Ordliste

nn Leddsetningar med om   »   sq Fjali tё nёnrenditura me nёse

93 [nittitre]

Leddsetningar med om

Leddsetningar med om

93 [nёntёdhjetёetre]

Fjali tё nёnrenditura me nёse

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg veit ikkje om han elskar meg. N-- e di--n-se ai ----o. N__ e d__ n___ a_ m_ d__ N-k e d-, n-s- a- m- d-. ------------------------ Nuk e di, nёse ai mё do. 0
Eg veit ikkje om han kjem att. Nuk---di, nё-- -i k-heh--. N__ e d__ n___ a_ k_______ N-k e d-, n-s- a- k-h-h-t- -------------------------- Nuk e di, nёse ai kthehet. 0
Eg veit ikkje om han vil ringje meg. Nuk e-d-, nё---mё -err -ё---l--o-. N__ e d__ n___ m_ m___ n_ t_______ N-k e d-, n-s- m- m-r- n- t-l-f-n- ---------------------------------- Nuk e di, nёse mё merr nё telefon. 0
Kva om han elskar meg? Nё-e--i -- ------o-? N___ a_ m_ d________ N-s- a- m- d-s-u-o-? -------------------- Nёse ai mё dashuron? 0
Kva om han kjem att? N-s--ai-k----e---e-sigu--? N___ a_ k______ m_ s______ N-s- a- k-h-h-t m- s-g-r-? -------------------------- Nёse ai kthehet me siguri? 0
Kva om han vil ringje meg? Nё-e--ё me-r nё-t--e-o-? N___ m_ m___ n_ t_______ N-s- m- m-r- n- t-l-f-n- ------------------------ Nёse mё merr nё telefon? 0
Eg lurer på om han tenkjer på meg. Py-s-v--e-,-nё-- ai-m--do----r-m--. P___ v_____ n___ a_ m_____ p__ m___ P-e- v-t-n- n-s- a- m-n-o- p-r m-a- ----------------------------------- Pyes veten, nёse ai mendon pёr mua. 0
Eg lurer på om han har ei anna jente. Py-s v-t--, -ё-- -- ka n-ё -j----. P___ v_____ n___ a_ k_ n__ t______ P-e- v-t-n- n-s- a- k- n-ё t-e-ё-. ---------------------------------- Pyes veten, nёse ai ka njё tjetёr. 0
Eg lurer på om han lyg. P--s---te-- nёse a--gё----. P___ v_____ n___ a_ g______ P-e- v-t-n- n-s- a- g-n-e-. --------------------------- Pyes veten, nёse ai gёnjen. 0
Kva om han tenkjer på meg? Nёs- a---e---n p-r -ua? N___ a_ m_____ p__ m___ N-s- a- m-n-o- p-r m-a- ----------------------- Nёse ai mendon pёr mua? 0
Kva om han har ei anna jente? N-se ai-k- -j- t-e-ё-? N___ a_ k_ n__ t______ N-s- a- k- n-ё t-e-ё-? ---------------------- Nёse ai ka njё tjetёr? 0
Kva om han pratar sant? Nёse--i ----ё----vёr----n? N___ a_ t____ t_ v________ N-s- a- t-o-ё t- v-r-e-ё-? -------------------------- Nёse ai thotё tё vёrtetёn? 0
Eg tvilar på om han verkeleg likar meg. Dysho-, nё---ai-m- d---e-tё vё--e--. D______ n___ a_ m_ d_ m_ t_ v_______ D-s-o-, n-s- a- m- d- m- t- v-r-e-ё- ------------------------------------ Dyshoj, nёse ai mё do me tё vёrtetё. 0
Eg tvilar på om han vil skrive til meg. Dy---j- -ё-e-m---h-ruan. D______ n___ m_ s_______ D-s-o-, n-s- m- s-k-u-n- ------------------------ Dyshoj, nёse mё shkruan. 0
Eg tvilar på om han vil gifte seg med meg. Dy-h-j- në----a----e---e-mu-. D______ n___ m_______ m_ m___ D-s-o-, n-s- m-r-o-e- m- m-a- ----------------------------- Dyshoj, nëse martohet me mua. 0
Kva om han verkeleg likar meg? Nёse------ -ёr-e----ё d-? N___ m_ t_ v______ m_ d__ N-s- m- t- v-r-e-ё m- d-? ------------------------- Nёse me tё vёrtetё mё do? 0
Kva om han skriv til meg? Nё-- m--tё--ёr-etё -ё --kru-n? N___ m_ t_ v______ m_ s_______ N-s- m- t- v-r-e-ё m- s-k-u-n- ------------------------------ Nёse me tё vёrtetё mё shkruan? 0
Kva om han vil gifte seg med meg? N--e--- -ё --rt------rto--t me -ua? N___ m_ t_ v______ m_______ m_ m___ N-s- m- t- v-r-e-ё m-r-o-e- m- m-a- ----------------------------------- Nёse me tё vёrtetё martohet me mua? 0

Korleis lærer hjernen grammatikk?

Vi byrjar å lære morsmålet vårt allereie som speborn. Det skjer automatisk. Vi merkar det ikkje. Men hjernen må klare mykje når vi lærer. Når vi lærer grammatikk, til dømes, har han mykje arbeid. Kvar dag høyrer han nye ting. Han får støtt nye impulsar. Men hjernen kan ikkje handsame kvar impuls for seg. Han må handle økonomisk. Difor rettar han seg inn mot reglar. Hjernen hugsar det han høyrer ofte. Han registrerer kor ofte ein bestemt ting skjer. Frå desse døma lagar han ein grammatisk regel. Born veit om ein setning er rett eller feil. Men dei veit ikkje kvifor det er slik. Hjernen kjenner att reglane utan å ha lært dei. Vaksne lærer språk på andre måtar. Dei kjenner allereie strukturane i morsmålet sitt. Desse er grunnlaget for nye grammatiske reglar. Men for å lære, treng vaksne undervising. Når hjernen lærer grammatikk, har han eit fast system. Det kan vi sjå med substantiv og verb, til dømes. Dei blir lagra i ulike område i hjernen. Ulike område i hjernen er aktive når dei arbeider med dei. Og enkle reglar blir lært annleis enn vanskelege reglar. Ved komplekse reglar arbeider fleire område i hjernen saman. Nøyaktig korleis hjernen lærer grammatikk, er ikkje forska på enno. Men vi veit at hjernen i teorien kan lære ein kvar grammatikk...