Ordliste

nn På flyplassen   »   nl Op het vliegveld

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [vijfendertig]

Op het vliegveld

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Ik -------a---e- v--c-t----r----en----e-en. I_ w__ g____ e__ v_____ n___ A_____ b______ I- w-l g-a-g e-n v-u-h- n-a- A-h-n- b-e-e-. ------------------------------------------- Ik wil graag een vlucht naar Athene boeken. 0
Er det direktefly? Is-------n--i-ect--v-ucht? I_ d__ e__ d______ v______ I- d-t e-n d-r-c-e v-u-h-? -------------------------- Is dat een directe vlucht? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Een ---a-s -i- h-t ---m,-a--tu-l--ft--n-e---oker-. E__ p_____ b__ h__ r____ a___________ n___________ E-n p-a-t- b-j h-t r-a-, a-s-u-l-e-t- n-e---o-e-s- -------------------------------------------------- Een plaats bij het raam, alstublieft, niet-rokers. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. I- -i- --aag -ijn re-ervering-b-v--t-ge-. I_ w__ g____ m___ r__________ b__________ I- w-l g-a-g m-j- r-s-r-e-i-g b-v-s-i-e-. ----------------------------------------- Ik wil graag mijn reservering bevestigen. 0
Eg vil gjerne avbestille. Ik--il -ra-----j--r--er-e-ing -nnu-e-e-. I_ w__ g____ m___ r__________ a_________ I- w-l g-a-g m-j- r-s-r-e-i-g a-n-l-r-n- ---------------------------------------- Ik wil graag mijn reservering annuleren. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Ik---l ----g -i-n-r----verin- o-b----n. I_ w__ g____ m___ r__________ o________ I- w-l g-a-g m-j- r-s-r-e-i-g o-b-e-e-. --------------------------------------- Ik wil graag mijn reservering omboeken. 0
Når går neste fly til Roma? Wannee-----t-h-- -o---n-e toes--l--aar -ome? W______ g___ h__ v_______ t______ n___ R____ W-n-e-r g-a- h-t v-l-e-d- t-e-t-l n-a- R-m-? -------------------------------------------- Wanneer gaat het volgende toestel naar Rome? 0
Har de to ledige plassar? Zi-- er -og-t----------e--v---? Z___ e_ n__ t___ p_______ v____ Z-j- e- n-g t-e- p-a-t-e- v-i-? ------------------------------- Zijn er nog twee plaatsen vrij? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. N-e,---j-h---e--n-g--aar é-n p----s-v---. N___ w__ h_____ n__ m___ é__ p_____ v____ N-e- w-j h-b-e- n-g m-a- é-n p-a-t- v-i-. ----------------------------------------- Nee, wij hebben nog maar één plaats vrij. 0
Når landar vi? Wan-eer-l-nd-- -e? W______ l_____ w__ W-n-e-r l-n-e- w-? ------------------ Wanneer landen we? 0
Når er vi framme? W--n-e- ------- e-? W______ z___ w_ e__ W-n-e-r z-j- w- e-? ------------------- Wanneer zijn we er? 0
Når går det buss til sentrum? Wa-ne-r -ij-- -- e-n---s--aa- -e--ce--ru----- ----tad? W______ r____ e_ e__ b__ n___ h__ c______ v__ d_ s____ W-n-e-r r-j-t e- e-n b-s n-a- h-t c-n-r-m v-n d- s-a-? ------------------------------------------------------ Wanneer rijdt er een bus naar het centrum van de stad? 0
Er dette kofferten din? I- -a- ----o-fe-? I_ d__ u_ k______ I- d-t u- k-f-e-? ----------------- Is dat uw koffer? 0
Er dette veska di? Is -------t-s? I_ d__ u_ t___ I- d-t u- t-s- -------------- Is dat uw tas? 0
Er dette bagasjen din? I- d-t-uw -agage? I_ d__ u_ b______ I- d-t u- b-g-g-? ----------------- Is dat uw bagage? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? H-e-e-l ------ ma- ik m-e----n? H______ b_____ m__ i_ m________ H-e-e-l b-g-g- m-g i- m-e-e-e-? ------------------------------- Hoeveel bagage mag ik meenemen? 0
Tjue kilo. T--n--g----o. T______ k____ T-i-t-g k-l-. ------------- Twintig kilo. 0
Kva? Berre tjue kilo? W--, --a----i-t-g kilo? W___ m___ t______ k____ W-t- m-a- t-i-t-g k-l-? ----------------------- Wat, maar twintig kilo? 0

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.