Ordliste

nn Konjunksjonar 4   »   sq Lidhёzat 4

97 [nittisju / sju og nitti]

Konjunksjonar 4

Konjunksjonar 4

97 [nёntёdhjetёeshtatё]

Lidhёzat 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Han sovna sjølv om TVen sto på. E zu-i gj-m-, meg-i-h-se -el-v--o-i -shte-- n-e--r. E z___ g_____ m_________ t_________ i____ i n______ E z-r- g-u-i- m-g-i-h-s- t-l-v-z-r- i-h-e i n-e-u-. --------------------------------------------------- E zuri gjumi, megjithёse televizori ishte i ndezur. 0
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. A--q-n-r-i,-megj----s- is--- -on-. A_ q_______ m_________ i____ v____ A- q-n-r-i- m-g-i-h-s- i-h-e v-n-. ---------------------------------- Ai qёndroi, megjithёse ishte vonё. 0
Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. Nu---rdh-- -e-jit-ёs- e --shim--ё-ё t- --kohes--m. N__ e_____ m_________ e k_____ l___ t_ t__________ N-k e-d-i- m-g-i-h-s- e k-s-i- l-n- t- t-k-h-s-i-. -------------------------------------------------- Nuk erdhi, megjithёse e kishim lёnё tё takoheshim. 0
TVen sto på, men han sovna likevel. T----i---i --h-----ndez-r- M-g-ith-----tё e -uri-g---i. T_________ i____ i n______ M_________ a__ e z___ g_____ T-l-v-z-r- i-h-e i n-e-u-. M-g-i-h-t- a-ё e z-r- g-u-i- ------------------------------------------------------- Televizori ishte i ndezur. Megjithatë atё e zuri gjumi. 0
Det var seint, men han vart verande likevel. N---ё-- ---t--vo--, a---ёndro-. N______ i____ v____ a_ q_______ N-o-ё-e i-h-e v-n-, a- q-n-r-i- ------------------------------- Ndonёse ishte vonё, ai qёndroi. 0
Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. N--ki---m lё-ё t---m.-M-gji-h-te -- nuk er-h-. N_ k_____ l___ t_____ M_________ a_ n__ e_____ N- k-s-i- l-n- t-k-m- M-g-i-h-t- a- n-k e-d-i- ---------------------------------------------- Ne kishim lёnё takim. Megjithate ai nuk erdhi. 0
Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. E--- ------ --k k- -a-e-t-- - --e--m---nёn. E___ p__ a_ n__ k_ p_______ e n___ m_______ E-h- p-e a- n-k k- p-t-n-ё- e n-e- m-k-n-n- ------------------------------------------- Edhe pse ai nuk ka patentё, e nget makinёn. 0
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. Edh- --e---u-------ё-e -ёmu------ ---e- ----nё--s-pe-t. E___ p__ r____ ё____ e l______ a_ i j__ m______ s______ E-h- p-e r-u-a ё-h-ё e l-m-a-, a- i j-p m-k-n-s s-p-j-. ------------------------------------------------------- Edhe pse rruga ёshtё e lёmuar, ai i jep makinёs shpejt. 0
Sjølv om han er full, syklar han. Ai u-hё--n-me-b-çi-l-t-,-meg-ith--- -sht--- dehu-. A_ u______ m_ b_________ m_________ ё____ i d_____ A- u-h-t-n m- b-ç-k-e-ё- m-g-i-h-s- ё-h-ё i d-h-r- -------------------------------------------------- Ai udhёton me biçikletё, megjithёse ёshtё i dehur. 0
Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. A--s’-- -a-en--. Megj-th--e-ai ---t--aki-ё-. A_ s___ p_______ M_________ a_ n___ m_______ A- s-k- p-t-n-ё- M-g-i-h-t- a- n-e- m-k-n-n- -------------------------------------------- Ai s’ka patentё. Megjithate ai nget makinёn. 0
Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. R-u-a-ё--t- e-lёm-ar------it--tё -i--get-s--ej-. R____ ё____ e l______ m_________ a_ n___ s______ R-u-a ё-h-ё e l-m-a-, m-g-i-h-t- a- n-e- s-p-j-. ------------------------------------------------ Rruga ёshtё e lёmuar, megjithatё ai nget shpejt. 0
Han er full. Likevel syklar han. A--ё--tё-i--e---,-me-jith---ё-------n-me ---i-l--ё. A_ ё____ i d_____ m__________ a_ e___ m_ b_________ A- ё-h-ё i d-h-r- m-g-i-h-a-ё a- e-e- m- b-ç-k-e-ё- --------------------------------------------------- Ai ёshtё i dehur, megjithёatё ai ecen me biçikletё. 0
Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. Ajo -u---jen-ve-d p--e- ---j-th-se k---t--i--r. A__ n__ g___ v___ p____ m_________ k_ s________ A-o n-k g-e- v-n- p-n-, m-g-i-h-s- k- s-u-i-a-. ----------------------------------------------- Ajo nuk gjen vend pune, megjithёse ka studiuar. 0
Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. A-o --k sh-o-----m-----------t-ёse------- -him---. A__ n__ s____ t_ m_____ m_________ a__ k_ d_______ A-o n-k s-k-n t- m-e-u- m-g-i-h-s- a-o k- d-i-b-e- -------------------------------------------------- Ajo nuk shkon te mjeku, megjithёse ajo ka dhimbje. 0
Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. A-o-b--n --ё-maki-ё,-m---i---se s’---le--. A__ b___ n__ m______ m_________ s___ l____ A-o b-e- n-ё m-k-n-, m-g-i-h-s- s-k- l-k-. ------------------------------------------ Ajo blen njё makinё, megjithёse s’ka lekё. 0
Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. Aj- k- stu-i-a-- M-----h-tё a----uk gjen pu--. A__ k_ s________ M_________ a__ n__ g___ p____ A-o k- s-u-i-a-. M-g-i-h-t- a-o n-k g-e- p-n-. ---------------------------------------------- Ajo ka studiuar. Megjithatё ajo nuk gjen punё. 0
Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. Aj--k--d-i--je. -e-j-t---ё a-o nuk--h-o- t----eku. A__ k_ d_______ M_________ a__ n__ s____ t_ m_____ A-o k- d-i-b-e- M-g-i-h-t- a-o n-k s-k-n t- m-e-u- -------------------------------------------------- Ajo ka dhimbje. Megjithatё ajo nuk shkon te mjeku. 0
Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. Ajo--’ka-l-k-- -egjit-atё a---b-e- nj--mak--ё. A__ s___ l____ M_________ a__ b___ n__ m______ A-o s-k- l-k-. M-g-i-h-t- a-o b-e- n-ё m-k-n-. ---------------------------------------------- Ajo s’ka lekё. Megjithatё ajo blen njё makinё. 0

Unge menneske lærer annleis enn gamle menneske

Born lærer språk ganske snøgt. Hjå vaksne tek det oftast lengre tid. Men born lærer ikkje betre enn vaksne. Dei lærer berre annleis. Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje. Han må gjere fleire ting på ein gong. Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det. Du må òg lære å uttale orda. Då må taleorgana lære nye rørsler. Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar. Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk. Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase. Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære. Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid. Så hjernen er godt trena. Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå. Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje. Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla. Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap. I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om. Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk. Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid. Dei kan øve ofte. Det er særs viktig for språk. Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt. Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder. Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten. Og det gjer han gjerne...