Ordliste

nn Husvask   »   fr Faire le ménage

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [dix-huit]

Faire le ménage

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
I dag er det laurdag. Aujo--d-hui,---u- --m-es ---edi. A___________ n___ s_____ S______ A-j-u-d-h-i- n-u- s-m-e- S-m-d-. -------------------------------- Aujourd’hui, nous sommes Samedi. 0
I dag har vi tid. Au--u----ui- --u------- -----m-s. A___________ n___ a____ l_ t_____ A-j-u-d-h-i- n-u- a-o-s l- t-m-s- --------------------------------- Aujourd’hui, nous avons le temps. 0
I dag vaskar vi huset. Auj--rd-h----no-- --isons le-m---ge -------ap---te----. A___________ n___ f______ l_ m_____ d___ l_____________ A-j-u-d-h-i- n-u- f-i-o-s l- m-n-g- d-n- l-a-p-r-e-e-t- ------------------------------------------------------- Aujourd’hui, nous faisons le ménage dans l’appartement. 0
Eg vaskar badet. Je-ne-toie l- ----e-de -ain. J_ n______ l_ s____ d_ b____ J- n-t-o-e l- s-l-e d- b-i-. ---------------------------- Je nettoie la salle de bain. 0
Mannen min vaskar bilen. M-----r---av---- voi---e. M__ m___ l___ l_ v_______ M-n m-r- l-v- l- v-i-u-e- ------------------------- Mon mari lave la voiture. 0
Ungane vaskar syklane. L-- --f-nt- net---en--le- v-los. L__ e______ n________ l__ v_____ L-s e-f-n-s n-t-o-e-t l-s v-l-s- -------------------------------- Les enfants nettoient les vélos. 0
Bestemor vatnar blomane. Ma-i---r--se l----l-u--. M____ a_____ l__ f______ M-m-e a-r-s- l-s f-e-r-. ------------------------ Mamie arrose les fleurs. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. Le- e-fant----n-----l- --am--e de- e---n-s. L__ e______ r______ l_ c______ d__ e_______ L-s e-f-n-s r-n-e-t l- c-a-b-e d-s e-f-n-s- ------------------------------------------- Les enfants rangent la chambre des enfants. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. M-n ma-- ra----so- b-reau. M__ m___ r____ s__ b______ M-n m-r- r-n-e s-n b-r-a-. -------------------------- Mon mari range son bureau. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Je -et---e -i-g- ---- -a mac---e à--av--. J_ m___ l_ l____ d___ l_ m______ à l_____ J- m-t- l- l-n-e d-n- l- m-c-i-e à l-v-r- ----------------------------------------- Je mets le linge dans la machine à laver. 0
Eg henger opp klede. J- -e-- le-li--- à-s----r. J_ m___ l_ l____ à s______ J- m-t- l- l-n-e à s-c-e-. -------------------------- Je mets le linge à sécher. 0
Eg stryk tøy. J--r-pas-e--- l----. J_ r______ l_ l_____ J- r-p-s-e l- l-n-e- -------------------- Je repasse le linge. 0
Glasa er skitne. L-s----êt--s s--t---le-. L__ f_______ s___ s_____ L-s f-n-t-e- s-n- s-l-s- ------------------------ Les fenêtres sont sales. 0
Golvet er skite. Le ----cher--st s--e. L_ p_______ e__ s____ L- p-a-c-e- e-t s-l-. --------------------- Le plancher est sale. 0
Opvasken er skiten. La-v-iss-ll- -st-s--e. L_ v________ e__ s____ L- v-i-s-l-e e-t s-l-. ---------------------- La vaisselle est sale. 0
Kven vaskar glasa? Q-i-----o-e-l--------s ? Q__ n______ l__ v_____ ? Q-i n-t-o-e l-s v-t-e- ? ------------------------ Qui nettoie les vitres ? 0
Kven støvsyg? Q-i pa-----’-s--r-t-u--? Q__ p____ l___________ ? Q-i p-s-e l-a-p-r-t-u- ? ------------------------ Qui passe l’aspirateur ? 0
Kven tek oppvasken? Qu- f-it l- --i-se--e-? Q__ f___ l_ v________ ? Q-i f-i- l- v-i-s-l-e ? ----------------------- Qui fait la vaisselle ? 0

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!