Ordliste

nn Spørsmål - fortid 2   »   hy հարցեր անցյալում 2

86 [åttiseks]

Spørsmål - fortid 2

Spørsmål - fortid 2

86 [ութանասունվեց]

86 [ut’anasunvets’]

հարցեր անցյալում 2

harts’yer ants’yalum 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Kva slips brukte du? Ո՞ր փո---պն էի--կրել: Ո__ փ______ է__ կ____ Ո-ր փ-ղ-ա-ն է-ր կ-ե-: --------------------- Ո՞ր փողկապն էիր կրել: 0
h-rt----r---t-----u--2 h________ a_________ 2 h-r-s-y-r a-t-’-a-u- 2 ---------------------- harts’yer ants’yalum 2
Kva bil køyrde du? Ո՞- -եքենան ես -նել: Ո__ մ______ ե_ գ____ Ո-ր մ-ք-ն-ն ե- գ-ե-: -------------------- Ո՞ր մեքենան ես գնել: 0
h-rt-’y-r an-s’---um 2 h________ a_________ 2 h-r-s-y-r a-t-’-a-u- 2 ---------------------- harts’yer ants’yalum 2
Kva avis abonnerte du på? Ո-- թ-----ես-բա-անոր--գ-վ-լ: Ո__ թ____ ե_ բ______________ Ո-ր թ-ր-ն ե- բ-ժ-ն-ր-ա-ր-ե-: ---------------------------- Ո՞ր թերթն ես բաժանորդագրվել: 0
VO՞r ----g--ap- ei- ---l V___ p_________ e__ k___ V-՞- p-v-g-k-p- e-r k-e- ------------------------ VO՞r p’voghkapn eir krel
Kven såg du? Ո--մ ե--տե-ել: Ո___ ե_ տ_____ Ո-՞- ե- տ-ս-լ- -------------- ՈՒ՞մ եք տեսել: 0
V-՞- -’vogh--pn---r-krel V___ p_________ e__ k___ V-՞- p-v-g-k-p- e-r k-e- ------------------------ VO՞r p’voghkapn eir krel
Kven trefte du? Ո-՞- -- -ա--ի-ե-: Ո___ ե_ հ________ Ո-՞- ե- հ-ն-ի-ե-: ----------------- ՈՒ՞մ եք հանդիպել: 0
VO-r-p-vo------ ----krel V___ p_________ e__ k___ V-՞- p-v-g-k-p- e-r k-e- ------------------------ VO՞r p’voghkapn eir krel
Kven kjente du att? ՈՒ-մ--ք-ճ-ն-չել: Ո___ ե_ ճ_______ Ո-՞- ե- ճ-ն-չ-լ- ---------------- ՈՒ՞մ եք ճանաչել: 0
VO՞--m--’-e--n---s-gnel V___ m________ y__ g___ V-՞- m-k-y-n-n y-s g-e- ----------------------- VO՞r mek’yenan yes gnel
Når sto du opp? Քա--սի----ք -ե---ցե-: Ք_______ ե_ վ________ Ք-ն-ս-՞- ե- վ-ր-ա-ե-: --------------------- Քանիսի՞ն եք վերկացել: 0
V-՞--m-k’y--an ye- --el V___ m________ y__ g___ V-՞- m-k-y-n-n y-s g-e- ----------------------- VO՞r mek’yenan yes gnel
Når begynte du? Ե՞---եք սկ---: Ե___ ե_ ս_____ Ե-ր- ե- ս-ս-լ- -------------- Ե՞րբ եք սկսել: 0
V----m-k-ye-an---s gn-l V___ m________ y__ g___ V-՞- m-k-y-n-n y-s g-e- ----------------------- VO՞r mek’yenan yes gnel
Når slutta du? Ե-րբ եք-վե--ա----: Ե___ ե_ վ_________ Ե-ր- ե- վ-ր-ա-ր-լ- ------------------ Ե՞րբ եք վերջացրել: 0
VO-- ---e---- -e--ba-ha----ag--el V___ t_______ y__ b______________ V-՞- t-y-r-’- y-s b-z-a-o-d-g-v-l --------------------------------- VO՞r t’yert’n yes bazhanordagrvel
Kvifor vakna du? Ի----՞ -ք-ա--նաց-լ: Ի_____ ե_ ա________ Ի-չ-ւ- ե- ա-թ-ա-ե-: ------------------- Ինչու՞ եք արթնացել: 0
V-՞r-t-ye--’n-ye--ba-han-r-a---el V___ t_______ y__ b______________ V-՞- t-y-r-’- y-s b-z-a-o-d-g-v-l --------------------------------- VO՞r t’yert’n yes bazhanordagrvel
Kvifor vart du lærar? Ի--ու- եք --ս---իչ--ա----: Ի_____ ե_ ո_______ դ______ Ի-չ-ւ- ե- ո-ս-ւ-ի- դ-ր-ե-: -------------------------- Ինչու՞ եք ուսուցիչ դարձել: 0
V-՞r-t’yer--n y-----z-ano---g--el V___ t_______ y__ b______________ V-՞- t-y-r-’- y-s b-z-a-o-d-g-v-l --------------------------------- VO՞r t’yert’n yes bazhanordagrvel
Kvifor tok du drosje? Ի-չո-- եք տաք-ի-վա-ձ-լ: Ի_____ ե_ տ____ վ______ Ի-չ-ւ- ե- տ-ք-ի վ-ր-ե-: ----------------------- Ինչու՞ եք տաքսի վարձել: 0
U՞- y-k’---sel U__ y___ t____ U-m y-k- t-s-l -------------- U՞m yek’ tesel
Kvar kom du frå? Ո---ղի՞ց -ք-եկել: Ո_______ ե_ ե____ Ո-տ-ղ-՞- ե- ե-ե-: ----------------- Որտեղի՞ց եք եկել: 0
U-- ---- -es-l U__ y___ t____ U-m y-k- t-s-l -------------- U՞m yek’ tesel
Kvar gjekk du? Ո----եք--նացել: Ո___ ե_ գ______ Ո-՞- ե- գ-ա-ե-: --------------- ՈՒ՞ր եք գնացել: 0
U՞m--e-’-tes-l U__ y___ t____ U-m y-k- t-s-l -------------- U՞m yek’ tesel
Kvar har du vore? Որ---ղ -- -ղ-լ: Ո_____ ե_ ե____ Ո-տ-՞- ե- ե-ե-: --------------- Որտե՞ղ եք եղել: 0
U-- -e-’---n--p-l U__ y___ h_______ U-m y-k- h-n-i-e- ----------------- U՞m yek’ handipel
Kven hjelpte du? ՈՒ՞- ----գ-ել: Ո___ ե_ օ_____ Ո-՞- ե- օ-ն-լ- -------------- ՈՒ՞մ եք օգնել: 0
U-m-y-k’-ha--ip-l U__ y___ h_______ U-m y-k- h-n-i-e- ----------------- U՞m yek’ handipel
Kven skreiv du til? ՈՒ՞---- -ր--: Ո___ ե_ գ____ Ո-՞- ե- գ-ե-: ------------- ՈՒ՞մ եք գրել: 0
U՞m y-k’-ha-di-el U__ y___ h_______ U-m y-k- h-n-i-e- ----------------- U՞m yek’ handipel
Kven svara du? Ո-՞մ----պ----խ-ն-լ: Ո___ ե_ պ__________ Ո-՞- ե- պ-տ-ս-ա-ե-: ------------------- ՈՒ՞մ եք պատասխանել: 0
U---ye-- chana---y-l U__ y___ c__________ U-m y-k- c-a-a-h-y-l -------------------- U՞m yek’ chanach’yel

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...