Ordliste

nn Handle   »   sl Nakupovanje

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [štiriinpetdeset]

Nakupovanje

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Ra-(-- -i k-p-l-a--d-ri-o. R_____ b_ k_______ d______ R-d-a- b- k-p-l-a- d-r-l-. -------------------------- Rad(a) bi kupil(a) darilo. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. V-n-a- n---r-dra-o. V_____ n_ p________ V-n-a- n- p-e-r-g-. ------------------- Vendar ne predrago. 0
Kanskje ei veske? M-rda-tor-ic-? M____ t_______ M-r-a t-r-i-o- -------------- Morda torbico? 0
Kva farge vil du ha? V-k-k-n--b-r-i j- že-it-? V k_____ b____ j_ ž______ V k-k-n- b-r-i j- ž-l-t-? ------------------------- V kakšni barvi jo želite? 0
Svart, brun eller kvit? V-črn----j----al--b--i? V č____ r____ a__ b____ V č-n-, r-a-i a-i b-l-? ----------------------- V črni, rjavi ali beli? 0
Stor eller lita? V-l-k--al- ---hno? V_____ a__ m______ V-l-k- a-i m-j-n-? ------------------ Veliko ali majhno? 0
Kan eg få sjå på denne? S- -ah-o tole--o--eda-? S_ l____ t___ p________ S- l-h-o t-l- p-g-e-a-? ----------------------- Si lahko tole pogledam? 0
Er det skinn? Je --l- -z --n--? J_ t___ i_ u_____ J- t-l- i- u-n-a- ----------------- Je tale iz usnja? 0
Eller er det kunststoff? Al---z u--tn- ----i? A__ i_ u_____ s_____ A-i i- u-e-n- s-o-i- -------------------- Ali iz umetne snovi? 0
Skinn, sjølvsagt. S-ve----- -z us-j-. S_____ j_ i_ u_____ S-v-d- j- i- u-n-a- ------------------- Seveda je iz usnja. 0
Det er svært god kvalitet. J- -e-- -o-r--k--o-os--. J_ z___ d____ k_________ J- z-l- d-b-e k-k-v-s-i- ------------------------ Je zelo dobre kakovosti. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. I- -a---r-ic---e -esnično -e-- pocen-. I_ t_ t______ j_ r_______ z___ p______ I- t- t-r-i-a j- r-s-i-n- z-l- p-c-n-. -------------------------------------- In ta torbica je resnično zelo poceni. 0
Eg likar ho. Všeč-mi---. V___ m_ j__ V-e- m- j-. ----------- Všeč mi je. 0
Eg tek ho. Vz-me- jo. V_____ j__ V-a-e- j-. ---------- Vzamem jo. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? J--la--- ka-n-je---g--e--a--n--m? J_ l____ k______ m_____ z________ J- l-h-o k-s-e-e m-g-č- z-m-n-a-? --------------------------------- Jo lahko kasneje mogoče zamenjam? 0
Sjølvsagt. S-v--a. S______ S-v-d-. ------- Seveda. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. J- --m--za-ak-ra-- --t d-r---. J_ b___ z_________ k__ d______ J- b-m- z-p-k-r-l- k-t d-r-l-. ------------------------------ Jo bomo zapakirali kot darilo. 0
Der borte er kassa. Ta- j- bl-gajna. T__ j_ b________ T-m j- b-a-a-n-. ---------------- Tam je blagajna. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...