Ordliste

nn Bli kjent   »   kn ಪರಿಚಯಿಸಿ ಕೊಳ್ಳುವುದು

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

೩ [ಮೂರು]

3 [Mūru]

ಪರಿಚಯಿಸಿ ಕೊಳ್ಳುವುದು

paricayisi koḷḷuvudu.

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Hei! ನಮ-್ಕ--. ನ_____ ನ-ಸ-ಕ-ರ- -------- ನಮಸ್ಕಾರ. 0
pa---a---- -oḷḷuv-d-. p_________ k_________ p-r-c-y-s- k-ḷ-u-u-u- --------------------- paricayisi koḷḷuvudu.
God dag! ನಮ--ಕಾ-. ನ_____ ನ-ಸ-ಕ-ರ- -------- ನಮಸ್ಕಾರ. 0
p---cay-s--ko--u---u. p_________ k_________ p-r-c-y-s- k-ḷ-u-u-u- --------------------- paricayisi koḷḷuvudu.
Korleis går det? ಹೇಗ---ದೀ-ಿ? ಹೇ_____ ಹ-ಗ-ದ-ದ-ರ-? ----------- ಹೇಗಿದ್ದೀರಿ? 0
N---skā-a. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kjem du frå Europa? ಯ----್--ಿಂ- -----ು---ಾ? ಯು__ ನಿಂ_ ಬಂ_____ ಯ-ರ-ಪ- ನ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? ----------------------- ಯುರೋಪ್ ನಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
Na--sk---. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kjem du frå Amerika? ಅ----ಕ-ಿಂ- ಬ--ಿರ-ವಿ--? ಅ_____ ಬಂ_____ ಅ-ೇ-ಿ-ದ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? ---------------------- ಅಮೇರಿಕದಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
N-----ār-. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kjem du frå Asia? ಏ-ೀ--ಿಂದ--ಂದಿರುವಿರಾ? ಏ____ ಬಂ_____ ಏ-ೀ-ದ-ಂ- ಬ-ದ-ರ-ವ-ರ-? -------------------- ಏಶೀಯದಿಂದ ಬಂದಿರುವಿರಾ? 0
Nam----r-. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kva hotell bur du på? ಯಾವ ಹೋ-ೆ-್-ನ---ಿ-ಇ--ದೀರಿ? ಯಾ_ ಹೋ__ ನ__ ಇ____ ಯ-ವ ಹ-ಟ-ಲ- ನ-್-ಿ ಇ-್-ೀ-ಿ- ------------------------- ಯಾವ ಹೋಟೆಲ್ ನಲ್ಲಿ ಇದ್ದೀರಿ? 0
N---s--ra. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kor lenge har du vore her? ಯ--ಾಗ-ನಿ-ದ ಇ--ಲಿದ---? ಯಾ____ ಇ_____ ಯ-ವ-ಗ-ನ-ಂ- ಇ-್-ಿ-ೀ-ಿ- --------------------- ಯಾವಾಗಿನಿಂದ ಇಲ್ಲಿದೀರಿ? 0
N-m-skā--. N_________ N-m-s-ā-a- ---------- Namaskāra.
Kor lenge skal du vere her? ಏಷ್-ು -ಮ---ಲ್---ಇರುತ-----? ಏ__ ಸ__ ಇ__ ಇ_____ ಏ-್-ು ಸ-ಯ ಇ-್-ಿ ಇ-ು-್-ೀ-ಿ- -------------------------- ಏಷ್ಟು ಸಮಯ ಇಲ್ಲಿ ಇರುತ್ತೀರಿ? 0
H--i--ī-i? H_________ H-g-d-ī-i- ---------- Hēgiddīri?
Likar du deg her? ನಿಮ--------ದೇಶ--ಷ್-ವ-ಯಿತೆ? ನಿ__ ಈ ಪ್___ ಇ______ ನ-ಮ-ೆ ಈ ಪ-ರ-ೇ- ಇ-್-ವ-ಯ-ತ-? -------------------------- ನಿಮಗೆ ಈ ಪ್ರದೇಶ ಇಷ್ಟವಾಯಿತೆ? 0
Hē--ddīri? H_________ H-g-d-ī-i- ---------- Hēgiddīri?
Er du på ferie her? ನೀವು-ಇ-್-ಿ -ಜ ಕಳ-ಯ-- ----ದ-ದೀ-ಾ? ನೀ_ ಇ__ ರ_ ಕ___ ಬಂ_____ ನ-ವ- ಇ-್-ಿ ರ- ಕ-ೆ-ಲ- ಬ-ದ-ದ-ದ-ರ-? -------------------------------- ನೀವು ಇಲ್ಲಿ ರಜ ಕಳೆಯಲು ಬಂದಿದ್ದೀರಾ? 0
H---dd---? H_________ H-g-d-ī-i- ---------- Hēgiddīri?
Du må besøkje meg ein gong! ನ-್ನನ್-ು -ಮ್-- --ಟಿ -ಾ--. ನ____ ಒ__ ಭೇ_ ಮಾ__ ನ-್-ನ-ನ- ಒ-್-ೆ ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-. ------------------------- ನನ್ನನ್ನು ಒಮ್ಮೆ ಭೇಟಿ ಮಾಡಿ. 0
Y--ō- --nd- b--di---ir-? Y____ n____ b___________ Y-r-p n-n-a b-n-i-u-i-ā- ------------------------ Yurōp ninda bandiruvirā?
Her er adressa mi. ಇ------ನ-----ಸ. ಇ_ ನ__ ವಿ___ ಇ-ು ನ-್- ವ-ಳ-ಸ- --------------- ಇದು ನನ್ನ ವಿಳಾಸ. 0
Y-rō- n--d-----d-ru---ā? Y____ n____ b___________ Y-r-p n-n-a b-n-i-u-i-ā- ------------------------ Yurōp ninda bandiruvirā?
Sjåast vi i morgon? ನಾಳೆ-ನ--- --ಟಿ-ಮಾ-ೋ-ವ-? ನಾ_ ನಾ_ ಭೇ_ ಮಾ____ ನ-ಳ- ನ-ವ- ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-ಣ-ೆ- ----------------------- ನಾಳೆ ನಾವು ಭೇಟಿ ಮಾಡೋಣವೆ? 0
Yu--p------ b-----u---ā? Y____ n____ b___________ Y-r-p n-n-a b-n-i-u-i-ā- ------------------------ Yurōp ninda bandiruvirā?
Orsak, eg har noko anna å gjere. ಕ-ಷಮ---- -ನ-ೆ----- ಕೆ-ಸ-ಇ--. ಕ್____ ನ__ ಬೇ_ ಕೆ__ ಇ__ ಕ-ಷ-ಿ-ಿ- ನ-ಗ- ಬ-ರ- ಕ-ಲ- ಇ-ೆ- ---------------------------- ಕ್ಷಮಿಸಿ, ನನಗೆ ಬೇರೆ ಕೆಲಸ ಇದೆ. 0
Am-ri--dinda b---------ā? A___________ b___________ A-ē-i-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ------------------------- Amērikadinda bandiruvirā?
Ha det! ಹ-ಗ---ರು----ನೆ. ಹೋ_ ಬ_____ ಹ-ಗ- ಬ-ು-್-ೇ-ೆ- --------------- ಹೋಗಿ ಬರುತ್ತೇನೆ. 0
A-ērika----a -a-d-----r-? A___________ b___________ A-ē-i-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ------------------------- Amērikadinda bandiruvirā?
Vi sjåast! ಮ-್-ೆ -ಾ-ುವ. ಮ__ ಕಾ___ ಮ-್-ೆ ಕ-ಣ-ವ- ------------ ಮತ್ತೆ ಕಾಣುವ. 0
Amē--k---nd--b--d---v-r-? A___________ b___________ A-ē-i-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ------------------------- Amērikadinda bandiruvirā?
Ha det så lenge! ಇಷ್ಟರ---ೇ ಭ--- -ಾಡ-ಣ. ಇ_____ ಭೇ_ ಮಾ___ ಇ-್-ರ-್-ೇ ಭ-ಟ- ಮ-ಡ-ಣ- --------------------- ಇಷ್ಟರಲ್ಲೇ ಭೇಟಿ ಮಾಡೋಣ. 0
Ē-īyad--da --nd-r----ā? Ē_________ b___________ Ē-ī-a-i-d- b-n-i-u-i-ā- ----------------------- Ēśīyadinda bandiruvirā?

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!