Ordliste

nn Nekting 2   »   px Negação 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [sessenta e cinco]

Negação 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (BR) Spel Meir
Er den ringen dyr? O--n-- é c-ro? O a___ é c____ O a-e- é c-r-? -------------- O anel é caro? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Nã---e-e -- ---t--c-- --ro-. N___ e__ s_ c____ c__ E_____ N-o- e-e s- c-s-a c-m E-r-s- ---------------------------- Não, ele só custa cem Euros. 0
Men eg har berre femti. Ma- e--só -e--- cinq-----. M__ e_ s_ t____ c_________ M-s e- s- t-n-o c-n-u-n-a- -------------------------- Mas eu só tenho cinquenta. 0
Er du ferdig? V--- -á-a-abo-? V___ j_ a______ V-c- j- a-a-o-? --------------- Você já acabou? 0
Nei, ikkje enno. Nã-----nd--n-o. N___ a____ n___ N-o- a-n-a n-o- --------------- Não, ainda não. 0
Men eg er snart ferdig. M-- --g- tere---cab-do. M__ l___ t____ a_______ M-s l-g- t-r-i a-a-a-o- ----------------------- Mas logo terei acabado. 0
Vil du ha meir suppe? V-cê-q--r ---s sopa? V___ q___ m___ s____ V-c- q-e- m-i- s-p-? -------------------- Você quer mais sopa? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Nã---eu-n-o-que-o ma-s. N___ e_ n__ q____ m____ N-o- e- n-o q-e-o m-i-. ----------------------- Não, eu não quero mais. 0
Men eg vil ha meir is. M-s-m-i------or--te. M__ m___ u_ s_______ M-s m-i- u- s-r-e-e- -------------------- Mas mais um sorvete. 0
Har du budd her lenge? V-----á-m-r--aqu- h- -uit---em--? V___ j_ m___ a___ h_ m____ t_____ V-c- j- m-r- a-u- h- m-i-o t-m-o- --------------------------------- Você já mora aqui há muito tempo? 0
Nei, berre ein månad. N-o- s- -á -m m-s. N___ s_ h_ u_ m___ N-o- s- h- u- m-s- ------------------ Não, só há um mês. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Ma---á --nh-ço mu-t-s--es--as. M__ j_ c______ m_____ p_______ M-s j- c-n-e-o m-i-a- p-s-o-s- ------------------------------ Mas já conheço muitas pessoas. 0
Køyrer du heim i morgon? Você--a- pa-- c-sa a-a---? V___ v__ p___ c___ a______ V-c- v-i p-r- c-s- a-a-h-? -------------------------- Você vai para casa amanhã? 0
Nei, ikkje før i helga. Não- ----o-f----e-s-----. N___ s_ n_ f_____________ N-o- s- n- f-m-d---e-a-a- ------------------------- Não, só no fim-de-semana. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. M-- j- ---to--o-do--ng-. M__ j_ v____ n_ d_______ M-s j- v-l-o n- d-m-n-o- ------------------------ Mas já volto no domingo. 0
Er dottera di vaksen? A-sua -i-ha-j----a----a? A s__ f____ j_ é a______ A s-a f-l-a j- é a-u-t-? ------------------------ A sua filha já é adulta? 0
Nei, ho er berre sytten. Não----a-só tem -e-e---t--an-s. N___ e__ s_ t__ d________ a____ N-o- e-a s- t-m d-z-s-e-e a-o-. ------------------------------- Não, ela só tem dezessete anos. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ma---á---- -- --m--ad-. M__ j_ t__ u_ n________ M-s j- t-m u- n-m-r-d-. ----------------------- Mas já tem um namorado. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (BR) (1-100) MP3 Portuguese (BR) (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!