Ordliste

nn Arbeide   »   id Pekerjaan

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [lima puluh lima]

Pekerjaan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Indonesian Spel Meir
Kva jobbar du med? A-- ---e---an---da? A__ p________ A____ A-a p-k-r-a-n A-d-? ------------------- Apa pekerjaan Anda? 0
Mannen min er lege. S-am- s-ya --k-e-. S____ s___ d______ S-a-i s-y- d-k-e-. ------------------ Suami saya dokter. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Saya ---erj- -a-uh --ktu-seb-g-i perawa-. S___ b______ p____ w____ s______ p_______ S-y- b-k-r-a p-r-h w-k-u s-b-g-i p-r-w-t- ----------------------------------------- Saya bekerja paruh waktu sebagai perawat. 0
Snart blir vi pensjonistar. S-b----r l-g- k-------dap-t---n--u-. S_______ l___ k___ m_______ p_______ S-b-n-a- l-g- k-m- m-n-a-a- p-n-i-n- ------------------------------------ Sebentar lagi kami mendapat pensiun. 0
Men skattane er høge. T-pi p--akny- -i-g--. T___ p_______ t______ T-p- p-j-k-y- t-n-g-. --------------------- Tapi pajaknya tinggi. 0
Og helseforsikringa er dyr. D-- -s-r--si-k-s-hatan------i. D__ a_______ k________ t______ D-n a-u-a-s- k-s-h-t-n t-n-g-. ------------------------------ Dan asuransi kesehatan tinggi. 0
Kva har du lyst til å bli? K-mu --g---men---i a--? K___ i____ m______ a___ K-m- i-g-n m-n-a-i a-a- ----------------------- Kamu ingin menjadi apa? 0
Eg vil bli ingeniør. Sa-a i--in--en---- i--i----. S___ i____ m______ i________ S-y- i-g-n m-n-a-i i-s-n-u-. ---------------------------- Saya ingin menjadi insinyur. 0
Eg vil studere ved universitetet. S--a--a- --l-jar d- --iv-rsit--. S___ m__ b______ d_ u___________ S-y- m-u b-l-j-r d- u-i-e-s-t-s- -------------------------------- Saya mau belajar di universitas. 0
Eg er praktikant. Sa-a--e---ja ma--ng. S___ p______ m______ S-y- p-k-r-a m-g-n-. -------------------- Saya pekerja magang. 0
Eg tenar ikkje mykje. P--g--silan-say--t-da- -----k. P__________ s___ t____ b______ P-n-h-s-l-n s-y- t-d-k b-n-a-. ------------------------------ Penghasilan saya tidak banyak. 0
Eg tek praksis i utlandet. Saya ke-ja -a--ng-di---a--n-ge-i. S___ k____ m_____ d_ l___ n______ S-y- k-r-a m-g-n- d- l-a- n-g-r-. --------------------------------- Saya kerja magang di luar negeri. 0
Det er sjefen min. Itu bos--a--. I__ b__ s____ I-u b-s s-y-. ------------- Itu bos saya. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Sa-a -e------ --le---k----a--ang---i-. S___ m_______ k____________ y___ b____ S-y- m-m-l-k- k-l-g---o-e-a y-n- b-i-. -------------------------------------- Saya memiliki kolega-kolega yang baik. 0
Vi et lunsj i kantina. Ka-i -e-al- -e-kantin -ada---a-----r-. K___ s_____ k_ k_____ p___ s____ h____ K-m- s-l-l- k- k-n-i- p-d- s-a-g h-r-. -------------------------------------- Kami selalu ke kantin pada siang hari. 0
Eg ser etter arbeid. S--- --nc-ri pe-e-j---. S___ m______ p_________ S-y- m-n-a-i p-k-r-a-n- ----------------------- Saya mencari pekerjaan. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Suda- -----un--n----ya --dak ---i--k----ke--a-n. S____ s______ i__ s___ t____ m_______ p_________ S-d-h s-t-h-n i-i s-y- t-d-k m-m-l-k- p-k-r-a-n- ------------------------------------------------ Sudah setahun ini saya tidak memiliki pekerjaan. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. D--n-ga-- i------ --rl--u b--yak-p--g-n-g-ran. D_ n_____ i__ a__ t______ b_____ p____________ D- n-g-r- i-i a-a t-r-a-u b-n-a- p-n-a-g-u-a-. ---------------------------------------------- Di negara ini ada terlalu banyak pengangguran. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?