Ordliste

nn Adverb   »   zh 副词

100 [hundre]

Adverb

Adverb

100[一百]

100 [Yībǎi]

副词

fùcí

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
nokon gong - aldri 已-一次–从来没有 已________ 已-一-–-来-有 --------- 已经一次–从来没有 0
f-cí f___ f-c- ---- fùcí
Har du nokon gong vore i Berlin? 您 已经--过 柏--了 吗-? 您 已_ 去_ 柏_ 了 吗 ? 您 已- 去- 柏- 了 吗 ? ---------------- 您 已经 去过 柏林 了 吗 ? 0
f--í f___ f-c- ---- fùcí
Nei, aldri. 不- -没--- 。 不_ 还_ 去_ 。 不- 还- 去- 。 ---------- 不, 还没 去过 。 0
yǐj--g--ī-ì-– -ó--l---méiyǒu y_____ y___ – c______ m_____ y-j-n- y-c- – c-n-l-i m-i-ǒ- ---------------------------- yǐjīng yīcì – cónglái méiyǒu
nokon - ingen 某人-有人–--,没有人 某___________ 某-,-人-无-,-有- ------------ 某人,有人–无人,没有人 0
yǐ--n- -----–-c-ng-ái ----ǒu y_____ y___ – c______ m_____ y-j-n- y-c- – c-n-l-i m-i-ǒ- ---------------------------- yǐjīng yīcì – cónglái méiyǒu
Kjenner du nokon her? 您-----有认-的 人 --? 您 在__ 有___ 人 吗 ? 您 在-儿 有-识- 人 吗 ? ---------------- 您 在这儿 有认识的 人 吗 ? 0
yǐ--n----c- ---ó-g-----éi-ǒu y_____ y___ – c______ m_____ y-j-n- y-c- – c-n-l-i m-i-ǒ- ---------------------------- yǐjīng yīcì – cónglái méiyǒu
Nei, eg kjenner ingen her. 不- ----儿-不-识-- 。 不_ 我 在__ 不__ 人 。 不- 我 在-儿 不-识 人 。 ---------------- 不, 我 在这儿 不认识 人 。 0
ní- y-jī-g ---uò ---ín-e-ma? n__ y_____ q____ b______ m__ n-n y-j-n- q-g-ò b-l-n-e m-? ---------------------------- nín yǐjīng qùguò bólínle ma?
enno - ikkje lenger 还--再有 还____ 还-不-有 ----- 还–不再有 0
ní--y---ng --guò --l-n-- ma? n__ y_____ q____ b______ m__ n-n y-j-n- q-g-ò b-l-n-e m-? ---------------------------- nín yǐjīng qùguò bólínle ma?
Skal du vere her ei stund enno? 您 -要 在这里---很--吗-? 您 还_ 在__ 呆 很_ 吗 ? 您 还- 在-里 呆 很- 吗 ? ----------------- 您 还要 在这里 呆 很久 吗 ? 0
n-- -ǐ---g -ù--- -ólí--- m-? n__ y_____ q____ b______ m__ n-n y-j-n- q-g-ò b-l-n-e m-? ---------------------------- nín yǐjīng qùguò bólínle ma?
Nei, eg skal ikkje vere her lenger. 不,-这里----再---了-。 不_ 这_ 我 不___ 了 。 不- 这- 我 不-多- 了 。 ---------------- 不, 这里 我 不再多呆 了 。 0
Bù, ----------guò. B__ h__ m__ q_____ B-, h-i m-i q-g-ò- ------------------ Bù, hái méi qùguò.
litt meir - ikkje meir 还-什么-没-了 还_______ 还-什-–-有- -------- 还有什么–没有了 0
B-- hái --i q---ò. B__ h__ m__ q_____ B-, h-i m-i q-g-ò- ------------------ Bù, hái méi qùguò.
Vil du ha litt meir å drikke? 您--要-喝- -- - ? 您 还_ 喝_ 什_ 吗 ? 您 还- 喝- 什- 吗 ? -------------- 您 还要 喝点 什么 吗 ? 0
Bù---á---é--qùguò. B__ h__ m__ q_____ B-, h-i m-i q-g-ò- ------------------ Bù, hái méi qùguò.
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. 不- 我-不--喝-了 不_ 我 不_ 喝 了 不- 我 不- 喝 了 ----------- 不, 我 不想 喝 了 0
M-- -én,--ǒu--- –-w----n, ---y-u--n M__ r___ y_____ – w_ r___ m________ M-u r-n- y-u-é- – w- r-n- m-i-ǒ-r-n ----------------------------------- Mǒu rén, yǒurén – wú rén, méiyǒurén
allereie - ikkje enno 已经有---有 已______ 已-有-还-有 ------- 已经有–还没有 0
Mǒ- ré----ǒ--é- – -- ré-- ---yǒu-én M__ r___ y_____ – w_ r___ m________ M-u r-n- y-u-é- – w- r-n- m-i-ǒ-r-n ----------------------------------- Mǒu rén, yǒurén – wú rén, méiyǒurén
Har du allereie ete? 您-------了---? 您 已_ 吃_ 了 吗 ? 您 已- 吃- 了 吗 ? ------------- 您 已经 吃过 了 吗 ? 0
M-u-r--- -ǒurén-– -ú -én,----yǒ--én M__ r___ y_____ – w_ r___ m________ M-u r-n- y-u-é- – w- r-n- m-i-ǒ-r-n ----------------------------------- Mǒu rén, yǒurén – wú rén, méiyǒurén
Nei, eg har ikkje ete enno. 还---我--什么-都--吃-呢 还__ 我 还__ 都 没_ 呢 还-, 我 还-么 都 没- 呢 ---------------- 还没, 我 还什么 都 没吃 呢 0
ní---ài -hè--- -ǒ--r-nshí-d- ré- ma? n__ z__ z_____ y__ r_____ d_ r__ m__ n-n z-i z-è-e- y-u r-n-h- d- r-n m-? ------------------------------------ nín zài zhè'er yǒu rènshí de rén ma?
fleire - ingen fleire 还有人–--了 还______ 还-人-没-了 ------- 还有人–没人了 0
Bù- -- z---zh--er ------sh---én. B__ w_ z__ z_____ b_ r_____ r___ B-, w- z-i z-è-e- b- r-n-h- r-n- -------------------------------- Bù, wǒ zài zhè'er bù rènshí rén.
Er det fleire som vil ha kaffi? 还-有-----啡-- ? 还 有_ 要 咖_ 吗 ? 还 有- 要 咖- 吗 ? ------------- 还 有人 要 咖啡 吗 ? 0
Há- – b--zài yǒu H__ – b_ z__ y__ H-i – b- z-i y-u ---------------- Hái – bù zài yǒu
Nei, ingen fleire. 不- 没-人-- 。 不_ 没__ 了 。 不- 没-人 了 。 ---------- 不, 没有人 了 。 0
Hái---b- z-i yǒu H__ – b_ z__ y__ H-i – b- z-i y-u ---------------- Hái – bù zài yǒu

Det arabiske språket

Det arabiske språket er eit av dei viktigaste språka i verda. Meir enn 300 millionar menneske snakkar arabisk. Dei bur i meir enn 20 forskjellige land. Arabisk høyrer til dei afro-asiatiske språka. Det oppsto for fleire tusen år sidan. Fyrst vart det brukt på den arabiske halvøya. Deirfrå har det sidan breidd seg utover. Munnleg arabisk er ganske ulikt standardspråket. Og det finst mange ulike arabiske dialektar. Du kan seie at det blir snakka annleis i kvar region. Brukarar som pratar ulike dialektar, forstår ofte ikkje kvarandre. Difor blir filmar frå arabiske land oftast dubba. Berre på den måten er det mogleg å skjøne dei i heile språkområdet. Klassisk høgarabisk blir knapt tala i dag. Du finn det berre som skrift. Bøker og aviser brukar klassisk standardarabisk. I dag er det ikkje eitt einskilt arabisk fagspråk. Difor kjem faguttrykka oftast frå andre språk. Her dominerer fransk og engelsk over andre. Interessa for arabisk har stige mykje dei siste åra. Fleire og fleire vil lære arabisk. På kvart universitet og på mange skular er det kurstilbod. Mange menneske synest arabisk skrift er spesielt fascinerande. Ho blir skriven frå høgre mot venstre. Uttala og grammatikken i arabisk er ikkje veldig enkel. Det er mange lydar og reglar som ikkje finst på andre språk. Når du studerer, bør du fylgje ei viss rekkjefylgje. Fyrst uttala, så grammatikken, så skrifta...