Ordliste

nn ville noko 1   »   ro „a dori” ceva

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [şaptezeci]

„a dori” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Vil du røykje? D-r--i -ă fumaţ-? D_____ s_ f______ D-r-ţ- s- f-m-ţ-? ----------------- Doriţi să fumaţi? 0
Vil du danse? D-r-ţ- -ă --n-aţi? D_____ s_ d_______ D-r-ţ- s- d-n-a-i- ------------------ Doriţi să dansaţi? 0
Vil du gå ein tur? Do-i-i--ă me----i -a-p--mba-e? D_____ s_ m______ l_ p________ D-r-ţ- s- m-r-e-i l- p-i-b-r-? ------------------------------ Doriţi să mergeţi la plimbare? 0
Eg vil gjerne røykje. Vr-a- s--f-mez. V____ s_ f_____ V-e-u s- f-m-z- --------------- Vreau să fumez. 0
Vil du ha ein sigarett? Vr-i o --g-ră? V___ o ţ______ V-e- o ţ-g-r-? -------------- Vrei o ţigară? 0
Han vil ha fyr. El vrea-un-foc. E_ v___ u_ f___ E- v-e- u- f-c- --------------- El vrea un foc. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Dore-c--- -ea- -ev-. D_____ s_ b___ c____ D-r-s- s- b-a- c-v-. -------------------- Doresc să beau ceva. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. Dor-sc--ă ---â-c--eva. D_____ s_ m_____ c____ D-r-s- s- m-n-n- c-v-. ---------------------- Doresc să mănânc ceva. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. Dores- -ă--ă-o--hn--- pu-i-. D_____ s_ m_ o_______ p_____ D-r-s- s- m- o-i-n-s- p-ţ-n- ---------------------------- Doresc să mă odihnesc puţin. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Dor--c-----ă-înt--- ----. D_____ s_ v_ î_____ c____ D-r-s- s- v- î-t-e- c-v-. ------------------------- Doresc să vă întreb ceva. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. Dore----- -- rog cev-. D_____ s_ v_ r__ c____ D-r-s- s- v- r-g c-v-. ---------------------- Doresc să vă rog ceva. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Dore-- -ă v- ---it -a ce-a. D_____ s_ v_ i____ l_ c____ D-r-s- s- v- i-v-t l- c-v-. --------------------------- Doresc să vă invit la ceva. 0
Kva vil du ha? Ce do-i-i -ă -og? C_ d_____ v_ r___ C- d-r-ţ- v- r-g- ----------------- Ce doriţi vă rog? 0
Vil du ha ein kaffi? D-ri-i-o------? D_____ o c_____ D-r-ţ- o c-f-a- --------------- Doriţi o cafea? 0
Eller vil du heller ha ein te? Sa- d-ri-i ma- bi-e--n ceai? S__ d_____ m__ b___ u_ c____ S-u d-r-ţ- m-i b-n- u- c-a-? ---------------------------- Sau doriţi mai bine un ceai? 0
Vi vil gjerne køyre heim. V-----ă------m-aca--. V___ s_ m_____ a_____ V-e- s- m-r-e- a-a-ă- --------------------- Vrem să mergem acasă. 0
Vil de ha ei drosje? Vreţ- un-t-x-? V____ u_ t____ V-e-i u- t-x-? -------------- Vreţi un taxi? 0
Dei vil gjerne ringje. E----r-să------- -ele-o-. E_ v__ s_ d__ u_ t_______ E- v-r s- d-a u- t-l-f-n- ------------------------- Ei vor să dea un telefon. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...