Ordliste

nn Eigedomspronomen 2   »   sr Присвојне заменице 2

67 [sekstisju]

Eigedomspronomen 2

Eigedomspronomen 2

67 [шездесет и седам]

67 [šezdeset i sedam]

Присвојне заменице 2

Prisvojne zamenice 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
brillene н--ч--е н______ н-о-а-е ------- наочале 0
P--svojn--za-e-i-e 2 P________ z_______ 2 P-i-v-j-e z-m-n-c- 2 -------------------- Prisvojne zamenice 2
Han har gløymt brillene sine. О--је -------ио-своје--аоча--. О_ ј_ з________ с____ н_______ О- ј- з-б-р-в-о с-о-е н-о-а-е- ------------------------------ Он је заборавио своје наочале. 0
P---voj---z-me--c--2 P________ z_______ 2 P-i-v-j-e z-m-n-c- 2 -------------------- Prisvojne zamenice 2
Kvar har han brillene sine, då? Ма--де--у -у-наоч-ле? М_ г__ с_ м_ н_______ М- г-е с- м- н-о-а-е- --------------------- Ма где су му наочале? 0
n--č-le n______ n-o-a-e ------- naočale
klokka сат с__ с-т --- сат 0
nao-a-e n______ n-o-a-e ------- naočale
Klokka hans er øydelagt. Ње----сат-ј--п-кварен. Њ____ с__ ј_ п________ Њ-г-в с-т ј- п-к-а-е-. ---------------------- Његов сат је покварен. 0
nao---e n______ n-o-a-e ------- naočale
Klokka heng på veggen. С-т----и -а з-ду. С__ в___ н_ з____ С-т в-с- н- з-д-. ----------------- Сат виси на зиду. 0
O--je-zabor---o--voj- -aoč---. O_ j_ z________ s____ n_______ O- j- z-b-r-v-o s-o-e n-o-a-e- ------------------------------ On je zaboravio svoje naočale.
passet п-с-ш п____ п-с-ш ----- пасош 0
O- -e ---o-av-- -voj- n--čale. O_ j_ z________ s____ n_______ O- j- z-b-r-v-o s-o-e n-o-a-e- ------------------------------ On je zaboravio svoje naočale.
Han har mista passet sitt. Он-ј- и------ св-- --сош. О_ ј_ и______ с___ п_____ О- ј- и-г-б-о с-о- п-с-ш- ------------------------- Он је изгубио свој пасош. 0
On--e za----v-o -v-je n-o-a-e. O_ j_ z________ s____ n_______ O- j- z-b-r-v-o s-o-e n-o-a-e- ------------------------------ On je zaboravio svoje naočale.
Kvar har han passet sitt, då? Где----о--а-њ-го--п-с-ш? Г__ ј_ о___ њ____ п_____ Г-е ј- о-д- њ-г-в п-с-ш- ------------------------ Где је онда његов пасош? 0
M--gd- ---mu -a---le? M_ g__ s_ m_ n_______ M- g-e s- m- n-o-a-e- --------------------- Ma gde su mu naočale?
dei - deira они – њих-- /--ихова ---и-ово о__ – њ____ / њ_____ / њ_____ о-и – њ-х-в / њ-х-в- / њ-х-в- ----------------------------- они – њихов / њихова / њихово 0
M--gd---u--u na----e? M_ g__ s_ m_ n_______ M- g-e s- m- n-o-a-e- --------------------- Ma gde su mu naočale?
Borna kan ikkje finne foreldra sine. Д-ц- -- -ог---аћи-њи-----ро-итеље. Д___ н_ м___ н___ њ_____ р________ Д-ц- н- м-г- н-ћ- њ-х-в- р-д-т-љ-. ---------------------------------- Деца не могу наћи њихове родитеље. 0
Ma gde-s- -- na-č---? M_ g__ s_ m_ n_______ M- g-e s- m- n-o-a-e- --------------------- Ma gde su mu naočale?
Men der er foreldra deira! А-и---о-д---з--њи--в--роди--љ-! А__ е__ д_____ њ_____ р________ А-и е-о д-л-з- њ-х-в- р-д-т-љ-! ------------------------------- Али ето долазе њихови родитељи! 0
s-t s__ s-t --- sat
du - din В--– ----/ Ваш--- В-ше В_ – В__ / В___ / В___ В- – В-ш / В-ш- / В-ш- ---------------------- Ви – Ваш / Ваша / Ваше 0
s-t s__ s-t --- sat
Korleis var turen din, herr Møller? К--во -- --ло --ше-п--ов--е--г-с-од--е--и--р? К____ ј_ б___ В___ п________ г________ М_____ К-к-о ј- б-л- В-ш- п-т-в-њ-, г-с-о-и-е М-л-р- --------------------------------------------- Какво је било Ваше путовање, господине Милер? 0
sat s__ s-t --- sat
Kvar er kona di? Г-е-ј- Ва-- ----, --с-один- -ил--? Г__ ј_ В___ ж____ г________ М_____ Г-е ј- В-ш- ж-н-, г-с-о-и-е М-л-р- ---------------------------------- Где је Ваша жена, господине Милер? 0
Njegov -a---e -o----e-. N_____ s__ j_ p________ N-e-o- s-t j- p-k-a-e-. ----------------------- Njegov sat je pokvaren.
du - din Ви – Ва- - Ваша --Ваше В_ – В__ / В___ / В___ В- – В-ш / В-ш- / В-ш- ---------------------- Ви – Ваш / Ваша / Ваше 0
N-e--- --t -e p-----en. N_____ s__ j_ p________ N-e-o- s-t j- p-k-a-e-. ----------------------- Njegov sat je pokvaren.
Korleis var turen din, fru Smidt? К--во-ј- б--- --ш- -ут-в-----г-----о --ид-? К____ ј_ б___ В___ п________ г______ Ш_____ К-к-о ј- б-л- В-ш- п-т-в-њ-, г-с-о-о Ш-и-т- ------------------------------------------- Какво је било Ваше путовање, госпођо Шмидт? 0
N---ov sat -e--okva-e-. N_____ s__ j_ p________ N-e-o- s-t j- p-k-a-e-. ----------------------- Njegov sat je pokvaren.
Kvar er mannen din, fru Smidt? Где-----а- ---,--о--о-о Ш-и--? Г__ ј_ В__ м___ г______ Ш_____ Г-е ј- В-ш м-ж- г-с-о-о Ш-и-т- ------------------------------ Где је Ваш муж, госпођо Шмидт? 0
S-t vis--na----u. S__ v___ n_ z____ S-t v-s- n- z-d-. ----------------- Sat visi na zidu.

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!