Ordliste

nn Gjere ærend   »   fr Faire des courses

51 [femtiein / ein og femti]

Gjere ærend

Gjere ærend

51 [cinquante et un]

Faire des courses

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Eg skal på biblioteket. Je ---x-a--er-- la --bli-th-que. J_ v___ a____ à l_ b____________ J- v-u- a-l-r à l- b-b-i-t-è-u-. -------------------------------- Je veux aller à la bibliothèque. 0
Eg skal til bokhandelen. Je-ve----l--r-à la l--rair--. J_ v___ a____ à l_ l_________ J- v-u- a-l-r à l- l-b-a-r-e- ----------------------------- Je veux aller à la librairie. 0
Eg skal til kiosken. J--v-ux--l--r-au k----u-. J_ v___ a____ a_ k_______ J- v-u- a-l-r a- k-o-q-e- ------------------------- Je veux aller au kiosque. 0
Eg skal låne ei bok. Je -e------ru---r-u-----r-. J_ v___ e________ u_ l_____ J- v-u- e-p-u-t-r u- l-v-e- --------------------------- Je veux emprunter un livre. 0
Eg skal kjøpe ei bok. J--ve-----het---u--li---. J_ v___ a______ u_ l_____ J- v-u- a-h-t-r u- l-v-e- ------------------------- Je veux acheter un livre. 0
Eg skal kjøpe ei avis. J- v-ux a-hete- u- --ur--l. J_ v___ a______ u_ j_______ J- v-u- a-h-t-r u- j-u-n-l- --------------------------- Je veux acheter un journal. 0
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. J- ve----ll-- à la-bib---th--u---our e-p------ u- -i-re. J_ v___ a____ à l_ b___________ p___ e________ u_ l_____ J- v-u- a-l-r à l- b-b-i-t-è-u- p-u- e-p-u-t-r u- l-v-e- -------------------------------------------------------- Je veux aller à la bibliothèque pour emprunter un livre. 0
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. J- v--- --l---à-la li------- ---- a-heter--n-li-r-. J_ v___ a____ à l_ l________ p___ a______ u_ l_____ J- v-u- a-l-r à l- l-b-a-r-e p-u- a-h-t-r u- l-v-e- --------------------------------------------------- Je veux aller à la librairie pour acheter un livre. 0
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. J- v-ux-a--er--u-kios-ue p-------e-----n-j-u--al. J_ v___ a____ a_ k______ p___ a______ u_ j_______ J- v-u- a-l-r a- k-o-q-e p-u- a-h-t-r u- j-u-n-l- ------------------------------------------------- Je veux aller au kiosque pour acheter un journal. 0
Eg skal til optikaren. J- -e-x a---r -hez -’----c--n. J_ v___ a____ c___ l__________ J- v-u- a-l-r c-e- l-o-t-c-e-. ------------------------------ Je veux aller chez l’opticien. 0
Eg skal til supermarknaden. Je ve-- -l-er au s-perm-rché. J_ v___ a____ a_ s___________ J- v-u- a-l-r a- s-p-r-a-c-é- ----------------------------- Je veux aller au supermarché. 0
Eg skal til bakaren. J--veux--lle- -----l----u-a--e-. J_ v___ a____ c___ l_ b_________ J- v-u- a-l-r c-e- l- b-u-a-g-r- -------------------------------- Je veux aller chez le boulanger. 0
Eg skal kjøpe briller. Je ve-x -----e----e----re d--lu-et--s. J_ v___ a______ u__ p____ d_ l________ J- v-u- a-h-t-r u-e p-i-e d- l-n-t-e-. -------------------------------------- Je veux acheter une paire de lunettes. 0
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. J--v--x a-h---r -es f--i---et d-s-l-gu-es. J_ v___ a______ d__ f_____ e_ d__ l_______ J- v-u- a-h-t-r d-s f-u-t- e- d-s l-g-m-s- ------------------------------------------ Je veux acheter des fruits et des légumes. 0
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. Je --u--a-h-ter-des-pe-it- p-ins et -u p-i-. J_ v___ a______ d__ p_____ p____ e_ d_ p____ J- v-u- a-h-t-r d-s p-t-t- p-i-s e- d- p-i-. -------------------------------------------- Je veux acheter des petits pains et du pain. 0
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. Je ------l-e- c--z l-op---ie--p-u--ac--ter -n-----re-de-l-net--s. J_ v___ a____ c___ l_________ p___ a______ u__ p____ d_ l________ J- v-u- a-l-r c-e- l-o-t-c-e- p-u- a-h-t-r u-e p-i-e d- l-n-t-e-. ----------------------------------------------------------------- Je veux aller chez l’opticien pour acheter une paire de lunettes. 0
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. J- -e-x a-ler a- super---c-é -o-r a-he--- -e---r-i-s-e--des l-----s. J_ v___ a____ a_ s__________ p___ a______ d__ f_____ e_ d__ l_______ J- v-u- a-l-r a- s-p-r-a-c-é p-u- a-h-t-r d-s f-u-t- e- d-s l-g-m-s- -------------------------------------------------------------------- Je veux aller au supermarché pour acheter des fruits et des légumes. 0
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. J- ve-x-al-e- c--- -e-b-u--ng-r-po---a-he----de---et--- pai-- -t du p-i-. J_ v___ a____ c___ l_ b________ p___ a______ d__ p_____ p____ e_ d_ p____ J- v-u- a-l-r c-e- l- b-u-a-g-r p-u- a-h-t-r d-s p-t-t- p-i-s e- d- p-i-. ------------------------------------------------------------------------- Je veux aller chez le boulanger pour acheter des petits pains et du pain. 0

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!