Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   sv Lokaltrafik

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [trettiosex]

Lokaltrafik

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? V-- är-bus---l-pl----n? V__ ä_ b_______________ V-r ä- b-s-h-l-p-a-s-n- ----------------------- Var är busshållplatsen? 0
Kva buss går til sentrum? Vi-ke- bus- -ker--i-- -e-----? V_____ b___ å___ t___ c_______ V-l-e- b-s- å-e- t-l- c-n-r-m- ------------------------------ Vilken buss åker till centrum? 0
Kva linje må eg ta? Vi-----lin-- måste -ag-t-? V_____ l____ m____ j__ t__ V-l-e- l-n-e m-s-e j-g t-? -------------------------- Vilken linje måste jag ta? 0
Må eg byte buss? Må-t- ja- byta? M____ j__ b____ M-s-e j-g b-t-? --------------- Måste jag byta? 0
Kvar må eg byte? Var s-a --g-by-a? V__ s__ j__ b____ V-r s-a j-g b-t-? ----------------- Var ska jag byta? 0
Kva kostar billetten? Vad-k-s-a---- -i-j-t-? V__ k_____ e_ b_______ V-d k-s-a- e- b-l-e-t- ---------------------- Vad kostar en biljett? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? H----ån-a h--l--a-se- ---det---ll ce--r-m? H__ m____ h__________ ä_ d__ t___ c_______ H-r m-n-a h-l-p-a-s-r ä- d-t t-l- c-n-r-m- ------------------------------------------ Hur många hållplatser är det till centrum? 0
Du må gå av her. N- --s-e st-g-----hä-. N_ m____ s____ a_ h___ N- m-s-e s-i-a a- h-r- ---------------------- Ni måste stiga av här. 0
Du må byte buss her. Ni -å--e-s---- -v --k. N_ m____ s____ a_ b___ N- m-s-e s-i-a a- b-k- ---------------------- Ni måste stiga av bak. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Nä--a-tu-n--b--et-- --m-er-om-5 mi--t--. N____ t____________ k_____ o_ 5 m_______ N-s-a t-n-e-b-n-t-g k-m-e- o- 5 m-n-t-r- ---------------------------------------- Nästa tunnelbanetåg kommer om 5 minuter. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. N-s-a spår---n-kommer -- 10-mi-u---. N____ s_______ k_____ o_ 1_ m_______ N-s-a s-å-v-g- k-m-e- o- 1- m-n-t-r- ------------------------------------ Nästa spårvagn kommer om 10 minuter. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. N--ta-buss k---e--om 15-----te-. N____ b___ k_____ o_ 1_ m_______ N-s-a b-s- k-m-e- o- 1- m-n-t-r- -------------------------------- Nästa buss kommer om 15 minuter. 0
Når går den siste T-banen? N-- --r-s-sta--u--e---n-tåg--? N__ g__ s____ t_______________ N-r g-r s-s-a t-n-e-b-n-t-g-t- ------------------------------ När går sista tunnelbanetåget? 0
Når går den siste trikken? Nä- -å--s--ta -p--v-gnen? N__ g__ s____ s__________ N-r g-r s-s-a s-å-v-g-e-? ------------------------- När går sista spårvagnen? 0
Når går den siste bussen? N---------s-a-b--se-? N__ g__ s____ b______ N-r g-r s-s-a b-s-e-? --------------------- När går sista bussen? 0
Har du billett? H---n---- b--jett? H__ n_ e_ b_______ H-r n- e- b-l-e-t- ------------------ Har ni en biljett? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. En ---je--?-–---j--jag --r --ge-. E_ b_______ – N___ j__ h__ i_____ E- b-l-e-t- – N-j- j-g h-r i-g-n- --------------------------------- En biljett? – Nej, jag har ingen. 0
Då må du betale bot. D--m-----n---etal----te-. D_ m____ n_ b_____ b_____ D- m-s-e n- b-t-l- b-t-r- ------------------------- Då måste ni betala böter. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!