Ordliste

nn I byen   »   tr Şehirde

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [yirmi beş]

Şehirde

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. Tr-- i-t--y-n-n-----m-- is-i-o---. T___ i__________ g_____ i_________ T-e- i-t-s-o-u-a g-t-e- i-t-y-r-m- ---------------------------------- Tren istasyonuna gitmek istiyorum. 0
Eg vil til flyplassen. Hav---m--ı-a---tmek i--i-oru-. H___________ g_____ i_________ H-v-l-m-n-n- g-t-e- i-t-y-r-m- ------------------------------ Havalimanına gitmek istiyorum. 0
Eg vil til sentrum. Ş---r merk-zin---itme---s-i-o--m. Ş____ m________ g_____ i_________ Ş-h-r m-r-e-i-e g-t-e- i-t-y-r-m- --------------------------------- Şehir merkezine gitmek istiyorum. 0
Korleis kjem eg til togstasjonen? T--n------y-n----n-sı- gi---i-? T___ i__________ n____ g_______ T-e- i-t-s-o-u-a n-s-l g-d-r-m- ------------------------------- Tren istasyonuna nasıl giderim? 0
Korleis kjem eg til flyplassen? H---liman-n---as---g-d---m? H___________ n____ g_______ H-v-l-m-n-n- n-s-l g-d-r-m- --------------------------- Havalimanına nasıl giderim? 0
Korleis kjem eg til sentrum? Şehir merk---n- nasıl gid---m? Ş____ m________ n____ g_______ Ş-h-r m-r-e-i-e n-s-l g-d-r-m- ------------------------------ Şehir merkezine nasıl giderim? 0
Eg treng ei drosje. B---ta-------h-i--c-m v--. B__ t______ i________ v___ B-r t-k-i-e i-t-y-c-m v-r- -------------------------- Bir taksiye ihtiyacım var. 0
Eg treng eit kart over byen. B-- ş-hi---ar---s-na -ht-yacı- va-. B__ ş____ h_________ i________ v___ B-r ş-h-r h-r-t-s-n- i-t-y-c-m v-r- ----------------------------------- Bir şehir haritasına ihtiyacım var. 0
Eg treng eit hotell. B-r-ot-le----iy-c-m----. B__ o____ i________ v___ B-r o-e-e i-t-y-c-m v-r- ------------------------ Bir otele ihtiyacım var. 0
Eg vil gjerne leige ein bil. B-r---a-a -i--la-ak-i-t--o---. B__ a____ k________ i_________ B-r a-a-a k-r-l-m-k i-t-y-r-m- ------------------------------ Bir araba kiralamak istiyorum. 0
Her er kredittkortet mitt. İşt--k---i---r--m. İ___ k____ k______ İ-t- k-e-i k-r-ı-. ------------------ İşte kredi kartım. 0
Her er førarkortet mitt. İ--- s-r--ü ---g-m. İ___ s_____ b______ İ-t- s-r-c- b-l-e-. ------------------- İşte sürücü belgem. 0
Kva er det å sjå i byen? Şeh-rde--ör-----k n- ---? Ş______ g________ n_ v___ Ş-h-r-e g-r-l-c-k n- v-r- ------------------------- Şehirde görülecek ne var? 0
Gå i gamlebyen. Şeh--- es----ı--ı-a-g-di-iz. Ş_____ e___ k______ g_______ Ş-h-i- e-k- k-s-ı-a g-d-n-z- ---------------------------- Şehrin eski kısmına gidiniz. 0
Dra på omvising i byen. Şehir -uru---ınız. Ş____ t___ a______ Ş-h-r t-r- a-ı-ı-. ------------------ Şehir turu atınız. 0
Gå til hamna. L-ma----idi---. L_____ g_______ L-m-n- g-d-n-z- --------------- Limana gidiniz. 0
Dra på båtomvising. Li--n --ru --pı--z. L____ t___ y_______ L-m-n t-r- y-p-n-z- ------------------- Liman turu yapınız. 0
Kva anna er verdt å sjå? Gö----e-- d-ğ-- ----a --l-- v-r? G________ d____ b____ n____ v___ G-r-l-e-e d-ğ-r b-ş-a n-l-r v-r- -------------------------------- Görülmeye değer başka neler var? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!