Ordliste

nn be om noko   »   lv kaut ko lūgt

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [septiņdesmit četri]

kaut ko lūgt

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Va--------rat --n-----i-z--matu-? V__ J__ v____ m__ n_______ m_____ V-i J-s v-r-t m-n n-g-i-z- m-t-s- --------------------------------- Vai Jūs varat man nogriezt matus? 0
Ikkje for kort, er du snill. Ne pā--k-īs--, -ūdzu. N_ p____ ī____ l_____ N- p-r-k ī-u-, l-d-u- --------------------- Ne pārāk īsus, lūdzu. 0
Litt kortare, er du snill. N----dz --------lūd--. N______ ī______ l_____ N-d-u-z ī-ā-u-, l-d-u- ---------------------- Nedaudz īsākus, lūdzu. 0
Kan du framkalle desse bileta? V-i --s-v-ra- att------fot-g--fi--s? V__ J__ v____ a_______ f____________ V-i J-s v-r-t a-t-s-ī- f-t-g-ā-i-a-? ------------------------------------ Vai Jūs varat attīstīt fotogrāfijas? 0
Bileta er på CD-en. F--o--āf---s ir-kom-ak-dis-ā. F___________ i_ k____________ F-t-g-ā-i-a- i- k-m-a-t-i-k-. ----------------------------- Fotogrāfijas ir kompaktdiskā. 0
Bileta er i kameraet. F-t--rā---as--r-f--oapa-āt-. F___________ i_ f___________ F-t-g-ā-i-a- i- f-t-a-a-ā-ā- ---------------------------- Fotogrāfijas ir fotoaparātā. 0
Kan du reparere denne klokka? V---J-s-var----a-abo- --l--te-i? V__ J__ v____ s______ p_________ V-i J-s v-r-t s-l-b-t p-l-s-e-i- -------------------------------- Vai Jūs varat salabot pulksteni? 0
Glaset er knust. St---- -- s-p-ī-i-. S_____ i_ s________ S-i-l- i- s-p-ī-i-. ------------------- Stikls ir saplīsis. 0
Batteriet er tomt. Ba-----a -- -u-ša. B_______ i_ t_____ B-t-r-j- i- t-k-a- ------------------ Baterija ir tukša. 0
Kan du stryke skjorta? Vai Jūs va---------di-āt------u? V__ J__ v____ i_________ k______ V-i J-s v-r-t i-g-u-i-ā- k-e-l-? -------------------------------- Vai Jūs varat izgludināt kreklu? 0
Kan du reinse buksa? Va---ūs------ ------t-bik-e-? V__ J__ v____ i______ b______ V-i J-s v-r-t i-t-r-t b-k-e-? ----------------------------- Vai Jūs varat iztīrīt bikses? 0
Kan du reparere skoa? Va- Jūs---r-t--a-a-ot -u--e-? V__ J__ v____ s______ k______ V-i J-s v-r-t s-l-b-t k-r-e-? ----------------------------- Vai Jūs varat salabot kurpes? 0
Kan du gje meg fyr? V-- J---var-- ----ie-ot-ai-sm-ķ--? V__ J__ v____ m__ i____ a_________ V-i J-s v-r-t m-n i-d-t a-z-m-ķ-t- ---------------------------------- Vai Jūs varat man iedot aizsmēķēt? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? V-- ---s -r -----c------i š--ltav--? V__ J___ i_ s________ v__ š_________ V-i J-m- i- s-r-o-i-i v-i š-i-t-v-s- ------------------------------------ Vai Jums ir sērkociņi vai šķiltavas? 0
Har du eit oskebeger? V-i-J--s-i- p--n- tr-u-s? V__ J___ i_ p____ t______ V-i J-m- i- p-l-u t-a-k-? ------------------------- Vai Jums ir pelnu trauks? 0
Røykjer du sigarar? V-- J-s--mēķ-ja- cig-ru-? V__ J__ s_______ c_______ V-i J-s s-ē-ē-a- c-g-r-s- ------------------------- Vai Jūs smēķējat cigārus? 0
Røykjer du sigarettar? V-----s-smēķ--a- ci-are---? V__ J__ s_______ c_________ V-i J-s s-ē-ē-a- c-g-r-t-s- --------------------------- Vai Jūs smēķējat cigaretes? 0
Røykjer du pipe? V-i-J-s--mē-ēj-- pīpi? V__ J__ s_______ p____ V-i J-s s-ē-ē-a- p-p-? ---------------------- Vai Jūs smēķējat pīpi? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...