Ordliste

nn be om noko   »   sq tё lutesh pёr diçka

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [shtatёdhjetёekatёr]

tё lutesh pёr diçka

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? A -u-- -- -’i-p-------lo---? A m___ t_ m__ p_____ f______ A m-n- t- m-i p-i-n- f-o-ё-? ---------------------------- A mund tё m’i prisni flokёt? 0
Ikkje for kort, er du snill. Jo sh-mё-sh-u-t- ju ---e-. J_ s____ s______ j_ l_____ J- s-u-ё s-k-r-, j- l-t-m- -------------------------- Jo shumё shkurt, ju lutem. 0
Litt kortare, er du snill. P-k mё s----t---u-l----. P__ m_ s______ j_ l_____ P-k m- s-k-r-, j- l-t-m- ------------------------ Pak mё shkurt, ju lutem. 0
Kan du framkalle desse bileta? A---n---’---hvil---i-f-t-gra-itё? A m___ t__ z________ f___________ A m-n- t-i z-v-l-o-i f-t-g-a-i-ё- --------------------------------- A mund t’i zhvilloni fotografitё? 0
Bileta er på CD-en. Fot-gr----- -a-- ---CD. F__________ j___ n_ C__ F-t-g-a-i-ё j-n- n- C-. ----------------------- Fotografitё janё nё CD. 0
Bileta er i kameraet. Fo---ra--tё-jan--nё k-me-a. F__________ j___ n_ k______ F-t-g-a-i-ё j-n- n- k-m-r-. --------------------------- Fotografitё janё nё kamera. 0
Kan du reparere denne klokka? A mu-d ta --egu---ni-o--n? A m___ t_ r_________ o____ A m-n- t- r-e-u-l-n- o-ё-? -------------------------- A mund ta rregulloni orёn? 0
Glaset er knust. Gota-ёsh---e--hy-r. G___ ё____ e t_____ G-t- ё-h-ё e t-y-r- ------------------- Gota ёshtё e thyer. 0
Batteriet er tomt. B-t---a ёshtё-bo-h. B______ ё____ b____ B-t-r-a ё-h-ё b-s-. ------------------- Bateria ёshtё bosh. 0
Kan du stryke skjorta? A mu---ta--e---os---k----h--? A m___ t_ h________ k________ A m-n- t- h-k-r-s-i k-m-s-ё-? ----------------------------- A mund ta hekurosni kёmishёn? 0
Kan du reinse buksa? A-mu-d -’--p-stroni---nta----at? A m___ t__ p_______ p___________ A m-n- t-i p-s-r-n- p-n-a-l-n-t- -------------------------------- A mund t’i pastroni pantallonat? 0
Kan du reparere skoa? A ---d-t’- --paroni-kё-u-ё-? A m___ t__ r_______ k_______ A m-n- t-i r-p-r-n- k-p-c-t- ---------------------------- A mund t’i riparoni kёpucёt? 0
Kan du gje meg fyr? A---------mё---p-- --r -ё---e---? A m___ t_ m_ j____ p__ t_ n______ A m-n- t- m- j-p-i p-r t- n-e-u-? --------------------------------- A mund tё mё jepni pёr tё ndezur? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? A---ni sh-reps--os- --km--? A k___ s_______ o__ ç______ A k-n- s-k-e-s- o-e ç-k-a-? --------------------------- A keni shkrepse ose çakmak? 0
Har du eit oskebeger? A -eni n-ё ta-ёl--d--a-i? A k___ n__ t_____ d______ A k-n- n-ё t-v-l- d-h-n-? ------------------------- A keni njё tavёll duhani? 0
Røykjer du sigarar? A pin- ---o? A p___ p____ A p-n- p-r-? ------------ A pini puro? 0
Røykjer du sigarettar? A pi---cig---? A p___ c______ A p-n- c-g-r-? -------------- A pini cigare? 0
Røykjer du pipe? A pin- m- l-ullё? A p___ m_ l______ A p-n- m- l-u-l-? ----------------- A pini me llullё? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...