Ordliste

nn Kjensler   »   de Gefühle

56 [femtiseks]

Kjensler

Kjensler

56 [sechsundfünfzig]

Gefühle

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
ha lyst L-st haben L___ h____ L-s- h-b-n ---------- Lust haben 0
Vi har lyst. W-- h--en L---. W__ h____ L____ W-r h-b-n L-s-. --------------- Wir haben Lust. 0
Vi har ikkje lyst. Wir-ha--- ke-n- -u-t. W__ h____ k____ L____ W-r h-b-n k-i-e L-s-. --------------------- Wir haben keine Lust. 0
vere redd Angs--haben A____ h____ A-g-t h-b-n ----------- Angst haben 0
Eg er redd. Ic- ---e ---st. I__ h___ A_____ I-h h-b- A-g-t- --------------- Ich habe Angst. 0
Eg er ikkje redd. Ich-h-b---e-n--A--st. I__ h___ k____ A_____ I-h h-b- k-i-e A-g-t- --------------------- Ich habe keine Angst. 0
ha tid Z--- --ben Z___ h____ Z-i- h-b-n ---------- Zeit haben 0
Han har tid. Er-----Ze-t. E_ h__ Z____ E- h-t Z-i-. ------------ Er hat Zeit. 0
Han har ikkje tid. E- h----eine-Z---. E_ h__ k____ Z____ E- h-t k-i-e Z-i-. ------------------ Er hat keine Zeit. 0
keie seg L--g-w--l- -ab-n L_________ h____ L-n-e-e-l- h-b-n ---------------- Langeweile haben 0
Ho keiar seg. S----at-L-ngewe---. S__ h__ L__________ S-e h-t L-n-e-e-l-. ------------------- Sie hat Langeweile. 0
Ho keiar seg ikkje. S-- ha- --in- L--g--ei-e. S__ h__ k____ L__________ S-e h-t k-i-e L-n-e-e-l-. ------------------------- Sie hat keine Langeweile. 0
vere svolten H--ge----b-n H_____ h____ H-n-e- h-b-n ------------ Hunger haben 0
Er de svoltne? Habt-ih- Hu-g--? H___ i__ H______ H-b- i-r H-n-e-? ---------------- Habt ihr Hunger? 0
Er de ikkje svoltne? Hab- i-r -ei-e--H--ge-? H___ i__ k_____ H______ H-b- i-r k-i-e- H-n-e-? ----------------------- Habt ihr keinen Hunger? 0
vere tyrst D---t--a-en D____ h____ D-r-t h-b-n ----------- Durst haben 0
Dei er tyrste. Si--ha--n-Du-st. S__ h____ D_____ S-e h-b-n D-r-t- ---------------- Sie haben Durst. 0
Dei er ikkje tyrste. Si--h-ben--ei--n-D--s-. S__ h____ k_____ D_____ S-e h-b-n k-i-e- D-r-t- ----------------------- Sie haben keinen Durst. 0

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!