Ordliste

nn Nekting 2   »   tr Olumsuz yanıt 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [altmış beş]

Olumsuz yanıt 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Er den ringen dyr? Yü--k -a-alı m-? Y____ p_____ m__ Y-z-k p-h-l- m-? ---------------- Yüzük pahalı mı? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. H------s-d------0 -vr-. H_____ s_____ 1__ A____ H-y-r- s-d-c- 1-0 A-r-. ----------------------- Hayır, sadece 100 Avro. 0
Men eg har berre femti. A----en-------c------ var. A__ b____ s_____ e___ v___ A-a b-n-e s-d-c- e-l- v-r- -------------------------- Ama bende sadece elli var. 0
Er du ferdig? H--------ın? H____ m_____ H-z-r m-s-n- ------------ Hazır mısın? 0
Nei, ikkje enno. H--ı-,--e-üz deği-. H_____ h____ d_____ H-y-r- h-n-z d-ğ-l- ------------------- Hayır, henüz değil. 0
Men eg er snart ferdig. Ama-h-----h--ı---lu---. A__ h____ h____ o______ A-a h-m-n h-z-r o-u-u-. ----------------------- Ama hemen hazır olurum. 0
Vil du ha meir suppe? D-h--ç--ba i--er--si-? D___ ç____ i__________ D-h- ç-r-a i-t-r-i-i-? ---------------------- Daha çorba istermisin? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Hayı----ste---. H_____ i_______ H-y-r- i-t-m-m- --------------- Hayır, istemem. 0
Men eg vil ha meir is. Am- b-r-----u-ma -ah--i--e-im. A__ b__ d_______ d___ i_______ A-a b-r d-n-u-m- d-h- i-t-r-m- ------------------------------ Ama bir dondurma daha isterim. 0
Har du budd her lenge? U--n -am--d-r-mı -urada -tur-yorsu-? U___ z_______ m_ b_____ o___________ U-u- z-m-n-ı- m- b-r-d- o-u-u-o-s-n- ------------------------------------ Uzun zamandır mı burada oturuyorsun? 0
Nei, berre ein månad. Ha-ı---bi- -y---. H_____ b__ a_____ H-y-r- b-r a-d-r- ----------------- Hayır, bir aydır. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Ama-ş--di-en ------ i--a--t-nı-oru-. A__ ş_______ b_____ i____ t_________ A-a ş-m-i-e- b-r-o- i-s-n t-n-y-r-m- ------------------------------------ Ama şimdiden birçok insan tanıyorum. 0
Køyrer du heim i morgon? Ya--- ev----dec------i-? Y____ e__ g______ m_____ Y-r-n e-e g-d-c-k m-s-n- ------------------------ Yarın eve gidecek misin? 0
Nei, ikkje før i helga. H--ı-- -n--- ha--- s-n--d-. H_____ a____ h____ s_______ H-y-r- a-c-k h-f-a s-n-n-a- --------------------------- Hayır, ancak hafta sonunda. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Am- --ha Paza--g-n- dön-c-ği-. A__ d___ P____ g___ d_________ A-a d-h- P-z-r g-n- d-n-c-ğ-m- ------------------------------ Ama daha Pazar günü döneceğim. 0
Er dottera di vaksen? Kı-ın---ti-k---m-? K____ y_______ m__ K-z-n y-t-ş-i- m-? ------------------ Kızın yetişkin mi? 0
Nei, ho er berre sytten. Ha-ır- d-h---- yed-si---. H_____ d___ o_ y_________ H-y-r- d-h- o- y-d-s-n-e- ------------------------- Hayır, daha on yedisinde. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ama-şi-di--n -rke- -----a-- va-. A__ ş_______ e____ a_______ v___ A-a ş-m-i-e- e-k-k a-k-d-ş- v-r- -------------------------------- Ama şimdiden erkek arkadaşı var. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!