Ordliste

nn Hjå legen   »   it Dal dottore

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [cinquantasette]

Dal dottore

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Ho ------u-t-m--t---al -o--o--. H_ u_ a___________ d__ d_______ H- u- a-p-n-a-e-t- d-l d-t-o-e- ------------------------------- Ho un appuntamento dal dottore. 0
Eg har time klokka ti. H- ---p-u--am-----a--e --e-i. H_ l_____________ a___ d_____ H- l-a-p-n-a-e-t- a-l- d-e-i- ----------------------------- Ho l’appuntamento alle dieci. 0
Kva er namnet ditt? Com--s- c--ama? C___ s_ c______ C-m- s- c-i-m-? --------------- Come si chiama? 0
Set deg på venterommet, er du snill. P-r c----si-- si ac-o-odi---ll----l--d--ttes-. P__ c________ s_ a_______ n____ s___ d________ P-r c-r-e-i-, s- a-c-m-d- n-l-a s-l- d-a-t-s-. ---------------------------------------------- Per cortesia, si accomodi nella sala d’attesa. 0
Legen kjem snart. Il --tt-re--rr-v- s---t-. I_ d______ a_____ s______ I- d-t-o-e a-r-v- s-b-t-. ------------------------- Il dottore arriva subito. 0
Kvar er du forsikra? C-e -s----ra-i-ne h-? C__ a____________ h__ C-e a-s-c-r-z-o-e h-? --------------------- Che assicurazione ha? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Ch--co-a -o-so----- -e--Le-? C__ c___ p____ f___ p__ L___ C-e c-s- p-s-o f-r- p-r L-i- ---------------------------- Che cosa posso fare per Lei? 0
Har du smerter? P--v--d-- do-or-? P____ d__ d______ P-o-a d-i d-l-r-? ----------------- Prova dei dolori? 0
Kvar gjer det vondt? D-v- L------ale? D___ L_ f_ m____ D-v- L- f- m-l-? ---------------- Dove Le fa male? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. H-----p-e d--ori-alla-s-hi-n----m---di--c-ien-. H_ s_____ d_____ a___ s______ / m__ d_ s_______ H- s-m-r- d-l-r- a-l- s-h-e-a / m-l d- s-h-e-a- ----------------------------------------------- Ho sempre dolori alla schiena / mal di schiena. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Ho s-e-s----l-d--test-. H_ s_____ m__ d_ t_____ H- s-e-s- m-l d- t-s-a- ----------------------- Ho spesso mal di testa. 0
Eg har av og til vondt i magen. Qu--che vo-ta--o--a--d--p--c-a. Q______ v____ h_ m__ d_ p______ Q-a-c-e v-l-a h- m-l d- p-n-i-. ------------------------------- Qualche volta ho mal di pancia. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? P----avo--,--- -ett- ----r-- nu-o! P__ f______ s_ m____ a t____ n____ P-r f-v-r-, s- m-t-a a t-r-o n-d-! ---------------------------------- Per favore, si metta a torso nudo! 0
Legg deg på benken, er du snill. Si sd-ai s-- l-t-----p-- co---s--! S_ s____ s__ l______ p__ c________ S- s-r-i s-l l-t-i-o p-r c-r-e-i-! ---------------------------------- Si sdrai sul lettino per cortesia! 0
Blodtrykket er i orden. L- pressi-ne --- ---t-. L_ p________ è a p_____ L- p-e-s-o-e è a p-s-o- ----------------------- La pressione è a posto. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. L- -ac-i- ----ni-z---e. L_ f_____ u____________ L- f-c-i- u-’-n-e-i-n-. ----------------------- Le faccio un’iniezione. 0
Eg gjev deg tablettar. Le pr--c---o--el----ed-cine. L_ p________ d____ m________ L- p-e-c-i-o d-l-e m-d-c-n-. ---------------------------- Le prescrivo delle medicine. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Le-pr-sc--v--una--i--tta--e- la --rmaci-. L_ p________ u__ r______ p__ l_ f________ L- p-e-c-i-o u-a r-c-t-a p-r l- f-r-a-i-. ----------------------------------------- Le prescrivo una ricetta per la farmacia. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!