Ordliste

nn Ordenstal   »   bs Redni brojevi

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordenstal

Ordenstal

61 [šezdeset i jedan]

Redni brojevi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. P--i mj-s---je jan-ar. P___ m_____ j_ j______ P-v- m-e-e- j- j-n-a-. ---------------------- Prvi mjesec je januar. 0
Den andre månaden er februar. Dru-i m-es-c je-f-brua-. D____ m_____ j_ f_______ D-u-i m-e-e- j- f-b-u-r- ------------------------ Drugi mjesec je februar. 0
Den tredje månaden er mars. T-eć---j---- je-m-r-. T____ m_____ j_ m____ T-e-i m-e-e- j- m-r-. --------------------- Treći mjesec je mart. 0
Den fjerde månaden er april. Č-tvrt---jes-- j- -p--l. Č______ m_____ j_ a_____ Č-t-r-i m-e-e- j- a-r-l- ------------------------ Četvrti mjesec je april. 0
Den femte månaden er mai. P-t---j-s-c-je -aj. P___ m_____ j_ m___ P-t- m-e-e- j- m-j- ------------------- Peti mjesec je maj. 0
Den sjette månaden er juni. Šes-i m---ec j--jun-. Š____ m_____ j_ j____ Š-s-i m-e-e- j- j-n-. --------------------- Šesti mjesec je juni. 0
Seks månader er eit halvt år. Šest mje-ec--je-pol- --dine. Š___ m______ j_ p___ g______ Š-s- m-e-e-i j- p-l- g-d-n-. ---------------------------- Šest mjeseci je pola godine. 0
Januar, februar, mars, Januar- f---u-r,-m--t, J______ f_______ m____ J-n-a-, f-b-u-r- m-r-, ---------------------- Januar, februar, mart, 0
april, mai og juni. ap---- --j---jun-. a_____ m__ i j____ a-r-l- m-j i j-n-. ------------------ april, maj i juni. 0
Den sjuande månaden er juli. S-d-- -j-sec-j----li. S____ m_____ j_ j____ S-d-i m-e-e- j- j-l-. --------------------- Sedmi mjesec je juli. 0
Den åttande månaden er august. Os---m--sec--e -vgust. O___ m_____ j_ a______ O-m- m-e-e- j- a-g-s-. ---------------------- Osmi mjesec je avgust. 0
Den niande månaden er september. D-v-t- -----c-je-sep----ar. D_____ m_____ j_ s_________ D-v-t- m-e-e- j- s-p-e-b-r- --------------------------- Deveti mjesec je septembar. 0
Den tiande månaden er oktober. De---i-m--sec j------b--. D_____ m_____ j_ o_______ D-s-t- m-e-e- j- o-t-b-r- ------------------------- Deseti mjesec je oktobar. 0
Den ellevte månaden er november. J-dana--ti mje--c--e----e--ar. J_________ m_____ j_ n________ J-d-n-e-t- m-e-e- j- n-v-m-a-. ------------------------------ Jedanaesti mjesec je novembar. 0
Den tolvte månaden er desember. D-an-es-i --es-c -- --c--b--. D________ m_____ j_ d________ D-a-a-s-i m-e-e- j- d-c-m-a-. ----------------------------- Dvanaesti mjesec je decembar. 0
Tolv månader er eitt år. D-an-es---jese-i--- j--n- g----a. D_______ m______ j_ j____ g______ D-a-a-s- m-e-e-i j- j-d-a g-d-n-. --------------------------------- Dvanaest mjeseci je jedna godina. 0
Juli, august, september, Juli- av-us-,-----em-a-, J____ a______ s_________ J-l-, a-g-s-, s-p-e-b-r- ------------------------ Juli, avgust, septembar, 0
oktober, november og desember. o------, -o----ar-- dece-b-r. o_______ n_______ i d________ o-t-b-r- n-v-m-a- i d-c-m-a-. ----------------------------- oktobar, novembar i decembar. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...