Ordliste

nn Kroppsdelar   »   pa ਸਰੀਰ ਦੇ ਅੰਗ

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [ਅਠਵੰਜਾ]

58 [Aṭhavajā]

ਸਰੀਰ ਦੇ ਅੰਗ

sarīra dē aga

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Eg teiknar ein mann. ਮੈ--ਇ---ਆ-ਮ---- --ੱ---ਬ--ਉ--ਾ---ਬਣਾ-ਂਦੀ--ਾ-। ਮੈਂ ਇੱ_ ਆ__ ਦਾ ਚਿੱ__ ਬ___ / ਬ___ ਹਾਂ_ ਮ-ਂ ਇ-ਕ ਆ-ਮ- ਦ- ਚ-ੱ-ਰ ਬ-ਾ-ਂ-ਾ / ਬ-ਾ-ਂ-ੀ ਹ-ਂ- -------------------------------------------- ਮੈਂ ਇੱਕ ਆਦਮੀ ਦਾ ਚਿੱਤਰ ਬਣਾਉਂਦਾ / ਬਣਾਉਂਦੀ ਹਾਂ। 0
s-rīra-dē-aga s_____ d_ a__ s-r-r- d- a-a ------------- sarīra dē aga
Fyrst hovudet. ਸਭ ਤ---ਪ---ਾਂ-ਮ--ਾ ਸ_ ਤੋਂ ਪ__ ਮੱ_ ਸ- ਤ-ਂ ਪ-ਿ-ਾ- ਮ-ਥ- ------------------ ਸਭ ਤੋਂ ਪਹਿਲਾਂ ਮੱਥਾ 0
s-r--- -ē--ga s_____ d_ a__ s-r-r- d- a-a ------------- sarīra dē aga
Mannen har på seg ein hatt. ਆਦ-ੀ--ੇ-ਟੋਪ- -ਹਿ-ੀ-ਹੈ। ਆ__ ਨੇ ਟੋ_ ਪ__ ਹੈ_ ਆ-ਮ- ਨ- ਟ-ਪ- ਪ-ਿ-ੀ ਹ-। ---------------------- ਆਦਮੀ ਨੇ ਟੋਪੀ ਪਹਿਨੀ ਹੈ। 0
m-iṁ---a-ā--m- -ā-ci-ara----ā-u------aṇā'-nd- --ṁ. m___ i__ ā____ d_ c_____ b_________ b________ h___ m-i- i-a ā-a-ī d- c-t-r- b-ṇ-'-n-ā- b-ṇ-'-n-ī h-ṁ- -------------------------------------------------- maiṁ ika ādamī dā citara baṇā'undā/ baṇā'undī hāṁ.
Du ser ikkje håret. ਉਸ-ੇ------ਹੀਂ --ਖਦ-। ਉ__ ਵਾ_ ਨ_ ਦਿ___ ਉ-ਦ- ਵ-ਲ ਨ-ੀ- ਦ-ਖ-ੇ- -------------------- ਉਸਦੇ ਵਾਲ ਨਹੀਂ ਦਿਖਦੇ। 0
S--h---ōṁ ---il----a-hā S____ t__ p______ m____ S-b-a t-ṁ p-h-l-ṁ m-t-ā ----------------------- Sabha tōṁ pahilāṁ mathā
Du ser ikkje øyro heller. ਉ-ਦ---ੰ- ----ਹ-ਂ ਦਿੱ-ਦੇ। ਉ__ ਕੰ_ ਵੀ ਨ_ ਦਿੱ___ ਉ-ਦ- ਕ-ਨ ਵ- ਨ-ੀ- ਦ-ੱ-ਦ-। ------------------------ ਉਸਦੇ ਕੰਨ ਵੀ ਨਹੀਂ ਦਿੱਖਦੇ। 0
S-b-a tōṁ---hil-ṁ---thā S____ t__ p______ m____ S-b-a t-ṁ p-h-l-ṁ m-t-ā ----------------------- Sabha tōṁ pahilāṁ mathā
Du ser ikkje ryggen heller. ਉ--- ਪ-- ਵ- ਨ----ਦ-ਖਦ-। ਉ__ ਪਿ_ ਵੀ ਨ_ ਦਿ___ ਉ-ਦ- ਪ-ਠ ਵ- ਨ-ੀ- ਦ-ਖ-ੀ- ----------------------- ਉਸਦੀ ਪਿਠ ਵੀ ਨਹੀਂ ਦਿਖਦੀ। 0
S-b-- --- -a-il-ṁ ma--ā S____ t__ p______ m____ S-b-a t-ṁ p-h-l-ṁ m-t-ā ----------------------- Sabha tōṁ pahilāṁ mathā
Eg teiknar augo og munnen. ਮੈਂ --ਖ-ਂ ਅਤ- -ੂ-ਹ-/ ---ਉਂਦ- / --ਾ---ੀ---ਂ। ਮੈਂ ਅੱ_ ਅ_ ਮੂੰ_ / ਬ___ / ਬ___ ਹਾਂ_ ਮ-ਂ ਅ-ਖ-ਂ ਅ-ੇ ਮ-ੰ- / ਬ-ਾ-ਂ-ਾ / ਬ-ਾ-ਂ-ੀ ਹ-ਂ- ------------------------------------------- ਮੈਂ ਅੱਖਾਂ ਅਤੇ ਮੂੰਹ / ਬਣਾਉਂਦਾ / ਬਣਾਉਂਦੀ ਹਾਂ। 0
ād--- nē ṭ-----a--nī-hai. ā____ n_ ṭ___ p_____ h___ ā-a-ī n- ṭ-p- p-h-n- h-i- ------------------------- ādamī nē ṭōpī pahinī hai.
Mannen dansar og ler. ਆਦਮ---ੱ- -ਿ---ਹੈ --ੇ --ਸਕਰਾ--ਿ-ਾ---। ਆ__ ਨੱ_ ਰਿ_ ਹੈ ਅ_ ਮੁ___ ਰਿ_ ਹੈ_ ਆ-ਮ- ਨ-ਚ ਰ-ਹ- ਹ- ਅ-ੇ ਮ-ਸ-ਰ- ਰ-ਹ- ਹ-। ------------------------------------ ਆਦਮੀ ਨੱਚ ਰਿਹਾ ਹੈ ਅਤੇ ਮੁਸਕਰਾ ਰਿਹਾ ਹੈ। 0
ā---- -ē---p- pa-i----ai. ā____ n_ ṭ___ p_____ h___ ā-a-ī n- ṭ-p- p-h-n- h-i- ------------------------- ādamī nē ṭōpī pahinī hai.
Mannen har lang nase. ਆ----ਦੀ ਨੱਕ-ਲ--- --। ਆ__ ਦੀ ਨੱ_ ਲੰ_ ਹੈ_ ਆ-ਮ- ਦ- ਨ-ਕ ਲ-ਬ- ਹ-। -------------------- ਆਦਮੀ ਦੀ ਨੱਕ ਲੰਬੀ ਹੈ। 0
ā---ī nē ---ī ---inī -ai. ā____ n_ ṭ___ p_____ h___ ā-a-ī n- ṭ-p- p-h-n- h-i- ------------------------- ādamī nē ṭōpī pahinī hai.
Han har ein stokk i handa. ਉ-ਦ- ਹੱ--ਂ---ੱਚ---- -ੜ- ਹੈ। ਉ__ ਹੱ_ ਵਿੱ_ ਇੱ_ ਛ_ ਹੈ_ ਉ-ਦ- ਹ-ਥ-ਂ ਵ-ੱ- ਇ-ਕ ਛ-ੀ ਹ-। --------------------------- ਉਸਦੇ ਹੱਥਾਂ ਵਿੱਚ ਇੱਕ ਛੜੀ ਹੈ। 0
U-a----āl--n-h-ṁ d----dē. U____ v___ n____ d_______ U-a-ē v-l- n-h-ṁ d-k-a-ē- ------------------------- Usadē vāla nahīṁ dikhadē.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. ਉਸਦੇ-ਗਲ- --ਆਲੇ --ਕ----ਫ ਬ---ਹਿਆਂ -ੋਇਆ-ਹੈ। ਉ__ ਗ_ ਦੁ__ ਇੱ_ ਸ__ ਬੰ___ ਹੋ__ ਹੈ_ ਉ-ਦ- ਗ-ੇ ਦ-ਆ-ੇ ਇ-ਕ ਸ-ਾ- ਬ-ਨ-ਹ-ਆ- ਹ-ਇ- ਹ-। ----------------------------------------- ਉਸਦੇ ਗਲੇ ਦੁਆਲੇ ਇੱਕ ਸਕਾਫ ਬੰਨ੍ਹਿਆਂ ਹੋਇਆ ਹੈ। 0
U--dē v--a--a-īṁ d-k--dē. U____ v___ n____ d_______ U-a-ē v-l- n-h-ṁ d-k-a-ē- ------------------------- Usadē vāla nahīṁ dikhadē.
Det er vinter, og det er kaldt. ਸਰ---ਦ- ਸ-ਾਂ----ਅਤੇ ਕ-ਫ--ਠ-- ਹ-। ਸ__ ਦਾ ਸ_ ਹੈ ਅ_ ਕਾ_ ਠੰ_ ਹੈ_ ਸ-ਦ- ਦ- ਸ-ਾ- ਹ- ਅ-ੇ ਕ-ਫ- ਠ-ਢ ਹ-। -------------------------------- ਸਰਦੀ ਦਾ ਸਮਾਂ ਹੈ ਅਤੇ ਕਾਫੀ ਠੰਢ ਹੈ। 0
Usa-ē-vāla-nah-- dikh-d-. U____ v___ n____ d_______ U-a-ē v-l- n-h-ṁ d-k-a-ē- ------------------------- Usadē vāla nahīṁ dikhadē.
Armane er kraftige. ਬਾ-ਹ-- -ਜ਼ਬੂ- ਹ-। ਬਾਂ_ ਮ___ ਹ__ ਬ-ਂ-ਾ- ਮ-ਬ-ਤ ਹ-। ---------------- ਬਾਂਹਾਂ ਮਜ਼ਬੂਤ ਹਨ। 0
Us--- k----vī n-h-ṁ-di---d-. U____ k___ v_ n____ d_______ U-a-ē k-n- v- n-h-ṁ d-k-a-ē- ---------------------------- Usadē kana vī nahīṁ dikhadē.
Beina er òg kraftige. ਲ---ਂ----ਮ-ਬੂਤ--ਨ। ਲੱ_ ਵੀ ਮ___ ਹ__ ਲ-ਤ-ਂ ਵ- ਮ-ਬ-ਤ ਹ-। ------------------ ਲੱਤਾਂ ਵੀ ਮਜ਼ਬੂਤ ਹਨ। 0
U---- k--- v- --hīṁ d-kh--ē. U____ k___ v_ n____ d_______ U-a-ē k-n- v- n-h-ṁ d-k-a-ē- ---------------------------- Usadē kana vī nahīṁ dikhadē.
Mannen er av snø. ਇ--ਮਾ-- ਬਰ- -ਾ ਬ-ਿ--ਹ--ਆ -ੈ। ਇ_ ਮਾ__ ਬ__ ਦਾ ਬ__ ਹੋ__ ਹੈ_ ਇ- ਮ-ਨ- ਬ-ਫ ਦ- ਬ-ਿ- ਹ-ਇ- ਹ-। ---------------------------- ਇਹ ਮਾਨਵ ਬਰਫ ਦਾ ਬਣਿਆ ਹੋਇਆ ਹੈ। 0
U---ē--ana-vī----ī----kha--. U____ k___ v_ n____ d_______ U-a-ē k-n- v- n-h-ṁ d-k-a-ē- ---------------------------- Usadē kana vī nahīṁ dikhadē.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. ਉਸ-- ਪਤਲ-- ਅ-ੇ -ੋ- ਨਹੀਂ--ਹਿ--- ਹ-। ਉ__ ਪ___ ਅ_ ਕੋ_ ਨ_ ਪ___ ਹੈ_ ਉ-ਨ- ਪ-ਲ-ਨ ਅ-ੇ ਕ-ਟ ਨ-ੀ- ਪ-ਿ-ਿ- ਹ-। ---------------------------------- ਉਸਨੇ ਪਤਲੂਨ ਅਤੇ ਕੋਟ ਨਹੀਂ ਪਹਿਨਿਆ ਹੈ। 0
U-a-ī pi-------nah-ṁ----ha--. U____ p____ v_ n____ d_______ U-a-ī p-ṭ-a v- n-h-ṁ d-k-a-ī- ----------------------------- Usadī piṭha vī nahīṁ dikhadī.
Men mannen frys ikkje. ਪ- ----- -ੰਢ--ੱਗ-ਰ-- --। ਪ_ ਉ__ ਠੰ_ ਲੱ_ ਰ_ ਹੈ_ ਪ- ਉ-ਨ-ੰ ਠ-ਢ ਲ-ਗ ਰ-ੀ ਹ-। ------------------------ ਪਰ ਉਸਨੂੰ ਠੰਢ ਲੱਗ ਰਹੀ ਹੈ। 0
Us----piṭ------n--īṁ --kh-dī. U____ p____ v_ n____ d_______ U-a-ī p-ṭ-a v- n-h-ṁ d-k-a-ī- ----------------------------- Usadī piṭha vī nahīṁ dikhadī.
Det er ein snømann. ਉਹ--ੱਕ-ਹਿ--– ਮਾ----ੈ। ਉ_ ਇੱ_ ਹਿ_ – ਮਾ__ ਹੈ_ ਉ- ਇ-ਕ ਹ-ਮ – ਮ-ਨ- ਹ-। --------------------- ਉਹ ਇੱਕ ਹਿਮ – ਮਾਨਵ ਹੈ। 0
U-a---p---a-vī nah-ṁ-----a--. U____ p____ v_ n____ d_______ U-a-ī p-ṭ-a v- n-h-ṁ d-k-a-ī- ----------------------------- Usadī piṭha vī nahīṁ dikhadī.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...