Ordliste

nn Adjektiv 2   »   el Επίθετα 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [εβδομήντα εννέα]

79 [ebdomḗnta ennéa]

Επίθετα 2

Epítheta 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Greek Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Φ-ράω---α-μ--- φόρ-μα. Φ____ έ__ μ___ φ______ Φ-ρ-ω έ-α μ-λ- φ-ρ-μ-. ---------------------- Φοράω ένα μπλε φόρεμα. 0
E-íthe-a-2 E_______ 2 E-í-h-t- 2 ---------- Epítheta 2
Eg har ein raud kjole på meg. Φορ-ω -ν--κ-κ-ινο ----μα. Φ____ έ__ κ______ φ______ Φ-ρ-ω έ-α κ-κ-ι-ο φ-ρ-μ-. ------------------------- Φοράω ένα κόκκινο φόρεμα. 0
E---h--a-2 E_______ 2 E-í-h-t- 2 ---------- Epítheta 2
Eg har ein grøn kjole på meg. Φ---ω-ένα πρ--ινο -όρ---. Φ____ έ__ π______ φ______ Φ-ρ-ω έ-α π-ά-ι-ο φ-ρ-μ-. ------------------------- Φοράω ένα πράσινο φόρεμα. 0
P------é-a--ple phóre--. P_____ é__ m___ p_______ P-o-á- é-a m-l- p-ó-e-a- ------------------------ Phoráō éna mple phórema.
Eg kjøper ei svart veske. Αγο-άζω-μ---μα-ρη τσ-ν-α. Α______ μ__ μ____ τ______ Α-ο-ά-ω μ-α μ-ύ-η τ-ά-τ-. ------------------------- Αγοράζω μία μαύρη τσάντα. 0
P-or-------mple phór-m-. P_____ é__ m___ p_______ P-o-á- é-a m-l- p-ó-e-a- ------------------------ Phoráō éna mple phórema.
Eg kjøper ei brun veske. Α-ο-άζ--μί-----έ-τ-ά-τ-. Α______ μ__ κ___ τ______ Α-ο-ά-ω μ-α κ-φ- τ-ά-τ-. ------------------------ Αγοράζω μία καφέ τσάντα. 0
Pho--- -n--mple -h-rema. P_____ é__ m___ p_______ P-o-á- é-a m-l- p-ó-e-a- ------------------------ Phoráō éna mple phórema.
Eg kjøper ei kvit veske. Α--ρά-ω-μία --υ-ή--σ----. Α______ μ__ λ____ τ______ Α-ο-ά-ω μ-α λ-υ-ή τ-ά-τ-. ------------------------- Αγοράζω μία λευκή τσάντα. 0
Ph---ō--n--kó-k-no-p-ó--ma. P_____ é__ k______ p_______ P-o-á- é-a k-k-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna kókkino phórema.
Eg treng ein ny bil. Χ------μ-ι -να -α-ν---γι- -υ-οκ-ν-το. Χ_________ έ__ κ_________ α__________ Χ-ε-ά-ο-α- έ-α κ-ι-ο-ρ-ι- α-τ-κ-ν-τ-. ------------------------------------- Χρειάζομαι ένα καινούργιο αυτοκίνητο. 0
Ph-r-- én---ókkino-phór-m-. P_____ é__ k______ p_______ P-o-á- é-a k-k-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna kókkino phórema.
Eg treng ein rask bil. Χρε--ζ---ι--ν- γ-ή-ο---α----ίν--ο. Χ_________ έ__ γ______ α__________ Χ-ε-ά-ο-α- έ-α γ-ή-ο-ο α-τ-κ-ν-τ-. ---------------------------------- Χρειάζομαι ένα γρήγορο αυτοκίνητο. 0
P---áō é---------- --ó-em-. P_____ é__ k______ p_______ P-o-á- é-a k-k-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna kókkino phórema.
Eg treng ein komfortabel bil. Χρ--ά-ομαι --- άν-τ--αυτο-ίν-τ-. Χ_________ έ__ ά____ α__________ Χ-ε-ά-ο-α- έ-α ά-ε-ο α-τ-κ-ν-τ-. -------------------------------- Χρειάζομαι ένα άνετο αυτοκίνητο. 0
P--ráō-én- -rá-i-o --ó--ma. P_____ é__ p______ p_______ P-o-á- é-a p-á-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna prásino phórema.
Der oppe bur det ei gamal dame. Ε----π-ν- --ν-ι--ί- --γ-λη-γυναί--. Ε___ π___ μ____ μ__ μ_____ γ_______ Ε-ε- π-ν- μ-ν-ι μ-α μ-γ-λ- γ-ν-ί-α- ----------------------------------- Εκεί πάνω μένει μία μεγάλη γυναίκα. 0
Ph-rá--é---p---ino phórem-. P_____ é__ p______ p_______ P-o-á- é-a p-á-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna prásino phórema.
Der oppe bur det ei tjukk dame. Ε-ε---ά-ω-μ-----μία-χ--τρ- γ-ν-ί--. Ε___ π___ μ____ μ__ χ_____ γ_______ Ε-ε- π-ν- μ-ν-ι μ-α χ-ν-ρ- γ-ν-ί-α- ----------------------------------- Εκεί πάνω μένει μία χοντρή γυναίκα. 0
P----- -n- -rá---o-ph-rem-. P_____ é__ p______ p_______ P-o-á- é-a p-á-i-o p-ó-e-a- --------------------------- Phoráō éna prásino phórema.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. Εκ-ί κά-ω-μέ-ει---- περίεργ- -------. Ε___ κ___ μ____ μ__ π_______ γ_______ Ε-ε- κ-τ- μ-ν-ι μ-α π-ρ-ε-γ- γ-ν-ί-α- ------------------------------------- Εκεί κάτω μένει μία περίεργη γυναίκα. 0
A----zō ----maúr- t-á--a. A______ m__ m____ t______ A-o-á-ō m-a m-ú-ē t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía maúrē tsánta.
Gjestane våre var hyggelege folk. Ο--κ-λε-μένοι-μα- -τα- -υμ--θητικο---------ι. Ο_ κ_________ μ__ ή___ σ___________ ά________ Ο- κ-λ-σ-έ-ο- μ-ς ή-α- σ-μ-α-η-ι-ο- ά-θ-ω-ο-. --------------------------------------------- Οι καλεσμένοι μας ήταν συμπαθητικοί άνθρωποι. 0
A-or--- --a-m-úrē --ánt-. A______ m__ m____ t______ A-o-á-ō m-a m-ú-ē t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía maúrē tsánta.
Gjestane våre var høflege folk. Οι καλ-σμ-νο- -α--ή--- -υγ-ν--οί --θρωπ-ι. Ο_ κ_________ μ__ ή___ ε________ ά________ Ο- κ-λ-σ-έ-ο- μ-ς ή-α- ε-γ-ν-κ-ί ά-θ-ω-ο-. ------------------------------------------ Οι καλεσμένοι μας ήταν ευγενικοί άνθρωποι. 0
A---á-ō --a-m-úrē -sánta. A______ m__ m____ t______ A-o-á-ō m-a m-ú-ē t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía maúrē tsánta.
Gjestane våre var interessante folk. Ο----λεσμέ--ι -ας ήτ---εν-ι---ρο-τ-ς-άνθρ--οι. Ο_ κ_________ μ__ ή___ ε____________ ά________ Ο- κ-λ-σ-έ-ο- μ-ς ή-α- ε-δ-α-έ-ο-τ-ς ά-θ-ω-ο-. ---------------------------------------------- Οι καλεσμένοι μας ήταν ενδιαφέροντες άνθρωποι. 0
A--ráz--mí- -a-hé t-á---. A______ m__ k____ t______ A-o-á-ō m-a k-p-é t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía kaphé tsánta.
Eg har snille born. Έχ- -γαπ--ά--αιδι-. Έ__ α______ π______ Έ-ω α-α-η-ά π-ι-ι-. ------------------- Έχω αγαπητά παιδιά. 0
Ag-rá----í--k-phé ts-n-a. A______ m__ k____ t______ A-o-á-ō m-a k-p-é t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía kaphé tsánta.
Men naboane har frekke born. Οι----τ-νε- ό----έ---- -υθά-- π---ιά. Ο_ γ_______ ό___ έ____ α_____ π______ Ο- γ-ί-ο-ε- ό-ω- έ-ο-ν α-θ-δ- π-ι-ι-. ------------------------------------- Οι γείτονες όμως έχουν αυθάδη παιδιά. 0
A--rá-ō --a ka-hé-t--nt-. A______ m__ k____ t______ A-o-á-ō m-a k-p-é t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía kaphé tsánta.
Er borna dine lydige? Τα-π-ιδ-ά -ας ε---ι -ρ-ν---; Τ_ π_____ σ__ ε____ φ_______ Τ- π-ι-ι- σ-ς ε-ν-ι φ-ό-ι-α- ---------------------------- Τα παιδιά σας είναι φρόνιμα; 0
Ago-á-- --a--eu-ḗ-ts-n-a. A______ m__ l____ t______ A-o-á-ō m-a l-u-ḗ t-á-t-. ------------------------- Agorázō mía leukḗ tsánta.

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...