Ordliste

nn Adjektiv 2   »   hy ածականներ 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [յոթանասունինը]

79 [yot’anasuniny]

ածականներ 2

atsakanner 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Ես -ա--ւյտ-զ-ե-տ--- հ-գ-լ: Ե_ կ______ զ____ ե_ հ_____ Ե- կ-պ-ւ-տ զ-ե-տ ե- հ-գ-լ- -------------------------- Ես կապույտ զգեստ եմ հագել: 0
a--ak--ne- 2 a_________ 2 a-s-k-n-e- 2 ------------ atsakanner 2
Eg har ein raud kjole på meg. Ե- -ա-մ-----ե-- ե- ----լ: Ե_ կ_____ զ____ ե_ հ_____ Ե- կ-ր-ի- զ-ե-տ ե- հ-գ-լ- ------------------------- Ես կարմիր զգեստ եմ հագել: 0
a----an--r-2 a_________ 2 a-s-k-n-e- 2 ------------ atsakanner 2
Eg har ein grøn kjole på meg. Ե- կա--- զ---- -մ -ագ--: Ե_ կ____ զ____ ե_ հ_____ Ե- կ-ն-չ զ-ե-տ ե- հ-գ-լ- ------------------------ Ես կանաչ զգեստ եմ հագել: 0
Y-s----u-t---e-t ye- ha-el Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-p-y- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes kapuyt zgest yem hagel
Eg kjøper ei svart veske. Ես--և պ-յուս----մ գն-ւմ: Ե_ ս_ պ_______ ե_ գ_____ Ե- ս- պ-յ-ւ-ա- ե- գ-ո-մ- ------------------------ Ես սև պայուսակ եմ գնում: 0
Yes---p--t-zgest ye- ha-el Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-p-y- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes kapuyt zgest yem hagel
Eg kjøper ei brun veske. Ես-մ--րագու-- պա-ու--կ եմ -ն---: Ե_ մ_________ պ_______ ե_ գ_____ Ե- մ-խ-ա-ո-յ- պ-յ-ւ-ա- ե- գ-ո-մ- -------------------------------- Ես մոխրագույն պայուսակ եմ գնում: 0
Y---kapuyt--ge-t y-m--a-el Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-p-y- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes kapuyt zgest yem hagel
Eg kjøper ei kvit veske. Ե- սպ-տակ-պ---ւս-կ եմ-գ-ո-մ: Ե_ ս_____ պ_______ ե_ գ_____ Ե- ս-ի-ա- պ-յ-ւ-ա- ե- գ-ո-մ- ---------------------------- Ես սպիտակ պայուսակ եմ գնում: 0
Y-- -a-mi- zges- y-m -agel Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-r-i- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes karmir zgest yem hagel
Eg treng ein ny bil. Ինձ-նո- մ---ն--է--ա-կ--որ: Ի__ ն__ մ_____ է հ________ Ի-ձ ն-ր մ-ք-ն- է հ-ր-ա-ո-: -------------------------- Ինձ նոր մեքենա է հարկավոր: 0
Y-s --------g-----em hag-l Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-r-i- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes karmir zgest yem hagel
Eg treng ein rask bil. Ին--ա--------ն- է հարկ---ր: Ի__ ա___ մ_____ է հ________ Ի-ձ ա-ա- մ-ք-ն- է հ-ր-ա-ո-: --------------------------- Ինձ արագ մեքենա է հարկավոր: 0
Y-s ka-----z-est --m ---el Y__ k_____ z____ y__ h____ Y-s k-r-i- z-e-t y-m h-g-l -------------------------- Yes karmir zgest yem hagel
Eg treng ein komfortabel bil. Ի-- ----արա------ք-ն--------ա---: Ի__ հ_________ մ_____ է հ________ Ի-ձ հ-ր-ա-ա-ե- մ-ք-ն- է հ-ր-ա-ո-: --------------------------------- Ինձ հարմարավետ մեքենա է հարկավոր: 0
Yes----ac-’ z--st-ye- ha--l Y__ k______ z____ y__ h____ Y-s k-n-c-’ z-e-t y-m h-g-l --------------------------- Yes kanach’ zgest yem hagel
Der oppe bur det ei gamal dame. Վ-ր---- -ի -եր --ն է--պ--ւմ: Վ______ մ_ ծ__ կ__ է ա______ Վ-ր-ո-մ մ- ծ-ր կ-ն է ա-ր-ւ-: ---------------------------- Վերևում մի ծեր կին է ապրում: 0
Ye- ka---h’ zges- y---h-g-l Y__ k______ z____ y__ h____ Y-s k-n-c-’ z-e-t y-m h-g-l --------------------------- Yes kanach’ zgest yem hagel
Der oppe bur det ei tjukk dame. Վեր-ու--մի գ-ր -ի- է --րո-մ: Վ______ մ_ գ__ կ__ է ա______ Վ-ր-ո-մ մ- գ-ր կ-ն է ա-ր-ւ-: ---------------------------- Վերևում մի գեր կին է ապրում: 0
Yes-ka--ch’--ges----m -ag-l Y__ k______ z____ y__ h____ Y-s k-n-c-’ z-e-t y-m h-g-l --------------------------- Yes kanach’ zgest yem hagel
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. Վե-և-ւ- -- հ--աքր-րա--ր--ին-է--պ---մ: Վ______ մ_ հ___________ կ__ է ա______ Վ-ր-ո-մ մ- հ-տ-ք-ք-ա-ե- կ-ն է ա-ր-ւ-: ------------------------------------- Վերևում մի հետաքրքրասեր կին է ապրում: 0
Y-----v-payu----y-m-g-um Y__ s__ p______ y__ g___ Y-s s-v p-y-s-k y-m g-u- ------------------------ Yes sev payusak yem gnum
Gjestane våre var hyggelege folk. Մ----յո---ր- -աճ-լ-----դի- ե-: Մ__ հ_______ հ_____ մ_____ ե__ Մ-ր հ-ո-ր-ր- հ-ճ-լ- մ-ր-ի- ե-: ------------------------------ Մեր հյուրերը հաճելի մարդիկ են: 0
Y-s -e--pa-u--k --m g--m Y__ s__ p______ y__ g___ Y-s s-v p-y-s-k y-m g-u- ------------------------ Yes sev payusak yem gnum
Gjestane våre var høflege folk. Մե----ուր-------եհամ-ո-յր -արդի--են: Մ__ հ_______ բ___________ մ_____ ե__ Մ-ր հ-ո-ր-ր- բ-ր-հ-մ-ո-յ- մ-ր-ի- ե-: ------------------------------------ Մեր հյուրերը բարեհամբույր մարդիկ են: 0
Yes --v -ayu-ak-y------m Y__ s__ p______ y__ g___ Y-s s-v p-y-s-k y-m g-u- ------------------------ Yes sev payusak yem gnum
Gjestane våre var interessante folk. Մ-ր--յո--ե-- հ---ք--իր --րդ---ե-: Մ__ հ_______ հ________ մ_____ ե__ Մ-ր հ-ո-ր-ր- հ-տ-ք-ք-ր մ-ր-ի- ե-: --------------------------------- Մեր հյուրերը հետաքրքիր մարդիկ են: 0
Yes---k----u-- p-y-s-k -e- -num Y__ m_________ p______ y__ g___ Y-s m-k-r-g-y- p-y-s-k y-m g-u- ------------------------------- Yes mokhraguyn payusak yem gnum
Eg har snille born. Ես-լ-- -րե---ե- --ն--: Ե_ լ__ ե_______ ո_____ Ե- լ-վ ե-ե-ա-ե- ո-ն-մ- ---------------------- Ես լավ երեխաներ ունեմ: 0
Y--------ag-yn pay-sa- -em--num Y__ m_________ p______ y__ g___ Y-s m-k-r-g-y- p-y-s-k y-m g-u- ------------------------------- Yes mokhraguyn payusak yem gnum
Men naboane har frekke born. Բա-- --րևա---ր--ա-հն-զանդ երեխ-ներ-ո-ն--: Բ___ հ_________ ա________ ե_______ ո_____ Բ-յ- հ-ր-ա-ն-ր- ա-հ-ա-ա-դ ե-ե-ա-ե- ո-ն-ն- ----------------------------------------- Բայց հարևանները անհնազանդ երեխաներ ունեն: 0
Y-- mokhrag--n pa-usak--em --um Y__ m_________ p______ y__ g___ Y-s m-k-r-g-y- p-y-s-k y-m g-u- ------------------------------- Yes mokhraguyn payusak yem gnum
Er borna dine lydige? Ձե- ----ա--ր- խ----խ---: Ձ__ ե________ խ_____ ե__ Ձ-ր ե-ե-ա-ե-ը խ-զ-՞- ե-: ------------------------ Ձեր երեխաները խիզա՞խ են: 0
Y-s-spita--pa--sa--y-m-gn-m Y__ s_____ p______ y__ g___ Y-s s-i-a- p-y-s-k y-m g-u- --------------------------- Yes spitak payusak yem gnum

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...