Ordliste

nn På kjøkenet   »   ro În bucătărie

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [nouăsprezece]

În bucătărie

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? Ai-o ---ă-ări- n-uă? A_ o b________ n____ A- o b-c-t-r-e n-u-? -------------------- Ai o bucătărie nouă? 0
Kva skal du lage i dag? Ce vr-i -ă gă--şti a-tă--? C_ v___ s_ g______ a______ C- v-e- s- g-t-ş-i a-t-z-? -------------------------- Ce vrei să găteşti astăzi? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? G-teşt----ec-r-c --u -- ---? G______ e_______ s__ c_ g___ G-t-ş-i e-e-t-i- s-u c- g-z- ---------------------------- Găteşti electric sau cu gaz? 0
Skal eg skjere opp lauken? S--t-i -e-e-e? S_ t__ c______ S- t-i c-p-l-? -------------- Să tai cepele? 0
Skal eg skrelle potetene? S- c---ţ--a----i-? S_ c____ c________ S- c-r-ţ c-r-o-i-? ------------------ Să curăţ cartofii? 0
Skal eg vaske salaten? Să-s----sa-a--? S_ s___ s______ S- s-ă- s-l-t-? --------------- Să spăl salata? 0
Kor er glasa? U-d- s-nt-pah--e--? U___ s___ p________ U-d- s-n- p-h-r-l-? ------------------- Unde sunt paharele? 0
Kor er serviset? Un-e-su-- vasele? U___ s___ v______ U-d- s-n- v-s-l-? ----------------- Unde sunt vasele? 0
Kor er bestikket? U-d- -unt--acâ-u--l-? U___ s___ t__________ U-d- s-n- t-c-m-r-l-? --------------------- Unde sunt tacâmurile? 0
Har du ein boksopnar? Ai--- des-ăc---- -- con--rve? A_ u_ d_________ d_ c________ A- u- d-s-ă-ă-o- d- c-n-e-v-? ----------------------------- Ai un desfăcător de conserve? 0
Har du ein flaskeopnar? A---- ---făc-tor -----ic--? A_ u_ d_________ d_ s______ A- u- d-s-ă-ă-o- d- s-i-l-? --------------------------- Ai un desfăcător de sticle? 0
Har du ein korketrekkar? Ai--n-t--bu---? A_ u_ t________ A- u- t-r-u-o-? --------------- Ai un tirbuşon? 0
Kokar du suppa i denne gryta? G-te--i -upa în----a--ă--a-ă? G______ s___ î_ a______ o____ G-t-ş-i s-p- î- a-e-s-ă o-l-? ----------------------------- Găteşti supa în această oală? 0
Steikjer du fisken i denne panna? P-ă-eş-i p---ele--n ac----- t-g-ie? P_______ p______ î_ a______ t______ P-ă-e-t- p-ş-e-e î- a-e-s-ă t-g-i-? ----------------------------------- Prăjeşti peştele în această tigaie? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? P---eş-i--e-u-ele -e a---- -r-l? P_______ l_______ p_ a____ g____ P-ă-e-t- l-g-m-l- p- a-e-t g-i-? -------------------------------- Prăjeşti legumele pe acest gril? 0
Eg dekkjer bordet. Eu--un ---a. E_ p__ m____ E- p-n m-s-. ------------ Eu pun masa. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Ai-i-sun----ţ--e-e- -urc--iţ-l- -- ---gurile. A___ s___ c________ f__________ ş_ l_________ A-c- s-n- c-ţ-t-l-, f-r-u-i-e-e ş- l-n-u-i-e- --------------------------------------------- Aici sunt cuţitele, furculiţele şi lingurile. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. A--- su-- pa-a-ele,-f--fu-i--e ş-------ţelel-. A___ s___ p________ f_________ ş_ ş___________ A-c- s-n- p-h-r-l-, f-r-u-i-l- ş- ş-r-e-e-e-e- ---------------------------------------------- Aici sunt paharele, farfuriile şi şerveţelele. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!