Ordliste

nn I går – i dag – i morgon   »   el Χθες – σήμερα – αύριο

10 [ti]

I går – i dag – i morgon

I går – i dag – i morgon

10 [δέκα]

10 [déka]

Χθες – σήμερα – αύριο

Chthes – sḗmera – aúrio

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Greek Spel Meir
I går var det laurdag. Χ-ες---αν--------. Χ___ ή___ Σ_______ Χ-ε- ή-α- Σ-β-α-ο- ------------------ Χθες ήταν Σάββατο. 0
Cht-es-ḗt---S-b----. C_____ ḗ___ S_______ C-t-e- ḗ-a- S-b-a-o- -------------------- Chthes ḗtan Sábbato.
I går var eg på kino. Χθ-- -----σιν--ά. Χ___ π___ σ______ Χ-ε- π-γ- σ-ν-μ-. ----------------- Χθες πήγα σινεμά. 0
C-th-s-pḗga---nem-. C_____ p___ s______ C-t-e- p-g- s-n-m-. ------------------- Chthes pḗga sinemá.
Filmen var interessant. Η---ι--- -τ-ν--ν-ιαφέ--υ--. Η τ_____ ή___ ε____________ Η τ-ι-ί- ή-α- ε-δ-α-έ-ο-σ-. --------------------------- Η ταινία ήταν ενδιαφέρουσα. 0
Ē-tain-a ḗ-a---ndiap--rous-. Ē t_____ ḗ___ e_____________ Ē t-i-í- ḗ-a- e-d-a-h-r-u-a- ---------------------------- Ē tainía ḗtan endiaphérousa.
I dag er det sundag. Σή--ρα ----ι--υ-ιακ-. Σ_____ ε____ Κ_______ Σ-μ-ρ- ε-ν-ι Κ-ρ-α-ή- --------------------- Σήμερα είναι Κυριακή. 0
Sḗ-era-eí-a- K--ia--. S_____ e____ K_______ S-m-r- e-n-i K-r-a-ḗ- --------------------- Sḗmera eínai Kyriakḗ.
I dag arbeider eg ikkje. Σ--ε-- δ---δ---ε-ω. Σ_____ δ__ δ_______ Σ-μ-ρ- δ-ν δ-υ-ε-ω- ------------------- Σήμερα δεν δουλεύω. 0
S-mera den-dou--úō. S_____ d__ d_______ S-m-r- d-n d-u-e-ō- ------------------- Sḗmera den douleúō.
Eg er heime. Θ- μ--ν- σ-ο -π-τι. Θ_ μ____ σ__ σ_____ Θ- μ-ί-ω σ-ο σ-ί-ι- ------------------- Θα μείνω στο σπίτι. 0
T-a me--ō s---s--t-. T__ m____ s__ s_____ T-a m-í-ō s-o s-í-i- -------------------- Tha meínō sto spíti.
I morgon er det måndag. Αύριο-ε-ναι -ευτ-ρ-. Α____ ε____ Δ_______ Α-ρ-ο ε-ν-ι Δ-υ-έ-α- -------------------- Αύριο είναι Δευτέρα. 0
A--io-----i -euté-a. A____ e____ D_______ A-r-o e-n-i D-u-é-a- -------------------- Aúrio eínai Deutéra.
I morgon skal eg på jobb att. Αύ-ιο -ουλ--ω--άλι. Α____ δ______ π____ Α-ρ-ο δ-υ-ε-ω π-λ-. ------------------- Αύριο δουλεύω πάλι. 0
Aú-i- do-leú- pá--. A____ d______ p____ A-r-o d-u-e-ō p-l-. ------------------- Aúrio douleúō páli.
Eg jobbar på eit kontor. Δο----- -τ- -ρ--ε--. Δ______ σ__ γ_______ Δ-υ-ε-ω σ-ο γ-α-ε-ο- -------------------- Δουλεύω στο γραφείο. 0
D----úō --- gr-p-eío. D______ s__ g________ D-u-e-ō s-o g-a-h-í-. --------------------- Douleúō sto grapheío.
Kven er det? Πο--- είν-- α---ς; Π____ ε____ α_____ Π-ι-ς ε-ν-ι α-τ-ς- ------------------ Ποιος είναι αυτός; 0
Poi---eín---au-ó-? P____ e____ a_____ P-i-s e-n-i a-t-s- ------------------ Poios eínai autós?
Det er Peter. Α-τός--ί--ι-- Π-τερ. Α____ ε____ ο Π_____ Α-τ-ς ε-ν-ι ο Π-τ-ρ- -------------------- Αυτός είναι ο Πέτερ. 0
A---s ---ai --Pé---. A____ e____ o P_____ A-t-s e-n-i o P-t-r- -------------------- Autós eínai o Péter.
Peter er student. Ο Πέ--- -ίν---φο-τη--ς. Ο Π____ ε____ φ________ Ο Π-τ-ρ ε-ν-ι φ-ι-η-ή-. ----------------------- Ο Πέτερ είναι φοιτητής. 0
O-----r e--------itē--s. O P____ e____ p_________ O P-t-r e-n-i p-o-t-t-s- ------------------------ O Péter eínai phoitētḗs.
Kven er det? Π-ια -ί--- α--ή; Π___ ε____ α____ Π-ι- ε-ν-ι α-τ-; ---------------- Ποια είναι αυτή; 0
Po-a e-na---utḗ? P___ e____ a____ P-i- e-n-i a-t-? ---------------- Poia eínai autḗ?
Det er Martha. Αυτή -ί-α- - -ά-τα. Α___ ε____ η Μ_____ Α-τ- ε-ν-ι η Μ-ρ-α- ------------------- Αυτή είναι η Μάρτα. 0
Au-ḗ eí--i ē Má-t-. A___ e____ ē M_____ A-t- e-n-i ē M-r-a- ------------------- Autḗ eínai ē Márta.
Martha er sekretær. Η---ρτ- --να- γ---μα-έ-ς. Η Μ____ ε____ γ__________ Η Μ-ρ-α ε-ν-ι γ-α-μ-τ-α-. ------------------------- Η Μάρτα είναι γραμματέας. 0
Ē M--t- ----- ----ma----. Ē M____ e____ g__________ Ē M-r-a e-n-i g-a-m-t-a-. ------------------------- Ē Márta eínai grammatéas.
Peter og Martha er vener. Ο Πέτε--κα----Μ---α -ίναι---λ-ι. Ο Π____ κ__ η Μ____ ε____ φ_____ Ο Π-τ-ρ κ-ι η Μ-ρ-α ε-ν-ι φ-λ-ι- -------------------------------- Ο Πέτερ και η Μάρτα είναι φίλοι. 0
O Péte--ka- ē-M-r---eí--i-p----i. O P____ k__ ē M____ e____ p______ O P-t-r k-i ē M-r-a e-n-i p-í-o-. --------------------------------- O Péter kai ē Márta eínai phíloi.
Peter er venen til Martha. Ο Π-τ-ρ-εί--ι --φ-λο--τ---Μ--τα. Ο Π____ ε____ ο φ____ τ__ Μ_____ Ο Π-τ-ρ ε-ν-ι ο φ-λ-ς τ-ς Μ-ρ-α- -------------------------------- Ο Πέτερ είναι ο φίλος της Μάρτα. 0
O-P---- ----i-- -híl-s tēs Má-t-. O P____ e____ o p_____ t__ M_____ O P-t-r e-n-i o p-í-o- t-s M-r-a- --------------------------------- O Péter eínai o phílos tēs Márta.
Martha er venninna til Peter. Η -ά--------ι η-φ--η τ---Πέ--ρ. Η Μ____ ε____ η φ___ τ__ Π_____ Η Μ-ρ-α ε-ν-ι η φ-λ- τ-υ Π-τ-ρ- ------------------------------- Η Μάρτα είναι η φίλη του Πέτερ. 0
Ē--á--a----a- ---h-l- -ou--é-e-. Ē M____ e____ ē p____ t__ P_____ Ē M-r-a e-n-i ē p-í-ē t-u P-t-r- -------------------------------- Ē Márta eínai ē phílē tou Péter.

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!