჯერ-კ---ვ ა--ლგაზ----იყო. ს_________ წ___ წ__ ი_ ჯ__ კ____ ა_________ ი___ ს-მ-ც-ა-თ- წ-ი- წ-ნ ი- ჯ-რ კ-დ-ვ ა-ა-გ-ზ-დ- ი-ო- ------------------------------------------------ სამოცდაათი წლის წინ ის ჯერ კიდევ ახალგაზრდა იყო. 0
gh-me -n--ia. g____ b______ g-a-e b-e-i-. ------------- ghame bnelia.
fin og stygg ლამ-ზ- დ- უ--ო ლ_____ დ_ უ___ ლ-მ-ზ- დ- უ-ნ- -------------- ლამაზი და უშნო 0
dg-- nate--a. d___ n_______ d-h- n-t-l-a- ------------- dghe natelia.
Sumarfuglen er fin. პ--ელ---ა---ი-. პ_____ ლ_______ პ-პ-ლ- ლ-მ-ზ-ა- --------------- პეპელა ლამაზია. 0
d-h- ----l--. d___ n_______ d-h- n-t-l-a- ------------- dghe natelia.
Edderkoppen er stygg. ო-ო-- უშ--ა. ო____ უ_____ ო-ო-ა უ-ნ-ა- ------------ ობობა უშნოა. 0
dg-e nat-l--. d___ n_______ d-h- n-t-l-a- ------------- dghe natelia.
tjukk og tynn მს---ნი დ- გამხ--რი მ______ დ_ გ_______ მ-უ-ა-ი დ- გ-მ-დ-რ- ------------------- მსუქანი და გამხდარი 0
m----ts- -a----al-a---a. m_______ d_ a___________ m-k-u-s- d- a-h-l-a-r-a- ------------------------ mokhutsi da akhalgazrda.
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. ასკი---რა---ნი--ა-ი-მ---ა-ია. ა_____________ ქ___ მ________ ა-კ-ლ-გ-ა-ი-ნ- ქ-ლ- მ-უ-ა-ი-. ----------------------------- ასკილოგრამიანი ქალი მსუქანია. 0
m-k-ut-i-da--k-------da. m_______ d_ a___________ m-k-u-s- d- a-h-l-a-r-a- ------------------------ mokhutsi da akhalgazrda.
Ein mann på femti kilo er tynn. ორ-----ა---ლ-----იანი-კა-ი--ა-ხ-არ-ა. ო____________________ კ___ გ_________ ო-მ-ც-ა-თ-ი-ო-რ-მ-ა-ი კ-ც- გ-მ-დ-რ-ა- ------------------------------------- ორმოცდაათკილოგრამიანი კაცი გამხდარია. 0
m-kh------- -kha---zr--. m_______ d_ a___________ m-k-u-s- d- a-h-l-a-r-a- ------------------------ mokhutsi da akhalgazrda.
dyr og billeg ძვი-ი -- ი--ი ძ____ დ_ ი___ ძ-ი-ი დ- ი-ფ- ------------- ძვირი და იაფი 0
ch-eni-b--ua--o-hut-ia. c_____ b____ m_________ c-v-n- b-b-a m-k-u-s-a- ----------------------- chveni babua mokhutsia.
Bilen er dyr. მ-ნ-ან- ძვ--ია. მ______ ძ______ მ-ნ-ა-ა ძ-ი-ი-. --------------- მანქანა ძვირია. 0
chve-i----u- --khuts--. c_____ b____ m_________ c-v-n- b-b-a m-k-u-s-a- ----------------------- chveni babua mokhutsia.
Avisa er billeg. გ-ზეთ- ია--ა. გ_____ ი_____ გ-ზ-თ- ი-ფ-ა- ------------- გაზეთი იაფია. 0
ch-------b-- m--hu-si-. c_____ b____ m_________ c-v-n- b-b-a m-k-u-s-a- ----------------------- chveni babua mokhutsia.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...