Ordliste

nn Hjå legen   »   nl Bij de dokter

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [zevenenvijftig]

Bij de dokter

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Eg har time hjå legen. Ik--e--------sp---- b-- -e --kt-r. I_ h__ e__ a_______ b__ d_ d______ I- h-b e-n a-s-r-a- b-j d- d-k-e-. ---------------------------------- Ik heb een afspraak bij de dokter. 0
Eg har time klokka ti. Ik --b om ti-- u---(’s --hten-s- -en----p---k. I_ h__ o_ t___ u__ (__ o________ e__ a________ I- h-b o- t-e- u-r (-s o-h-e-d-) e-n a-s-r-a-. ---------------------------------------------- Ik heb om tien uur (’s ochtends) een afspraak. 0
Kva er namnet ditt? Wa---- uw ---m? W__ i_ u_ n____ W-t i- u- n-a-? --------------- Wat is uw naam? 0
Set deg på venterommet, er du snill. W--- - -- -- w-c-t-a--- pl-ats ---en? W___ u i_ d_ w_________ p_____ n_____ W-l- u i- d- w-c-t-a-e- p-a-t- n-m-n- ------------------------------------- Wilt u in de wachtkamer plaats nemen? 0
Legen kjem snart. De-d--t-- --mt-e- ---aan. D_ d_____ k___ e_ z_ a___ D- d-k-e- k-m- e- z- a-n- ------------------------- De dokter komt er zo aan. 0
Kvar er du forsikra? Bij --l-e v--z---r-ng-ma-ts-hap-ij --nt u-v-r--k--d? B__ w____ v_______________________ b___ u v_________ B-j w-l-e v-r-e-e-i-g-m-a-s-h-p-i- b-n- u v-r-e-e-d- ---------------------------------------------------- Bij welke verzekeringsmaatschappij bent u verzekerd? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Wa- k-n ---v-o- - doe-? W__ k__ i_ v___ u d____ W-t k-n i- v-o- u d-e-? ----------------------- Wat kan ik voor u doen? 0
Har du smerter? He-ft-u --jn? H____ u p____ H-e-t u p-j-? ------------- Heeft u pijn? 0
Kvar gjer det vondt? W-a- d-e- --- ze-r? W___ d___ h__ z____ W-a- d-e- h-t z-e-? ------------------- Waar doet het zeer? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. I--h-b a--i-d --g--j-. I_ h__ a_____ r_______ I- h-b a-t-j- r-g-i-n- ---------------------- Ik heb altijd rugpijn. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Ik-he---a-- ho--d----. I_ h__ v___ h_________ I- h-b v-a- h-o-d-i-n- ---------------------- Ik heb vaak hoofdpijn. 0
Eg har av og til vondt i magen. Ik h-b a---n --e buik-i--. I_ h__ a_ e_ t__ b________ I- h-b a- e- t-e b-i-p-j-. -------------------------- Ik heb af en toe buikpijn. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Ku-t----- --m- u-tt-----n? K___ u u_ h___ u__________ K-n- u u- h-m- u-t-r-k-e-? -------------------------- Kunt u uw hemd uittrekken? 0
Legg deg på benken, er du snill. G----u---s--bli-ft op d--on-e--oeksta-----igg-n! G___ u a__________ o_ d_ o______________ l______ G-a- u a-s-u-l-e-t o- d- o-d-r-o-k-t-f-l l-g-e-! ------------------------------------------------ Gaat u alstublieft op de onderzoekstafel liggen! 0
Blodtrykket er i orden. Uw blo--dr---i- -n o-de. U_ b________ i_ i_ o____ U- b-o-d-r-k i- i- o-d-. ------------------------ Uw bloeddruk is in orde. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. I- ge-f u ee- -njec-i-. I_ g___ u e__ i________ I- g-e- u e-n i-j-c-i-. ----------------------- Ik geef u een injectie. 0
Eg gjev deg tablettar. I--sch---f u-p---e--v-or. I_ s______ u p_____ v____ I- s-h-i-f u p-l-e- v-o-. ------------------------- Ik schrijf u pillen voor. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. I- ---f --ee--re--p- ---- -e-a-o--e-k. I_ g___ u e__ r_____ v___ d_ a________ I- g-e- u e-n r-c-p- v-o- d- a-o-h-e-. -------------------------------------- Ik geef u een recept voor de apotheek. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!