Ordliste

nn Hjå legen   »   uk У лікаря

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [п’ятдесят сім]

57 [pʺyatdesyat sim]

У лікаря

U likarya

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Eg har time hjå legen. У-ме-----з-- д- -і-а-я. У м___ в____ д_ л______ У м-н- в-з-т д- л-к-р-. ----------------------- У мене візит до лікаря. 0
U li--rya U l______ U l-k-r-a --------- U likarya
Eg har time klokka ti. У м--е-в--ит--а-д-сят--г--и-у. У м___ в____ н_ д_____ г______ У м-н- в-з-т н- д-с-т- г-д-н-. ------------------------------ У мене візит на десяту годину. 0
U l--a-ya U l______ U l-k-r-a --------- U likarya
Kva er namnet ditt? Я- --с зв--и? Я_ В__ з_____ Я- В-с з-а-и- ------------- Як Вас звати? 0
U ---- vi-yt-do --k-rya. U m___ v____ d_ l_______ U m-n- v-z-t d- l-k-r-a- ------------------------ U mene vizyt do likarya.
Set deg på venterommet, er du snill. З---і-ь- бу-----с--- -ісц--в-пр--ма-ьн-. З_______ б__________ м____ в п__________ З-й-і-ь- б-д---а-к-, м-с-е в п-и-м-л-н-. ---------------------------------------- Займіть, будь-ласка, місце в приймальні. 0
U-m----vizyt -- -ik-ry-. U m___ v____ d_ l_______ U m-n- v-z-t d- l-k-r-a- ------------------------ U mene vizyt do likarya.
Legen kjem snart. Л--а- за-аз ---йд-. Л____ з____ п______ Л-к-р з-р-з п-и-д-. ------------------- Лікар зараз прийде. 0
U -e---v---t-d---i-a-y-. U m___ v____ d_ l_______ U m-n- v-z-t d- l-k-r-a- ------------------------ U mene vizyt do likarya.
Kvar er du forsikra? Д- -и за--р---в-н-? Д_ В_ з____________ Д- В- з-с-р-х-в-н-? ------------------- Де Ви застраховані? 0
U mene----yt-n---esya-- h-dy--. U m___ v____ n_ d______ h______ U m-n- v-z-t n- d-s-a-u h-d-n-. ------------------------------- U mene vizyt na desyatu hodynu.
Kva kan eg hjelpe deg med? Що ------ д-я Вас -ро-и-и? Щ_ я м___ д__ В__ з_______ Щ- я м-ж- д-я В-с з-о-и-и- -------------------------- Що я можу для Вас зробити? 0
U m--e---zy- -a de--at--------. U m___ v____ n_ d______ h______ U m-n- v-z-t n- d-s-a-u h-d-n-. ------------------------------- U mene vizyt na desyatu hodynu.
Har du smerter? У---с щ-сь-б-л-ть? У в__ щ___ б______ У в-с щ-с- б-л-т-? ------------------ У вас щось болить? 0
U m-ne---z-t n-----yatu -o----. U m___ v____ n_ d______ h______ U m-n- v-z-t n- d-s-a-u h-d-n-. ------------------------------- U mene vizyt na desyatu hodynu.
Kvar gjer det vondt? Д- б-ли-ь? Д_ б______ Д- б-л-т-? ---------- Де болить? 0
Yak-V-- z-a-y? Y__ V__ z_____ Y-k V-s z-a-y- -------------- Yak Vas zvaty?
Eg har alltid vondt i ryggen. Я -а- -ав-д--бо-і -------. Я м__ з_____ б___ в с_____ Я м-ю з-в-д- б-л- в с-и-і- -------------------------- Я маю завжди болі в спині. 0
Yak---s zvat-? Y__ V__ z_____ Y-k V-s z-a-y- -------------- Yak Vas zvaty?
Eg har ofte vondt i hovudet. Я---ю-час-о--іль -о-ов-. Я м__ ч____ б___ г______ Я м-ю ч-с-о б-л- г-л-в-. ------------------------ Я маю часто біль голови. 0
Ya--V---zv-ty? Y__ V__ z_____ Y-k V-s z-a-y- -------------- Yak Vas zvaty?
Eg har av og til vondt i magen. Я --ю---------л--в --вот-. Я м__ і____ б___ в ж______ Я м-ю і-о-і б-л- в ж-в-т-. -------------------------- Я маю іноді болі в животі. 0
Zay̆m-t-- b-dʹ-l--ka-----t-e v-----̆-al---. Z_______ b__________ m_____ v p__________ Z-y-m-t-, b-d---a-k-, m-s-s- v p-y-̆-a-ʹ-i- ------------------------------------------- Zay̆mitʹ, budʹ-laska, mistse v pryy̆malʹni.
Kan du ta av deg på overkroppen? Роз---ні--с----у-ь--а---,--- ----а! Р____________ б__________ д_ п_____ Р-з-я-н-т-с-, б-д---а-к-, д- п-я-а- ----------------------------------- Роздягніться, будь-ласка, до пояса! 0
Z-y-mi-ʹ,-b-dʹ--a-k-----st-- - p-y-̆ma-ʹ--. Z_______ b__________ m_____ v p__________ Z-y-m-t-, b-d---a-k-, m-s-s- v p-y-̆-a-ʹ-i- ------------------------------------------- Zay̆mitʹ, budʹ-laska, mistse v pryy̆malʹni.
Legg deg på benken, er du snill. П-и-я---,---дь--аска- на -ушет--! П________ б__________ н_ к_______ П-и-я-т-, б-д---а-к-, н- к-ш-т-у- --------------------------------- Приляжте, будь-ласка, на кушетку! 0
Z-y̆--t-,-bud--l--ka--m---s- v pr-y--a-ʹni. Z_______ b__________ m_____ v p__________ Z-y-m-t-, b-d---a-k-, m-s-s- v p-y-̆-a-ʹ-i- ------------------------------------------- Zay̆mitʹ, budʹ-laska, mistse v pryy̆malʹni.
Blodtrykket er i orden. Т-ск в --рядк-. Т___ в п_______ Т-с- в п-р-д-у- --------------- Тиск в порядку. 0
L--ar--ara- pr-y̆d-. L____ z____ p______ L-k-r z-r-z p-y-̆-e- -------------------- Likar zaraz pryy̆de.
Eg gjev deg ei sprøyte. Я з---лю-Вам -ко-. Я з_____ В__ у____ Я з-о-л- В-м у-о-. ------------------ Я зроблю Вам укол. 0
L-ka- z---z-pr-y-d-. L____ z____ p______ L-k-r z-r-z p-y-̆-e- -------------------- Likar zaraz pryy̆de.
Eg gjev deg tablettar. Я------ам-т----тк-. Я д__ В__ т________ Я д-м В-м т-б-е-к-. ------------------- Я дам Вам таблетки. 0
L-k-r --r-z--r-y̆de. L____ z____ p______ L-k-r z-r-z p-y-̆-e- -------------------- Likar zaraz pryy̆de.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Я -а- -ам -е---- д-я--пт-к-. Я д__ В__ р_____ д__ а______ Я д-м В-м р-ц-п- д-я а-т-к-. ---------------------------- Я дам Вам рецепт для аптеки. 0
D--Vy-zastra-ho--ni? D_ V_ z_____________ D- V- z-s-r-k-o-a-i- -------------------- De Vy zastrakhovani?

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!