Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   te పౌర రవాణా

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [ముప్పై ఆరు]

36 [Muppai āru]

పౌర రవాణా

Paura ravāṇā

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? బస- -్టా-- --్-డ? బ_ స్__ ఎ____ బ-్ స-ట-ప- ఎ-్-డ- ----------------- బస్ స్టాప్ ఎక్కడ? 0
Paura ra-āṇā P____ r_____ P-u-a r-v-ṇ- ------------ Paura ravāṇā
Kva buss går til sentrum? స-టీ-స-ంట-- -ి ఏ-బస్-వెళ్త---ి? సి_ సెం__ కి ఏ బ_ వె____ స-ట- స-ం-ర- క- ఏ బ-్ వ-ళ-త-ం-ి- ------------------------------- సిటీ సెంటర్ కి ఏ బస్ వెళ్తుంది? 0
P-u-a ----ṇā P____ r_____ P-u-a r-v-ṇ- ------------ Paura ravāṇā
Kva linje må eg ta? నేన- ----్-ఎక్-ా--? నే_ ఏ బ_ ఎ____ న-న- ఏ బ-్ ఎ-్-ా-ి- ------------------- నేను ఏ బస్ ఎక్కాలి? 0
B-s--ṭ-p-e--aḍ-? B__ s___ e______ B-s s-ā- e-k-ḍ-? ---------------- Bas sṭāp ekkaḍa?
Må eg byte buss? న-ను-మా---ా? నే_ మా___ న-న- మ-ర-ల-? ------------ నేను మారాలా? 0
B-s--ṭāp ek-a--? B__ s___ e______ B-s s-ā- e-k-ḍ-? ---------------- Bas sṭāp ekkaḍa?
Kvar må eg byte? నే-ు ఎక్-డ -ార-లి? నే_ ఎ___ మా___ న-న- ఎ-్-డ మ-ర-ల-? ------------------ నేను ఎక్కడ మారాలి? 0
B-s -ṭā- -k--ḍa? B__ s___ e______ B-s s-ā- e-k-ḍ-? ---------------- Bas sṭāp ekkaḍa?
Kva kostar billetten? టి-ె-్-క- ఎంత ----ట-ట-----? టి__ కి ఎం_ ధ_ ప______ ట-క-ట- క- ఎ-త ధ- ప-్-వ-్-ు- --------------------------- టికెట్ కి ఎంత ధర పట్టవచ్చు? 0
S------ṇṭa- -- - -as---ḷtu--i? S___ s_____ k_ ē b__ v________ S-ṭ- s-ṇ-a- k- ē b-s v-ḷ-u-d-? ------------------------------ Siṭī seṇṭar ki ē bas veḷtundi?
Kor mange stopp er det til sentrum? డ--- -ౌ-్ /--ి-ీ -ె--------ే---ంద--ఎన----స-టా-్--- ఉ--నాయి? డౌ_ టౌ_ / సి_ సెం__ కం_ ముం_ ఎ__ స్__ లు ఉ____ డ-న- ట-న- / స-ట- స-ం-ర- క-ట- మ-ం-ు ఎ-్-ి స-ట-ప- ల- ఉ-్-ా-ి- ----------------------------------------------------------- డౌన్ టౌన్ / సిటీ సెంటర్ కంటే ముందు ఎన్ని స్టాప్ లు ఉన్నాయి? 0
Si----e-ṭ-r-k- ē---s ---t--d-? S___ s_____ k_ ē b__ v________ S-ṭ- s-ṇ-a- k- ē b-s v-ḷ-u-d-? ------------------------------ Siṭī seṇṭar ki ē bas veḷtundi?
Du må gå av her. మ-ర- ఇ-్క- -ి--లి మీ_ ఇ___ ది__ మ-ర- ఇ-్-డ ద-గ-ల- ----------------- మీరు ఇక్కడ దిగాలి 0
S-ṭ- s----r-ki - --s-ve-tund-? S___ s_____ k_ ē b__ v________ S-ṭ- s-ṇ-a- k- ē b-s v-ḷ-u-d-? ------------------------------ Siṭī seṇṭar ki ē bas veḷtundi?
Du må byte buss her. మ-ర--వె-క---ప-నుం---ద-గ-లి మీ_ వె__ వై___ ది__ మ-ర- వ-న- వ-ప-న-ం-ి ద-గ-ల- -------------------------- మీరు వెనక వైపునుండి దిగాలి 0
Nēnu-ē --s-e-kā-i? N___ ē b__ e______ N-n- ē b-s e-k-l-? ------------------ Nēnu ē bas ekkāli?
Neste T-bane kjem om fem minutt. న--్-----ట-రై-- - నిమి-ాల--ో ఉం-ి నె___ ట్__ 5 ని____ ఉం_ న-క-స-ట- ట-ర-న- 5 న-మ-ష-ల-ల- ఉ-ద- --------------------------------- నెక్స్ట్ ట్రైన్ 5 నిమిషాల్లో ఉంది 0
N-nu-ē -a---kk-li? N___ ē b__ e______ N-n- ē b-s e-k-l-? ------------------ Nēnu ē bas ekkāli?
Neste trikk kjem om ti minutt. నె-----్--్రా- 10--ి-ిషా--ల- -ంది నె___ ట్_ 1_ ని____ ఉం_ న-క-స-ట- ట-ర-ం 1- న-మ-ష-ల-ల- ఉ-ద- --------------------------------- నెక్స్ట్ ట్రాం 10 నిమిషాల్లో ఉంది 0
Nē-- - b-- ekkā--? N___ ē b__ e______ N-n- ē b-s e-k-l-? ------------------ Nēnu ē bas ekkāli?
Neste buss kjem om eit kvarter. నె-్---్ -స్ 15----ి-ా---ో----ి నె___ బ_ 1_ ని____ ఉం_ న-క-స-ట- బ-్ 1- న-మ-ష-ల-ల- ఉ-ద- ------------------------------- నెక్స్ట్ బస్ 15 నిమిషాల్లో ఉంది 0
Nēn---ā----? N___ m______ N-n- m-r-l-? ------------ Nēnu mārālā?
Når går den siste T-banen? ఆఖర- ట-రై-్----పుడ- -ం--? ఆ__ ట్__ ఎ___ ఉం__ ఆ-ర- ట-ర-న- ఎ-్-ు-ు ఉ-ద-? ------------------------- ఆఖరి ట్రైన్ ఎప్పుడు ఉంది? 0
N-nu----ālā? N___ m______ N-n- m-r-l-? ------------ Nēnu mārālā?
Når går den siste trikken? ఆ-రి -్ర-- ఎప-ప--- ఉ--ి? ఆ__ ట్_ ఎ___ ఉం__ ఆ-ర- ట-ర-ం ఎ-్-ు-ు ఉ-ద-? ------------------------ ఆఖరి ట్రాం ఎప్పుడు ఉంది? 0
N--u m-rā--? N___ m______ N-n- m-r-l-? ------------ Nēnu mārālā?
Når går den siste bussen? ఆ--- బస--ఎ-్---- ----? ఆ__ బ_ ఎ___ ఉం__ ఆ-ర- బ-్ ఎ-్-ు-ు ఉ-ద-? ---------------------- ఆఖరి బస్ ఎప్పుడు ఉంది? 0
N-n- e-k--a --rāli? N___ e_____ m______ N-n- e-k-ḍ- m-r-l-? ------------------- Nēnu ekkaḍa mārāli?
Har du billett? మీ వ-్ద -ికెట----దా? మీ వ__ టి__ ఉం__ మ- వ-్- ట-క-ట- ఉ-ద-? -------------------- మీ వద్ద టికెట్ ఉందా? 0
N----ekka-- --rā-i? N___ e_____ m______ N-n- e-k-ḍ- m-r-l-? ------------------- Nēnu ekkaḍa mārāli?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. టికె--టా? ----దు,-న- ---- ---ు టి____ - లే__ నా వ__ లే_ ట-క-ట-ట-? - ల-ద-, న- వ-్- ల-ద- ------------------------------ టికెట్టా? - లేదు, నా వద్ద లేదు 0
N----e-kaḍ--mār---? N___ e_____ m______ N-n- e-k-ḍ- m-r-l-? ------------------- Nēnu ekkaḍa mārāli?
Då må du betale bot. ఐతే-మ--- -రిమ--ా--ట్టా-ి ఐ_ మీ_ జ___ క___ ఐ-ే మ-ర- జ-ి-ా-ా క-్-ా-ి ------------------------ ఐతే మీరు జరిమానా కట్టాలి 0
Ṭi-eṭ-ki-e-ta -hara -aṭ--va--u? Ṭ____ k_ e___ d____ p__________ Ṭ-k-ṭ k- e-t- d-a-a p-ṭ-a-a-c-? ------------------------------- Ṭikeṭ ki enta dhara paṭṭavaccu?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Telugu (1-100) MP3 Telugu (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!