Ordliste

nn Fortid 2   »   px Passado 2

82 [åttito]

Fortid 2

Fortid 2

82 [oitenta e dois]

Passado 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? Vo-ê--e----e ---ma- --- a-b---nci-? V___ t___ d_ c_____ u__ a__________ V-c- t-v- d- c-a-a- u-a a-b-l-n-i-? ----------------------------------- Você teve de chamar uma ambulância? 0
Måtte du ringje legen? V-cê--eve-de c--m-r o -édico? V___ t___ d_ c_____ o m______ V-c- t-v- d- c-a-a- o m-d-c-? ----------------------------- Você teve de chamar o médico? 0
Måtte du ringje politiet? Você teve-d--ch--a--- ---í--a? V___ t___ d_ c_____ a p_______ V-c- t-v- d- c-a-a- a p-l-c-a- ------------------------------ Você teve de chamar a polícia? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. Voc- --m o--ú--ro ---te-e---e?-A-nda --or----t-nha. V___ t__ o n_____ d_ t________ A____ a____ o t_____ V-c- t-m o n-m-r- d- t-l-f-n-? A-n-a a-o-a o t-n-a- --------------------------------------------------- Você tem o número de telefone? Ainda agora o tinha. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. Vo-ê-t-- - --------? A-n-----or- ---in-a. V___ t__ o e________ A____ a____ o t_____ V-c- t-m o e-d-r-ç-? A-n-a a-o-a o t-n-a- ----------------------------------------- Você tem o endereço? Ainda agora o tinha. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. V-cê-te- - ---a? Ai-da a---- o t--h-. V___ t__ o m____ A____ a____ o t_____ V-c- t-m o m-p-? A-n-a a-o-a o t-n-a- ------------------------------------- Você tem o mapa? Ainda agora o tinha. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. El- --i--o-tua-- E-- -----ô-e s---pontual. E__ f__ p_______ E__ n__ p___ s__ p_______ E-e f-i p-n-u-l- E-e n-o p-d- s-r p-n-u-l- ------------------------------------------ Ele foi pontual? Ele não pôde ser pontual. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. El--ach---o-ca-i--o?-Ele--ão -od-- -char --c-mi---. E__ a____ o c_______ E__ n__ p____ a____ o c_______ E-e a-h-u o c-m-n-o- E-e n-o p-d-a a-h-r o c-m-n-o- --------------------------------------------------- Ele achou o caminho? Ele não podia achar o caminho. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. Ele -e ente-deu- El- --o -e po-i- -n-e-de-. E__ t_ e________ E__ n__ m_ p____ e________ E-e t- e-t-n-e-? E-e n-o m- p-d-a e-t-n-e-. ------------------------------------------- Ele te entendeu? Ele não me podia entender. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? P---que é ------c---ão p-dia---r---nt-a-? P__ q__ é q__ v___ n__ p____ s__ p_______ P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a s-r p-n-u-l- ----------------------------------------- Por que é que você não podia ser pontual? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? P---q---- q-e -o------ -o-i- -c--r --ca---h-? P__ q__ é q__ v___ n__ p____ a____ o c_______ P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a a-h-r o c-m-n-o- --------------------------------------------- Por que é que você não podia achar o caminho? 0
Kvifor forsto du han ikkje? P-r-----é-qu--v--ê não p-d-a ente-d-r? P__ q__ é q__ v___ n__ p____ e________ P-r q-e é q-e v-c- n-o p-d-a e-t-n-e-? -------------------------------------- Por que é que você não podia entender? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. Eu-----pude s-r p--tual-p-r-u- -ã------a-----us. E_ n__ p___ s__ p______ p_____ n__ h____ ô______ E- n-o p-d- s-r p-n-u-l p-r-u- n-o h-v-a ô-i-u-. ------------------------------------------------ Eu não pude ser pontual porque não havia ônibus. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. E---ão ---e---har-o ca-i--o---r-u- --- -i-h---m ------a ----d-. E_ n__ p___ a____ o c______ p_____ n__ t____ u_ m___ d_ c______ E- n-o p-d- a-h-r o c-m-n-o p-r-u- n-o t-n-a u- m-p- d- c-d-d-. --------------------------------------------------------------- Eu não pude achar o caminho porque não tinha um mapa da cidade. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. E----- -ude -nten---l- -or-ue-- m---c--e--av- -uit- al--. E_ n__ p___ e_________ p_____ a m_____ e_____ m____ a____ E- n-o p-d- e-t-n-ê-l- p-r-u- a m-s-c- e-t-v- m-i-o a-t-. --------------------------------------------------------- Eu não pude entendê-lo porque a música estava muito alta. 0
Eg måtte ta ein drosje. E- -i-- -u-----ar--m---x-. E_ t___ q__ p____ u_ t____ E- t-v- q-e p-g-r u- t-x-. -------------------------- Eu tive que pegar um táxi. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. E- -iv- -ue---m-----um m-pa. E_ t___ q__ c______ u_ m____ E- t-v- q-e c-m-r-r u- m-p-. ---------------------------- Eu tive que comprar um mapa. 0
Eg måtte slå av radioen. Eu t--e q-e de-l-g-r-o -á-i-. E_ t___ q__ d_______ o r_____ E- t-v- q-e d-s-i-a- o r-d-o- ----------------------------- Eu tive que desligar o rádio. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (BR) (1-100) MP3 Portuguese (BR) (1-100)
Ingen video funne!

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!