Ordliste

nn Husvask   »   sr Чишћење куће

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [осамнаест]

18 [osamnaest]

Чишћење куће

Čišćenje kuće

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
I dag er det laurdag. Д--ас--е су-от-. Д____ ј_ с______ Д-н-с ј- с-б-т-. ---------------- Данас је субота. 0
Čišc-e-j---u-́e Č_______ k___ Č-š-́-n-e k-c-e --------------- Čišćenje kuće
I dag har vi tid. Д-нас-им-м---ре---а. Д____ и____ в_______ Д-н-с и-а-о в-е-е-а- -------------------- Данас имамо времена. 0
Či--́-n---k---e Č_______ k___ Č-š-́-n-e k-c-e --------------- Čišćenje kuće
I dag vaskar vi huset. Данас--ист-----т--. Д____ ч______ с____ Д-н-с ч-с-и-о с-а-. ------------------- Данас чистимо стан. 0
D-na- -e-su-o--. D____ j_ s______ D-n-s j- s-b-t-. ---------------- Danas je subota.
Eg vaskar badet. Ја-чи---м -уп-----. Ј_ ч_____ к________ Ј- ч-с-и- к-п-т-л-. ------------------- Ја чистим купатило. 0
D-n---j---ubot-. D____ j_ s______ D-n-s j- s-b-t-. ---------------- Danas je subota.
Mannen min vaskar bilen. Мој--у- п-р- а-т-. М__ м__ п___ а____ М-ј м-ж п-р- а-т-. ------------------ Мој муж пере ауто. 0
D-n-- ---s-b-ta. D____ j_ s______ D-n-s j- s-b-t-. ---------------- Danas je subota.
Ungane vaskar syklane. Д-ц- --ру б-цикл-. Д___ п___ б_______ Д-ц- п-р- б-ц-к-а- ------------------ Деца перу бицикла. 0
D-n-s -m-mo -r--en-. D____ i____ v_______ D-n-s i-a-o v-e-e-a- -------------------- Danas imamo vremena.
Bestemor vatnar blomane. Б-ка-зал-в- цвеће. Б___ з_____ ц_____ Б-к- з-л-в- ц-е-е- ------------------ Бака залива цвеће. 0
D-na------o-vremen-. D____ i____ v_______ D-n-s i-a-o v-e-e-a- -------------------- Danas imamo vremena.
Ungane ryddar på rommet sitt. Д-ца-п---рем--- ----ј---обу. Д___ п_________ д_____ с____ Д-ц- п-с-р-м-ј- д-ч-ј- с-б-. ---------------------------- Деца поспремају дечију собу. 0
D-na---ma---v-e----. D____ i____ v_______ D-n-s i-a-o v-e-e-a- -------------------- Danas imamo vremena.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. Мо- м-ж -оспр--а-с-ој -и---и -то. М__ м__ п_______ с___ п_____ с___ М-ј м-ж п-с-р-м- с-о- п-с-ћ- с-о- --------------------------------- Мој муж поспрема свој писаћи сто. 0
D-n-s--isti-- st-n. D____ č______ s____ D-n-s č-s-i-o s-a-. ------------------- Danas čistimo stan.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Ј----ављ-- веш у --ш----з--пра-е -е--. Ј_ с______ в__ у м_____ з_ п____ в____ Ј- с-а-љ-м в-ш у м-ш-н- з- п-а-е в-ш-. -------------------------------------- Ја стављам веш у машину за прање веша. 0
D-----či-t-m- --an. D____ č______ s____ D-n-s č-s-i-o s-a-. ------------------- Danas čistimo stan.
Eg henger opp klede. Ј--пр-с----м -е-. Ј_ п________ в___ Ј- п-о-т-р-м в-ш- ----------------- Ја простирем веш. 0
Dan-s--isti-----a-. D____ č______ s____ D-n-s č-s-i-o s-a-. ------------------- Danas čistimo stan.
Eg stryk tøy. Ј- -е---м в-ш. Ј_ п_____ в___ Ј- п-г-а- в-ш- -------------- Ја пеглам веш. 0
J- --s----ku-a-il-. J_ č_____ k________ J- č-s-i- k-p-t-l-. ------------------- Ja čistim kupatilo.
Glasa er skitne. Прозо---с- ----в-. П______ с_ п______ П-о-о-и с- п-љ-в-. ------------------ Прозори су прљави. 0
J--čis-----u--t---. J_ č_____ k________ J- č-s-i- k-p-t-l-. ------------------- Ja čistim kupatilo.
Golvet er skite. П-д ----рљав. П__ ј_ п_____ П-д ј- п-љ-в- ------------- Под је прљав. 0
J--č-st-m-k--atil-. J_ č_____ k________ J- č-s-i- k-p-t-l-. ------------------- Ja čistim kupatilo.
Opvasken er skiten. П--уђ- је п-----. П_____ ј_ п______ П-с-ђ- ј- п-љ-в-. ----------------- Посуђе је прљаво. 0
Mo- --ž pe-e a-t-. M__ m__ p___ a____ M-j m-ž p-r- a-t-. ------------------ Moj muž pere auto.
Kven vaskar glasa? К- ч-с-и -р-----? К_ ч____ п_______ К- ч-с-и п-о-о-е- ----------------- Ко чисти прозоре? 0
Mo--mu- -e-e a---. M__ m__ p___ a____ M-j m-ž p-r- a-t-. ------------------ Moj muž pere auto.
Kven støvsyg? Ко-у-ис-ва праш---? К_ у______ п_______ К- у-и-а-а п-а-и-у- ------------------- Ко усисава прашину? 0
Moj-m-ž--er- -u-o. M__ m__ p___ a____ M-j m-ž p-r- a-t-. ------------------ Moj muž pere auto.
Kven tek oppvasken? К--п-р- п-суђе? К_ п___ п______ К- п-р- п-с-ђ-? --------------- Ко пере посуђе? 0
Dec----r- -icik--. D___ p___ b_______ D-c- p-r- b-c-k-a- ------------------ Deca peru bicikla.

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!