Ordliste

nn Ordenstal   »   sl Vrstilni števniki

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordenstal

Ordenstal

61 [enainšestdeset]

Vrstilni števniki

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Pr-i me-e- -e-janu--. P___ m____ j_ j______ P-v- m-s-c j- j-n-a-. --------------------- Prvi mesec je januar. 0
Den andre månaden er februar. Dr--i mese---e -e-rua-. D____ m____ j_ f_______ D-u-i m-s-c j- f-b-u-r- ----------------------- Drugi mesec je februar. 0
Den tredje månaden er mars. Tr-tj- m-sec-je---r--. T_____ m____ j_ m_____ T-e-j- m-s-c j- m-r-c- ---------------------- Tretji mesec je marec. 0
Den fjerde månaden er april. Č--r-- ----c -e a-r--. Č_____ m____ j_ a_____ Č-t-t- m-s-c j- a-r-l- ---------------------- Četrti mesec je april. 0
Den femte månaden er mai. P----me-ec j---a-. P___ m____ j_ m___ P-t- m-s-c j- m-j- ------------------ Peti mesec je maj. 0
Den sjette månaden er juni. Še--i me----je-j-nij. Š____ m____ j_ j_____ Š-s-i m-s-c j- j-n-j- --------------------- Šesti mesec je junij. 0
Seks månader er eit halvt år. Še-t--e--cev----p---(-o---------e-a. Š___ m______ j_ p__ (_________ l____ Š-s- m-s-c-v j- p-l (-o-o-i-a- l-t-. ------------------------------------ Šest mesecev je pol (polovica) leta. 0
Januar, februar, mars, J--uar- f--r---- --rec, J______ f_______ m_____ J-n-a-, f-b-u-r- m-r-c- ----------------------- Januar, februar, marec, 0
april, mai og juni. a-r-l,---- i--ju--j. a_____ m__ i_ j_____ a-r-l- m-j i- j-n-j- -------------------- april, maj in junij. 0
Den sjuande månaden er juli. Sed-i--e-ec je -u-ij. S____ m____ j_ j_____ S-d-i m-s-c j- j-l-j- --------------------- Sedmi mesec je julij. 0
Den åttande månaden er august. Os-- ----- -e -v---t. O___ m____ j_ a______ O-m- m-s-c j- a-g-s-. --------------------- Osmi mesec je avgust. 0
Den niande månaden er september. De---- --s----e -e-te-b-r. D_____ m____ j_ s_________ D-v-t- m-s-c j- s-p-e-b-r- -------------------------- Deveti mesec je september. 0
Den tiande månaden er oktober. De---i -ese--j- -kt----. D_____ m____ j_ o_______ D-s-t- m-s-c j- o-t-b-r- ------------------------ Deseti mesec je oktober. 0
Den ellevte månaden er november. E----ti -es-c-je--ov---e-. E______ m____ j_ n________ E-a-s-i m-s-c j- n-v-m-e-. -------------------------- Enajsti mesec je november. 0
Den tolvte månaden er desember. D----js-i-mes-c -- -ec--b--. D________ m____ j_ d________ D-a-a-s-i m-s-c j- d-c-m-e-. ---------------------------- Dvanajsti mesec je december. 0
Tolv månader er eitt år. Dv-na----mese--v-je---o---to. D_______ m______ j_ e__ l____ D-a-a-s- m-s-c-v j- e-o l-t-. ----------------------------- Dvanajst mesecev je eno leto. 0
Juli, august, september, Julij, -----t, se--ember, J_____ a______ s_________ J-l-j- a-g-s-, s-p-e-b-r- ------------------------- Julij, avgust, september, 0
oktober, november og desember. o------,----em--- i- -e----er. o_______ n_______ i_ d________ o-t-b-r- n-v-m-e- i- d-c-m-e-. ------------------------------ oktober, november in december. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...