Ordliste

nn Årstider og vêr   »   ka წელიწადის დროები და ამინდი

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [თექვსმეტი]

16 [tekvsmet'i]

წელიწადის დროები და ამინდი

ts'elits'adis droebi da amindi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Dette er årstidene: ე--ა-ი- წელ----ი--დ-ო-ბ-: ე_ ა___ წ________ დ______ ე- ა-ი- წ-ლ-წ-დ-ს დ-ო-ბ-: ------------------------- ეს არის წელიწადის დროები: 0
e- a--s -s--lits'-d----r--b-: e_ a___ t____________ d______ e- a-i- t-'-l-t-'-d-s d-o-b-: ----------------------------- es aris ts'elits'adis droebi:
Våren, sumaren, გ-ზ-ფ-ული- ზ-ფხუ-ი, გ_________ ზ_______ გ-ზ-ფ-უ-ი- ზ-ფ-უ-ი- ------------------- გაზაფხული, ზაფხული, 0
ga-a-khuli,-zap-h-li, g__________ z________ g-z-p-h-l-, z-p-h-l-, --------------------- gazapkhuli, zapkhuli,
hausten og vinteren. შემოდ-------ამ-არი. შ_________ ზ_______ შ-მ-დ-ო-ა- ზ-მ-ა-ი- ------------------- შემოდგომა, ზამთარი. 0
g--ap-h---- z-pkh---, g__________ z________ g-z-p-h-l-, z-p-h-l-, --------------------- gazapkhuli, zapkhuli,
Sumaren er varm. ზ--ხ---ი--ხ--ა. ზ_______ ც_____ ზ-ფ-უ-შ- ც-ე-ა- --------------- ზაფხულში ცხელა. 0
g-za------- -----u-i, g__________ z________ g-z-p-h-l-, z-p-h-l-, --------------------- gazapkhuli, zapkhuli,
Om sumaren skin sola. ზ--ხუ-შ- --ე -ნ-თებს. ზ_______ მ__ ა_______ ზ-ფ-უ-შ- მ-ე ა-ა-ე-ს- --------------------- ზაფხულში მზე ანათებს. 0
she-o-go--,-zam---i. s__________ z_______ s-e-o-g-m-, z-m-a-i- -------------------- shemodgoma, zamtari.
Om sumaren går vi gjerne på tur. ზაფ-ულში-ს-ს---ნო---ივ--ვარ-. ზ_______ ს________ მ_________ ზ-ფ-უ-შ- ს-ს-ი-ნ-დ მ-ვ-ი-ა-თ- ----------------------------- ზაფხულში სასეირნოდ მივდივართ. 0
s--modgo-a--z--t--i. s__________ z_______ s-e-o-g-m-, z-m-a-i- -------------------- shemodgoma, zamtari.
Vinteren er kald. ზა------ცივია. ზ______ ც_____ ზ-მ-ა-ი ც-ვ-ა- -------------- ზამთარი ცივია. 0
s----d-------a-tari. s__________ z_______ s-e-o-g-m-, z-m-a-i- -------------------- shemodgoma, zamtari.
Om vinteren snør eller regnar det. ზ--თა--- ---- -- წ-ი--. ზ_______ თ___ ა_ წ_____ ზ-მ-ა-შ- თ-ვ- ა- წ-ი-ს- ----------------------- ზამთარში თოვს ან წვიმს. 0
z-pkhu-s---t--h-la. z_________ t_______ z-p-h-l-h- t-k-e-a- ------------------- zapkhulshi tskhela.
Vi likar å vere heime om vinteren. ზ-მთა-----ა-----ყო--ა გ--ყვ-რს. ზ_______ ს_____ ყ____ გ________ ზ-მ-ა-შ- ს-ხ-შ- ყ-ფ-ა გ-ი-ვ-რ-. ------------------------------- ზამთარში სახლში ყოფნა გვიყვარს. 0
zapk-----i t-khel-. z_________ t_______ z-p-h-l-h- t-k-e-a- ------------------- zapkhulshi tskhela.
Det er kaldt. ც-ვა. ც____ ც-ვ-. ----- ცივა. 0
zap-hulshi t--h--a. z_________ t_______ z-p-h-l-h- t-k-e-a- ------------------- zapkhulshi tskhela.
Det regnar. წ-ი-ს. წ_____ წ-ი-ს- ------ წვიმს. 0
zapk----hi --- ana-e--. z_________ m__ a_______ z-p-h-l-h- m-e a-a-e-s- ----------------------- zapkhulshi mze anatebs.
Det blæs. ქ-რი-. ქ_____ ქ-რ-ა- ------ ქარია. 0
zapkh-l--i mze-a-ate--. z_________ m__ a_______ z-p-h-l-h- m-e a-a-e-s- ----------------------- zapkhulshi mze anatebs.
Det er varmt. თ---ა. თ_____ თ-ი-ა- ------ თბილა. 0
z--k--lsh- -ze -na-ebs. z_________ m__ a_______ z-p-h-l-h- m-e a-a-e-s- ----------------------- zapkhulshi mze anatebs.
Det er sol. მ-იანი----ნ-ი-. მ_____ ა_______ მ-ი-ნ- ა-ი-დ-ა- --------------- მზიანი ამინდია. 0
z---hulsh----s-i---- mivd-----. z_________ s________ m_________ z-p-h-l-h- s-s-i-n-d m-v-i-a-t- ------------------------------- zapkhulshi saseirnod mivdivart.
Det er fint. უ-რუბ-- ---ნდი-. უ______ ა_______ უ-რ-ბ-ო ა-ი-დ-ა- ---------------- უღრუბლო ამინდია. 0
za------hi-sasei-nod miv----rt. z_________ s________ m_________ z-p-h-l-h- s-s-i-n-d m-v-i-a-t- ------------------------------- zapkhulshi saseirnod mivdivart.
Korleis er vêret i dag? დ-ეს რ-გ--- -------? დ___ რ_____ ა_______ დ-ე- რ-გ-რ- ა-ი-დ-ა- -------------------- დღეს როგორი ამინდია? 0
z---hu---- sa--i--o--mi-d-v-r-. z_________ s________ m_________ z-p-h-l-h- s-s-i-n-d m-v-i-a-t- ------------------------------- zapkhulshi saseirnod mivdivart.
Det er kaldt i dag. დ-ეს ცი-ა. დ___ ც____ დ-ე- ც-ვ-. ---------- დღეს ცივა. 0
z--t-r- tsi--a. z______ t______ z-m-a-i t-i-i-. --------------- zamtari tsivia.
Det er varmt i dag. დ-ე- თ----. დ___ თ_____ დ-ე- თ-ი-ა- ----------- დღეს თბილა. 0
z-m--ri-tsi-i-. z______ t______ z-m-a-i t-i-i-. --------------- zamtari tsivia.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.