Ordliste

nn Bli kjent   »   sq Njoh

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [tre]

Njoh

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Hei! Tungja-je--! / Ç-k---! T___________ / Ç______ T-n-j-t-e-a- / Ç-k-m-! ---------------------- Tungjatjeta! / Ç’kemi! 0
God dag! M-rёdita! M________ M-r-d-t-! --------- Mirёdita! 0
Korleis går det? Si---ni? S_ j____ S- j-n-? -------- Si jeni? 0
Kjem du frå Europa? Vini -g----ropa? V___ n__ E______ V-n- n-a E-r-p-? ---------------- Vini nga Europa? 0
Kjem du frå Amerika? V--i---- --er-ka? V___ n__ A_______ V-n- n-a A-e-i-a- ----------------- Vini nga Amerika? 0
Kjem du frå Asia? V-----ga --i-? V___ n__ A____ V-n- n-a A-i-? -------------- Vini nga Azia? 0
Kva hotell bur du på? Nё-c---n--ote- ---r----? N_ c____ h____ p_ r_____ N- c-l-n h-t-l p- r-i-i- ------------------------ Nё cilin hotel po rrini? 0
Kor lenge har du vore her? Sa-k-hё ke-i ---u? S_ k___ k___ k____ S- k-h- k-n- k-t-? ------------------ Sa kohё keni kёtu? 0
Kor lenge skal du vere her? Sa-----ё---in-? S_ d_ t_ r_____ S- d- t- r-i-i- --------------- Sa do tё rrini? 0
Likar du deg her? A -u-pёl-e--kё--? A j_ p_____ k____ A j- p-l-e- k-t-? ----------------- A ju pёlqen kёtu? 0
Er du på ferie her? K-t- ---i-ka-----p-s-im-t? K___ p_ i k_____ p________ K-t- p- i k-l-n- p-s-i-e-? -------------------------- Kёtu po i kaloni pushimet? 0
Du må besøkje meg ein gong! E-a----d-nj-he-ё --r v---t-! E____ n_________ p__ v______ E-a-i n-o-j-h-r- p-r v-z-t-! ---------------------------- Ejani ndonjёherё pёr vizitё! 0
Her er adressa mi. Kj- ------adre-a i--. K__ ë____ a_____ i___ K-o ë-h-ë a-r-s- i-e- --------------------- Kjo është adresa ime. 0
Sjåast vi i morgon? A--o-t- --i-----n-sё-? A d_ t_ s______ n_____ A d- t- s-i-e-i n-s-r- ---------------------- A do tё shihemi nesёr? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Mё vje- -eq--po- k-m--u--. M_ v___ k___ p__ k__ p____ M- v-e- k-q- p-r k-m p-n-. -------------------------- Mё vjen keq, por kam punё. 0
Ha det! M-r-p---hi-! M___________ M-r-p-f-h-m- ------------ Mirupafshim! 0
Vi sjåast! Mi---afsh-m! M___________ M-r-p-f-h-m- ------------ Mirupafshim! 0
Ha det så lenge! Sh-h-m- -a----! S______ p______ S-i-e-i p-s-a-! --------------- Shihemi pastaj! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Albanian (1-100) MP3 Albanian (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!