Ordliste

nn Arbeide   »   pt Trabalhar

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [cinquenta e cinco]

Trabalhar

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Kva jobbar du med? Em---e-é-que-v--ê-t-ab--ha? E_ q__ é q__ v___ t________ E- q-e é q-e v-c- t-a-a-h-? --------------------------- Em que é que você trabalha? 0
Mannen min er lege. O me- marid- -----ic-. O m__ m_____ é m______ O m-u m-r-d- é m-d-c-. ---------------------- O meu marido é médico. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. E- tra-al---em-pa---t--e c-mo --fer--ira. E_ t_______ e_ p________ c___ e__________ E- t-a-a-h- e- p-r---i-e c-m- e-f-r-e-r-. ----------------------------------------- Eu trabalho em part-time como enfermeira. 0
Snart blir vi pensjonistar. E- br--- receb---mo- a r---rma. E_ b____ r__________ a r_______ E- b-e-e r-c-b-r-m-s a r-f-r-a- ------------------------------- Em breve receberemos a reforma. 0
Men skattane er høge. M-s o-----o-t-s-s-o-ele---os. M__ o_ i_______ s__ e________ M-s o- i-p-s-o- s-o e-e-a-o-. ----------------------------- Mas os impostos são elevados. 0
Og helseforsikringa er dyr. E ------r-n---so--a- é -a--. E a s________ s_____ é c____ E a s-g-r-n-a s-c-a- é c-r-. ---------------------------- E a segurança social é cara. 0
Kva har du lyst til å bli? O que é-qu- -uer---s-r-um --- --i-----d-? O q__ é q__ q_____ s__ u_ d__ m___ t_____ O q-e é q-e q-e-e- s-r u- d-a m-i- t-r-e- ----------------------------------------- O que é que queres ser um dia mais tarde? 0
Eg vil bli ingeniør. E---u-ro--e--e-----ei--. E_ q____ s__ e__________ E- q-e-o s-r e-g-n-e-r-. ------------------------ Eu quero ser engenheiro. 0
Eg vil studere ved universitetet. Eu--u-ro-t--ar -m-c-rso sup-r-o-. E_ q____ t____ u_ c____ s________ E- q-e-o t-r-r u- c-r-o s-p-r-o-. --------------------------------- Eu quero tirar um curso superior. 0
Eg er praktikant. E- sou esta-iá--o. E_ s__ e__________ E- s-u e-t-g-á-i-. ------------------ Eu sou estagiário. 0
Eg tenar ikkje mykje. E- ----g-n-o-m-i-o. E_ n__ g____ m_____ E- n-o g-n-o m-i-o- ------------------- Eu não ganho muito. 0
Eg tek praksis i utlandet. E- e--o----f-z-r--m-e---g-o-n----t-ange-ro. E_ e____ a f____ u_ e______ n_ e___________ E- e-t-u a f-z-r u- e-t-g-o n- e-t-a-g-i-o- ------------------------------------------- Eu estou a fazer um estágio no estrangeiro. 0
Det er sjefen min. E----- ---eu --e--. E___ é o m__ c_____ E-t- é o m-u c-e-e- ------------------- Este é o meu chefe. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Eu te--o-c-leg-s s-m-------. E_ t____ c______ s__________ E- t-n-o c-l-g-s s-m-á-i-o-. ---------------------------- Eu tenho colegas simpáticos. 0
Vi et lunsj i kantina. À --ra-do-a-mo-- --m-s se--re à-can---a. À h___ d_ a_____ v____ s_____ à c_______ À h-r- d- a-m-ç- v-m-s s-m-r- à c-n-i-a- ---------------------------------------- À hora do almoço vamos sempre à cantina. 0
Eg ser etter arbeid. Eu estou à --o-ura--- e-pr---. E_ e____ à p______ d_ e_______ E- e-t-u à p-o-u-a d- e-p-e-o- ------------------------------ Eu estou à procura de emprego. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. E- já--s-ou-d-sem-re-a-o-/-a há -m -n-. E_ j_ e____ d___________ /__ h_ u_ a___ E- j- e-t-u d-s-m-r-g-d- /-a h- u- a-o- --------------------------------------- Eu já estou desempregado /-a há um ano. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. N-s-e p--- há ---a--a--- -esem-reg--o-. N____ p___ h_ d_________ d_____________ N-s-e p-í- h- d-m-s-a-o- d-s-m-r-g-d-s- --------------------------------------- Neste país há demasiados desempregados. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (PT) (1-100) MP3 Portuguese (PT) (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?