Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   id Kendaraan umum dalam kota

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [tiga puluh enam]

Kendaraan umum dalam kota

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Indonesian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? D- --na-ha-t--b-sn--? D_ m___ h____ b______ D- m-n- h-l-e b-s-y-? --------------------- Di mana halte busnya? 0
Kva buss går til sentrum? B---man--ya-- p-rg- k- pu-at--ot-? B__ m___ y___ p____ k_ p____ k____ B-s m-n- y-n- p-r-i k- p-s-t k-t-? ---------------------------------- Bus mana yang pergi ke pusat kota? 0
Kva linje må eg ta? Ja-u- bu- -----ya-g haru--s-y--am---? J____ b__ m___ y___ h____ s___ a_____ J-l-r b-s m-n- y-n- h-r-s s-y- a-b-l- ------------------------------------- Jalur bus mana yang harus saya ambil? 0
Må eg byte buss? A-ak---s-y- h-ru- -a-t- -u-? A_____ s___ h____ g____ b___ A-a-a- s-y- h-r-s g-n-i b-s- ---------------------------- Apakah saya harus ganti bus? 0
Kvar må eg byte? D------ say- --r----a--- bu-? D_ m___ s___ h____ g____ b___ D- m-n- s-y- h-r-s g-n-i b-s- ----------------------------- Di mana saya harus ganti bus? 0
Kva kostar billetten? B-r-pa h---- -a-- t-ke-? B_____ h____ s___ t_____ B-r-p- h-r-a s-t- t-k-t- ------------------------ Berapa harga satu tiket? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? B-r-pa---lte---s-y-n- -i-e--t----mpa- -e--us---kota? B_____ h____ b__ y___ d_______ s_____ k_ p____ k____ B-r-p- h-l-e b-s y-n- d-l-w-t- s-m-a- k- p-s-t k-t-? ---------------------------------------------------- Berapa halte bus yang dilewati sampai ke pusat kota? 0
Du må gå av her. A-da --rus ---un-di -ini. A___ h____ t____ d_ s____ A-d- h-r-s t-r-n d- s-n-. ------------------------- Anda harus turun di sini. 0
Du må byte buss her. Anda-----s--u-u- d--i -ela---g. A___ h____ t____ d___ b________ A-d- h-r-s t-r-n d-r- b-l-k-n-. ------------------------------- Anda harus turun dari belakang. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. K-r-ta ----h-t---h --ri----ya ti---- men-t-la--. K_____ b____ t____ b_________ t___ 5 m____ l____ K-r-t- b-w-h t-n-h b-r-k-t-y- t-b- 5 m-n-t l-g-. ------------------------------------------------ Kereta bawah tanah berikutnya tiba 5 menit lagi. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. T---------ut--- -ib- 1---e--t ----. T___ b_________ t___ 1_ m____ l____ T-e- b-r-k-t-y- t-b- 1- m-n-t l-g-. ----------------------------------- Trem berikutnya tiba 10 menit lagi. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. Bu----rikut-y---i-a 1- m--i- ----. B__ b_________ t___ 1_ m____ l____ B-s b-r-k-t-y- t-b- 1- m-n-t l-g-. ---------------------------------- Bus berikutnya tiba 15 menit lagi. 0
Når går den siste T-banen? Kapa----r--a baw------a- --rakhi- -e--n--at? K____ k_____ b____ t____ t_______ b_________ K-p-n k-r-t- b-w-h t-n-h t-r-k-i- b-r-n-k-t- -------------------------------------------- Kapan kereta bawah tanah terakhir berangkat? 0
Når går den siste trikken? Kapan tre--te---hir b---ngk--? K____ t___ t_______ b_________ K-p-n t-e- t-r-k-i- b-r-n-k-t- ------------------------------ Kapan trem terakhir berangkat? 0
Når går den siste bussen? Kap------ t--a-hir ----ng--t? K____ b__ t_______ b_________ K-p-n b-s t-r-k-i- b-r-n-k-t- ----------------------------- Kapan bus terakhir berangkat? 0
Har du billett? Ap-k-- A-d- pu--a---ket? A_____ A___ p____ t_____ A-a-a- A-d- p-n-a t-k-t- ------------------------ Apakah Anda punya tiket? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. T-k--? --Tid-k- -aya -id-k---ny-. T_____ – T_____ s___ t____ p_____ T-k-t- – T-d-k- s-y- t-d-k p-n-a- --------------------------------- Tiket? – Tidak, saya tidak punya. 0
Då må du betale bot. Kalau begit- A-d- -a-u--me--aya- d-n-a. K____ b_____ A___ h____ m_______ d_____ K-l-u b-g-t- A-d- h-r-s m-m-a-a- d-n-a- --------------------------------------- Kalau begitu Anda harus membayar denda. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!