Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   em In the hotel – Arrival

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [twenty-seven]

In the hotel – Arrival

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Har de eit ledig rom? Do---u-h-v----v-ca-t ---m? D_ y__ h___ a v_____ r____ D- y-u h-v- a v-c-n- r-o-? -------------------------- Do you have a vacant room? 0
Eg har reservert rom. I---ve-b-ok-d-- -oom. I h___ b_____ a r____ I h-v- b-o-e- a r-o-. --------------------- I have booked a room. 0
Eg heiter Møller. M--na--------l-er. M_ n___ i_ M______ M- n-m- i- M-l-e-. ------------------ My name is Miller. 0
Eg treng eit enkeltrom. I ne-d a--i-gl- r--m. I n___ a s_____ r____ I n-e- a s-n-l- r-o-. --------------------- I need a single room. 0
Eg treng eit dobbeltrom. I -e-- -----b-e r--m. I n___ a d_____ r____ I n-e- a d-u-l- r-o-. --------------------- I need a double room. 0
Kva kostar rommet per natt? W-at d-es---e -o----ost-pe- ----t? W___ d___ t__ r___ c___ p__ n_____ W-a- d-e- t-e r-o- c-s- p-r n-g-t- ---------------------------------- What does the room cost per night? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. I-w-u-d -i---- -o-m -i-h----a---o-m. I w____ l___ a r___ w___ a b________ I w-u-d l-k- a r-o- w-t- a b-t-r-o-. ------------------------------------ I would like a room with a bathroom. 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. I w--l- -ik- a-ro-m-w-th-a -h--e-. I w____ l___ a r___ w___ a s______ I w-u-d l-k- a r-o- w-t- a s-o-e-. ---------------------------------- I would like a room with a shower. 0
Kan eg få sjå på rommet? C-n-I se- -h----om? C__ I s__ t__ r____ C-n I s-e t-e r-o-? ------------------- Can I see the room? 0
Er det ein garasje her? Is-t-----a-ga---e-h-re? I_ t____ a g_____ h____ I- t-e-e a g-r-g- h-r-? ----------------------- Is there a garage here? 0
Er det ein safe her? Is-th--e a-sa-- --re? I_ t____ a s___ h____ I- t-e-e a s-f- h-r-? --------------------- Is there a safe here? 0
Er det ein faks her? Is-th-re - fax mach-n---e-e? I_ t____ a f__ m______ h____ I- t-e-e a f-x m-c-i-e h-r-? ---------------------------- Is there a fax machine here? 0
Flott, eg tek rommet. Fi--, I--l---k----e r---. F____ I___ t___ t__ r____ F-n-, I-l- t-k- t-e r-o-. ------------------------- Fine, I’ll take the room. 0
Her er nøklane. Here-a-e-t---key-. H___ a__ t__ k____ H-r- a-e t-e k-y-. ------------------ Here are the keys. 0
Her er bagasjen min. He-- -- -y l-g-ag-. H___ i_ m_ l_______ H-r- i- m- l-g-a-e- ------------------- Here is my luggage. 0
Når er det frukost? W--t-t-----o -o- ser-e----akfa-t? W___ t___ d_ y__ s____ b_________ W-a- t-m- d- y-u s-r-e b-e-k-a-t- --------------------------------- What time do you serve breakfast? 0
Når er det middag? W--t t-m---o y---se--e-lunch? W___ t___ d_ y__ s____ l_____ W-a- t-m- d- y-u s-r-e l-n-h- ----------------------------- What time do you serve lunch? 0
Når er det kveldsmat? Wh---ti-e-do you se-v---i-ner? W___ t___ d_ y__ s____ d______ W-a- t-m- d- y-u s-r-e d-n-e-? ------------------------------ What time do you serve dinner? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (US) (1-100) MP3 English (US) (1-100)
Ingen video funne!

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.