Ordliste

nn På kjøkenet   »   sl V kuhinji

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [devetnajst]

V kuhinji

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? I-aš -ov--kuhi-j-? I___ n___ k_______ I-a- n-v- k-h-n-o- ------------------ Imaš novo kuhinjo? 0
Kva skal du lage i dag? Ka- ž---------s --u--t-? K__ ž____ d____ s_______ K-j ž-l-š d-n-s s-u-a-i- ------------------------ Kaj želiš danes skuhati? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? K--aš--a-e-e--r----ali -- pl--? K____ n_ e________ a__ n_ p____ K-h-š n- e-e-t-i-o a-i n- p-i-? ------------------------------- Kuhaš na elektriko ali na plin? 0
Skal eg skjere opp lauken? Naj n-r-že----bu-o? N__ n______ č______ N-j n-r-ž-m č-b-l-? ------------------- Naj narežem čebulo? 0
Skal eg skrelle potetene? Na-----pi- k----i-? N__ o_____ k_______ N-j o-u-i- k-o-p-r- ------------------- Naj olupim krompir? 0
Skal eg vaske salaten? N-j-op---- ---ato? N__ o_____ s______ N-j o-e-e- s-l-t-? ------------------ Naj operem solato? 0
Kor er glasa? Kj--s--koz--ci? K__ s_ k_______ K-e s- k-z-r-i- --------------- Kje so kozarci? 0
Kor er serviset? K-e j- poso-a? K__ j_ p______ K-e j- p-s-d-? -------------- Kje je posoda? 0
Kor er bestikket? K---j- -rib--? K__ j_ p______ K-e j- p-i-o-? -------------- Kje je pribor? 0
Har du ein boksopnar? Imaš -dpirač-za ko----ve? I___ o______ z_ k________ I-a- o-p-r-č z- k-n-e-v-? ------------------------- Imaš odpirač za konzerve? 0
Har du ein flaskeopnar? I--š -d----č--a-s---len--e? I___ o______ z_ s__________ I-a- o-p-r-č z- s-e-l-n-c-? --------------------------- Imaš odpirač za steklenice? 0
Har du ein korketrekkar? I-a----pirač-z- ---a--e? I___ o______ z_ z_______ I-a- o-p-r-č z- z-m-š-e- ------------------------ Imaš odpirač za zamaške? 0
Kokar du suppa i denne gryta? K-ha- -uho v-t-- --n-u? K____ j___ v t__ l_____ K-h-š j-h- v t-m l-n-u- ----------------------- Kuhaš juho v tem loncu? 0
Steikjer du fisken i denne panna? Pečeš--ibo-- --j--on--? P____ r___ v t__ p_____ P-č-š r-b- v t-j p-n-i- ----------------------- Pečeš ribo v tej ponvi? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? P--ž-š-z--en-a------t-m--a-u? P_____ z________ n_ t__ ž____ P-a-i- z-l-n-a-o n- t-m ž-r-? ----------------------------- Pražiš zelenjavo na tem žaru? 0
Eg dekkjer bordet. Pr-------------o. P__________ m____ P-i-r-v-j-m m-z-. ----------------- Pripravljam mizo. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. T-kaj-s----------l--e-in žl---. T____ s_ n____ v_____ i_ ž_____ T-k-j s- n-ž-, v-l-c- i- ž-i-e- ------------------------------- Tukaj so noži, vilice in žlice. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. T-k-j -o-k----c-- -r-------i- pr-i--i. T____ s_ k_______ k_______ i_ p_______ T-k-j s- k-z-r-i- k-o-n-k- i- p-t-č-i- -------------------------------------- Tukaj so kozarci, krožniki in prtički. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Slovenian (1-100) MP3 Slovenian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!